Robinsonaden er en mangfoldig og populær sjanger i europeisk litteraturhistorie, fra slutten av det 18. århundre ikke minst innenfor barne- og ungdomslitteraturen. De fleste verkene i sjangeren er skrevet av mannlige forfattere og om mannlige helter, men det finnes også kvinnelige robinsonader, skrevet av kvinner og/eller om kvinners og jenters skipbrudd.
Som med de mannlige robinsonadene er det snakk om et stort mangfold av teksttyper – det er eventyrfortellinger båret frem av både koloniale, utopiske, pedagogiske, samfunns- og modernitetskritiske diskurser. Jeg undersøker disse tekstene med særlig fokus på de brytninger som oppstår når diskursene kjønnes.
Hva bringer kvinnene ut på havet og i forlis? Hvordan velger de ved skipsvraket? Hvordan skildres samfunnet de forlater og det fremmede de møter? Hvordan fremstilles de i naturtilstanden? Hva gjør dem i stand til å overleve? For barnelitteraturen er det særlig interessant å studere hvordan robinson-toposet gir muligheter for overskridelser i de kjønnede pedagogiske diskursene.
Samarbeidspartner: Hege Stensrud Høsøien (utarbeidet deskriptiv bibliografi på feltet i masteroppgave UiO 2008)
Overordnet prosjekt: «Eksemplets makt» ved HF, UiO
Nivå og publiseringsform: Artikler i ulike tidsskrift