Av Lina Undrum Mariussen
Bredt for barn på bokmessa
Det barnelitterære programmet var både variert og synlig under den 25. bok- og biblioteksmessa i Gøteborg 24.–27. september 2009.
På messas første plan, hvor blant annet forlag, organisasjoner og bibliotek hadde sine utstillinger, fant man Nallescenen, Barnens Torg, røde puter, leker, ballonger og selvfølgelig: bøker.
Blant større norske forlag som Gyldendal, Cappelen Damm og Aschehoug, hadde også forlaget Magikon med Svein Størksen funnet veien til Gøteborg, og presenterte sine bildebøker på messa.
De mange scenene bød på opplesninger av barnebokforfattere,
med både voksne og barn som lydhørt publikum.
Alvoret i barnelitteraturen
Seminarprogrammene stilte i stor grad spørsmål om utfordringer i barnelitteraturen, som seminaret «Hur skriver man om kniviga saker för barn?». Sorg, skrekk og skilsmisse var blant de mange temaene som sto på dagsorden.
De fleste forfatterne konkluderte med at barn ofte er både usentimentale og tøffe og tåler mer enn voksne tror, mens voksne på sin side har en evne til å problematisere. Da forfatter Monica Vikström-Jokela satte seg ned med sitt manus om sorg og savn fra et barns perspektiv, var hun redd for at det ble for tøft for barn å lese om: «Jag minns at jag tänkte: «Kan jag skriva om detta? Tenk om jag gör någon illa?»
Redd for å skake barn er visstnok også amerikanerne, nærmere bestemt når det kommer til sex, ifølge panelet under seminaret «Sexualitet i barnböcker – finns det?». Dette temaet er ikke velkomment i alle land, til tross for at det blir behandla i bokform på en fin og enkel måte. 
«Man får ha lite kul också»
Hans musikalske og litterære innflytelse på flere generasjoner av svenske barn var merkbar da han fikk hele salen, hvor publikum hadde en gjennomsnittsalder på rundt 50, til å synge «Her dansar Herr Gurka» med stor innlevelse.
Hellsing har vært viktig også for barnelitteraturen i Norge, ved å bringe nonsenspoesien fra England til Norden, og inspirere forfattere til å skrive morovers for barn. Han oversatte Inger Hagerups Så rart til svensk i 1952, og allerede på 40-tallet fikk han barneviser inn i skoleverket, på ei tid da dette ennå ikke var vanlig.
«Man får ha lite kul också», sa Hellsing, som mente at musikk er viktig for barns lek og rytmeutvikling – barn skal ha det moro, ikke sitte og pugge fra de er små. Meget bestemt erklærte han at «Alle barn burde kunne 100 sanger og morovers og regler før de begynner på skolen – minst!»
Prinsesser og bæsjeraketter
Forlaget Natur og Kultur utlyste i fjor en bildebokkonkurranse hvor tre nyskrevne bildeboktekster ble lagt ut på nettet, og illustratører sto fritt til å velge blant dem og sende inn sine illustrasjoner. Responsen var overveldende: over 400 bidrag kom inn, de fleste på et svært høyt kunstnerisk nivå.
Under seminarprogrammet «Vinnande illustrationer» ble de tre vinnerne og bøkene deres presentert for første gang, og illustrasjonene vist for publikum på storskjerm. Det var Thomas Fröhling, Emma Virke og Joanna Hellgren som til slutt trakk det lengste strået, og fikk illustrere ferdig henholdsvis Petter Lidbecks bok Den fina prinsessan, Eva Lindströms Mops og Moni Nilssons Lova! sa Smulan.
Illustratørene ble invitert opp på scenen for å forklare hvordan de tenkte da de sto overfor oppgaven å velge stil, teknikk og det vanskeligste av alt: Hur ser dom egentligen ut, karaktärerna?
Eva Lindströms Mops er ikke er en ekte mops, men i alle fall en langhåret hund. En dag de to barna passer Mops, havner hunden i vannet! De to unge hundepassere er i villrede, men finner ut at de skal redde situasjonen ved å frisere Mops med hårføner. Det ender med at pelsen får et helt nytt utseende!
Illustratør Emma Virke er glad i å jobbe med collage, og kom på ideen å scanne inn ullgarn for å jobbe med strukturen på hundepelsen. Resultatet ble både rosa og fluffy. «Jeg scanna til og med inn bløtt garn, for å lage en synlig effekt med forskjell mellom tørr og bløt hund!» fortalte Virke.
Joanna Hellgren har valgt en mer realistisk strek da hun tegnet Moni Nilssons hovedperson Smulan og hennes familie. Lille Smulan er ei sterk og stridig jente som ikke alltid bare er snill.
Hellgren oppgir blant annet Elsa Beskow og Mona Lisa-bilder som inspirasjonskilder. I denne boka er Mona Lisa en hest!
Juryen i Natur & Kultur hadde uten tvil en morsom men også vanskelig oppgave i å velge blant alle innkomne bidrag. Publikum fikk se eksempler på illustrasjonene, både av vinnerne og av dem som ikke nådde helt opp. Bifallende sukk som «oj, vad vackert!» og høye latterbrøl fylte salen da ulike versjoner av proppmette prinsesser og en nyfrisert Mops gled over lerretet. For ikke å snakke om hvordan en moderne far ser ut i 2009 – Smulans pappa fikk høyst ulike gestalter i de innkomne bidragene.
Petter Lidbecks historie om Den fina prinsessan ga illustratørene tøffe utfordringer. Boka handler om ei prinsesse som er så fin at hun aldri går på do, unntatt når hun går i søvne. Ei natt gjemmer en fotograf seg på det kongelige toalettet, og avdekker prinsessas mindre fine sider: neste dag er sjokkbildene fra slottet bretta utover i landets aviser.
Her ble boksidene fylt av bæsjeklatter på langs og på tvers, ettersom toalettuhellet til prinsessa ender i «brun gegga» som dekker hele slottet. Følgende setning gjorde stor suksess hos det voksne messepublikumet: «I nästa ögonblick for prinsessan i väg som en bajsraket.»
Det er en underdrivelse å si at illustratørene hadde møtt oppgaven på ytterst varierte og fantasifulle måter.
Utgivelsesansvarlig i Natur & Kultur, Catharina Wrååk, håper det store illustrasjonsmaterialet forlaget nå har liggende, kan komme til nytte en dag. «Tenk om noen får lyst til å skrive doktoravhandling om hvor ulike måter man kan illustrere en tekst på. Da har vi over 400 ulike bidrag liggende hos oss, de kaster vi ikke – det er jo en skatt!»