«Fart og sjølvtillit» – et lite dykk ned i en stor festival

Det er i det sekundet du lander i togsetet med program, lesestoff, og en passende mengde sjokolade i en nesten tom stillevogn at du virkelig føler du er på vei til festival. Regnet plasker ned utenfor, skyene henger tunge over Mjøsa, og toget snirkler seg forbi gamle hus som ligger tett opptil skinnene. Du er fri. Disse timene mellom to byer er dyrebare, du skal lese, gruble, notere og ikke minst – være stille. Stillevognens gleder er undervurderte før festivallivet braker løs. Så klok kan man altså bli. Du ender med å lese for lite, være altfor mye på sosiale medier og spise sjokoladen før Lillestrøm. Men ideen om fred og frihet er sterk og tilstedeværende. Når du ruller inn på Lillehammer stasjon er du faktisk ganske klar for festival.

På stasjonen ligger den røde løperen klar. HKH Kronprinsesse Mette-Marit skal ankomme om kort tid med sitt litteraturtog fra Trondheim for å åpne Norsk Litteraurfestival. Festivalledelsen står allerede finpyntet utenfor Breiseth hotell, og du skynder deg avgårde for å sjekke inn, logge på og legge på det lille ekstra som skal gjøre kvelden til en fest.

 

Det er når du småløper oppover bakkene mot Maihaugsalen at du begynner å kjenne deg litt urolig. Ikke er det andre med fra jobben i år, og ikke har du rukket å avtale å møte noen til åpningsforestilling eller mottakelse. Her er det bare å ha «fart og sjølvtillit» som Tonje Glimmerdal, eller «gå fort og se glad ut», som mormor alltid sa.

Vel oppe i salen er det smekkfullt. Siden jeg har glemt kamera, og mobilkameraet er av laber kvalitet, har jeg tatt med meg iPaden for å ta bilder for jobben. Jeg har tenkt å sitte litt diskret på siden og knipse øyeblikkene, men hvem er diskret med en iPad? Når det eneste ledige setet viser seg å være ved siden av kronprinsessens eskorte er saken klar. Opp med mobil og vagt fokus. Så kommer følget og kronprinsessen åpner festkvelden. Vi er klare for festival.

 

 

 

 

 

Kongelig og kinesisk

Jeg skal innrømme at jeg var bittelitt forutinntatt i forhold til kinesisk poesi. Ikke for poesien i seg selv, men for tilgjengeligheten. Jeg må bite det i meg etter en åpningsforestilling hvor dramatiker Oda Fiskum inviterte til fine og jordnære møter med kinesiske og norske poeter, rammet inn av tegningene til årets vinner av Kulturdepartementets tegneseriepris, Xueting Yang, og akkompagnert av norske og kinesiske musikere.

Fiskum startet den første profesjonelle kinesisk-europeiske teatergruppa i Kina og stykkene hennes er oppført i Kina, Nederland, Australia og Storbritannia. En spennende dame som snart er tilbake i Skandinavia. Det barnelitterære fikk ellers liten plass i åpningsforestillingen, men her har man tydeligvis valgt et konsept.

Jeg traff fine folk på vei ut fra forestillingen uten å gå spesielt fort eller se påtatt glad ut, og dermed var det klart for mottakelse inne på Maihaugen. En årelang tradisjon, alltid hyggelig og uhøytidelig. Litt mer høytidelig i år siden kronprinsessen og hennes følge skulle være tilstede med forfatterne fra litteraturtoget, men når det gjelder det formelle er nordmenn ganske tilbakelente. Snart var stemningen høy og praten i gang, og til og med de kongelige kunne senke skuldrene.

 

 

 Folk

Det kan være på grensen til reklame at jeg syntes det var fint å bo på Hammer hotell. Men til tross for oppussing og lett tannlegebor inn i øret, var det å få kveldsmat som en sliten festivalgjenger ganske perfekt. Dessuten var frokostene trivelige. Her var det lett å se hverandre i øynene over kanten på kaffekoppen, og slippe taket i Klassekampen som alltid lå som en mulig redningsplanke utenfor døren. Etterhvert var det umulig å ikke treffe på velkjente festivalgjengere, og andre mer mystiske fremtoninger, både på hotellet og utenfor. Festivallivet rullet i gang.

