I et rotete tegnestudio på loftet hjemme, hvor hun knapt kan stå oppreist, omsetter månedens illustratør barndomsminner til fargerike bildebøker.
– Hvorfor tegner du?
– Som mange sluttet jeg å tegne i tenårene, og 20-årene studerte jeg alt annet. Jeg ble journalist og skulle få en “ordentlig” jobb. Men trangen til å tegne tvang seg frem igjen, og det endte meg at jeg sa opp en fast jobb for å starte på Kunsthøgskolen. Når jeg tegner får jeg en god følelse av at det er dette jeg skal gjøre. Jeg mister tid og sted, og er latterlig utholdende, kan holde på i evigheter. Det kjennes bare meningsfylt å lage bilder av hvordan verden er og bør være. Men jeg måtte bli voksen før jeg turte å innse at det var mulig å leve av det.
– Kan du si litt om hvordan du jobber?
– Noe av det morsomste jeg vet er å se andre illustratørers prosess, for det virker som om alle har sin helt egne måte å jobbe på. Så når jeg føler at min prosess er rotete, og at jeg halvparten av tida ikke aner hva jeg driver med, så tenker jeg at jeg sannsynligvis er på rett spor. Haha!
– Jeg både skriver og illustrerer mine egne bøker, så jeg vet lite om å illustrere for andre, men når jeg gjør en barnebok så brygges ideen eller plottet alltid i forkant av selve tegningen, det kommer nok fra min bakgrunn som journalist. Jeg starter raskt å tegne hovedkarakteren og miljøet rundt, for å se om det blir slik jeg har tenkt. Jeg er en gammel tante, og en uhelbredelig papir-elsker, så jeg jobber fortsatt analogt. Skissebok, fargeblyanter, maling og pastellkritt. Når jeg har hovedkarakteren i boks tar jeg en prat med redaktøren min for å høre om forlaget tenner på ideen. Derfra jobber jeg ut et storyboard, en visuell grovskisse over sidene i boken, som igjen godkjennes av forlaget. Rent teknisk jobber jeg ofte med et grunnlag av maling (gouache eller aquarell), og tegner oppå. Jeg liker merkene blyanten gir, og skraveringer, og jeg liker å smøre tjukt på av tegneblyanter, kritt og pasteller. Jo mer struktur, jo bedre!
– Hvordan jobber du med bevegelse i dine illustrasjoner?
– Å få liv og bevegelse i illustrasjonene mine er et mål som konstant beveger seg foran meg, synes jeg. Det er noe jeg kontinuerlig prøver å oppnå mer av. Jeg har funnet noen teknikker som hjelper, som blind-tegning, eller å tegne “halvblind”. At jeg unngår å se på papiret store deler av tiden – det er en befriende øvelse. Jeg jobber også med å motstå trangen til å perfeksjonere, og bare la små “happy accidents” være der. Og det er enda vanskeligere i Procreate og Photoshop, hvor jeg har uendelige muligheter for å korrigere. Jeg synes jeg får mer liv i illustrasjonene hvis jeg ikke tenker så mye. Det er lett å overtenke, og da blir det aldri bra.
– Du tilbyr også kurs i barnebokillustrasjon, hvilke råd vil du gi til vordende illustratører?
– Ja, kurset «Bli barnebokillustratør» er online-kurset jeg skulle ønske jeg hadde da jeg var fersk.
– Råd, ja! Skal vi se: 1. Bestem deg for en nisje (barnebokillustrasjon, redaksjonell illustrasjon, reklame), og skreddersy portfolioen din til den. 2. Du trenger ikke kunstutdannelse, men ingen magisk tegne-fe kommer og oppdager deg, så du er din egen lykkes fe! Altså, du må gjøre jobben selv! 3. Tegning er ferskvare, jobb inn en daglig skissebok-vane. 4. Og sist men ikke minst, ikke sammenlikn deg med andre (lettere sagt enn gjort), men bruk tid på å finne din strek og vis frem raringen i deg!
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Akkurat nå fryder jeg meg over å ha startet på en ny bildebok, der tema er veldig nært og viktig for meg. Det blir en bok om de små skolestartene som ikke passer helt inn i kakeformen. Men jeg er for tiden underlagt en veldig krevende sjef (en halvannet år gammel baby), så arbeidsforholdene er vanskelige i mammaperm. Jeg driver også «Bli barnebokillustratør»-kurset mitt, og sørger for at studentene der trives og tegner så svetten renner.
– Hvor finner du inspirasjon?
– Jeg får mange ideer fra egne barndomsminner. Mine egne tre barn er også utømmelige kilder. Måten de oppfører seg på, og rare ting de sier. Jeg kan begynne på en bok for å dekke et gap, altså å lage boka jeg skulle ønske fantes. Men jeg prøver først og fremst å underholde meg selv mens jeg tegner. Denne jobben skal først og fremst være morsomt, og bøkene skal underholde barn (og voksne). De trenger ikke – etter min mening – å ha stor moralsk visdom skjult i tematikken. Vi trenger flere norske barnebøker som tør å være fri for etikk og læring, jeg heier på mer fantasi og fjas!
– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra barndommen?
– Å ja, hvor skal jeg begynne? To bøker jeg ennå kan fremkalle helt detaljerte bilder fra er Kari Grossmanns Godterijakten, og Troll-gutter av Rolf Lidberg. Hjemme hos oss ble det også lest mye Albert Åberg. Og selv om ikke Roald Dahls bøker kan defineres som bildebøker, har Quentin Blakes illustrasjoner fra Mathilda, SVK og Heksene en helt spesielt plass hos meg.
Les mer om Maria Lillebo på marialillebo.com eller på instagram.