Den første fortellingen om Teskjekjerringa ble publisert i Kooperatøren i 1954. Kooperatøren var et medlemsblad for Samvirkelagene, hvor Alf Prøysen skrev og selv illustrerte de første historiene. I 1955 brukte han fortellingene om Teskjekjerringa i Barnetimen for de minste for første gang.
Bøkene om Teskjekjerringa består av enkeltfortellinger. I alle fortellingene blir kjerringa lita som ei teskje, gjerne når hun har det som travlest eller er i en vrien situasjon.
Som lita har Teskjekjerringa evnen til å kommunisere med dyr, men ellerser verden som den pleier å være, med alle sine praktiske gjøremål. Andre voksne, inkludert mannen hennes, har vanskelig for å akseptere det de ser, så Teskjekjerringa blir nødt til å stole på dyra og på unger hun møter.
Ungene har ingen problemer med å akseptere den lille dama. Dyrene er ikke alltid vennligsinnede i utgangspunktet, men med kløkt og klokskap får hun dem over på sin side. Sammen med dyra og ungene får hun gjort alt hun har satt seg fore; og plutselig blir hun stor igjen.