 

 

 

 

 

En prisverdig gjest

Astrid Lindgren Memorial Award er verdens største pris for barne- og ungdomslitteratur, og deles hvert år ut til et forfatterskap, en illustratør eller til organisasjoner som arbeider for barne- og ungdomslitteratur. Prisvinneren mottar et prisbeløp på 5 millioner svenske kroner, og blir feiret gjennom en hel uke i Stockholm i begynnelsen av juni. Året etter inviteres vinneren alltid til Litteraturfestivalen på Lillehammer. Møter med Sonya Hartnett, Tamer Institute, Kitty Chrowter og Shaun Tan har gitt mange fine festivalopplevelser i årenes løp.

Den svenske forfatteren og illustratøren Barbro Lindgren vant prisen i 2014. Hun har skrevet bøker for barn, ungdom og voksne, og flere av dem er oversatt til norsk. I følge festivalprogrammet debuterte hun i 1965 og har blitt kjent for en stor leserskare gjennom bøkene Superhemmelig! og Topphemmelig som er to av de tidlige bidragene i den typiske dagboksjangeren, og bøkene om den ville ungen, Benny og Pål.

På Lillehammer møtte Lindgren blant annet forfatteren Audhild Solberg i programmet Ville unger – 2 på 1 time. Solberg har skrevet boken Kampen mot superbitchene, som hun mottok Arks barnebokpris for, og sammen snakket de to forfatterne med elever fra mellomtrinnet om skriveerfaringer og møtet med leserne. Lindgren fortalte om da hun sendte inn det første manuset sitt til navnesøsteren Astrid Lindgren sitt forlag og fikk avslag. Men da Barbro spurte Astrid til råds om hva hun skulle gjøre for å rette på historien ble det bok av det likevel, og slik startet forfatterkarrieren.

 

 

 

Fiskes forunderlige fortellinger

Anna Fiske var festivalkunstner i år, en fin tradisjon festivalen har hatt over flere år. Den siste tiden før festivalen turnerte hun rundt hele Oppland med forfatter og formidler Lise Grimnes, og på Litteraturtorget tegnet hun en kjempeversjon av Lillehammer, der små og store kunne komme og lage egne små figurer til å henge på veggen. Fiske, som vant Kulturdepartementets illustrasjonspris 2014, og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Joel og Io sammen med Geir Gulliksen, har en herlig utstilling i Galleri Zink av bildene sine – og nå også keramikk!

Bildene henger i fin barnehøyde i 2. etasje på galleriet. I løpet av festivalen samlet det seg barnehage- og skoleklasser i 1. etasje til arrangementer med barne- og ungdomsbokforfattere, i utstillingen av Sverre Koren Bjertnæs. Med tanke på de mulighetene illustratørenes verker gir, både de visuelle og for dialog med barn og unge i spennet mellom ord og bilde, kunne det vært et poeng å ha illustratørutstilling og arrangementer i samme rom. Utstillingen blir ganske bortgjemt. Uansett – Anna Fiske er i vinden. Publikum kunne også få med seg gruppeterapi-program med Sissel Gran med utgangspunkt i Fiskes bok Gruppa, og opplesning fra hennes siste bok Vaskedamen.

 

 

Nordiske superhelter

Det var fullt hus på Galleri Zink da NBI avholdt arrangementet Nordiske superhelter i samarbeid med festivalen. At det var betaling for første gang lot ikke til å påvirke publikumstallet. Forfatter og illustratør Hanne Kvist fra Danmark var et friskt pust inn i samtalen med Nordisk Råds-prisvinnerne Håkon Øvreås og Øyvind Torseter. De to bak boka Brune traff publikum med sin underfundige humor, og Nina Aalstad fra Ubok og NUBB var en fin moderator.

Hanne Kvist var nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2014 for bildeboka To af alting. Boka handler om et foreldrepar som forteller sønnen sin at han nå skal få to av alt fordi de skal skilles, men den lille guttens verden går i stykker. Den eneste han har er hunden Uffe, og ellers opplever han at han bare er omgitt av halve ting. Hans største ønske er to foreldre og en av alle ting.

– Jeg visste ikke at boken skulle handle om skilsmisse før jeg var langt inne i historien, sa Kvist, men nå har jeg også skrevet en fagbok om skilsmisse. Kvist, som også underviser på den danske forfatterskolen, fortalte at hun som regel skriver to tredjedeler av teksten før hun begynner å tenke på illustrasjonene.

Også Håkon Øvreås skriver en stund på et prosjekt før det begynner å gi mening: – Jeg har prøvd å tenke tema før jeg begynner å skrive, men det funker dårlig. Personene i historien begynner å leve på et nivå hvor jeg ikke har kontroll lenger, og da er det bare å fortsette. Jeg har skjønt at Brune handler om vennskap, det ser jeg nå.

Når det gjelder det å illustrere sa Øyvind Torseter at det å ikke vite hvordan et prosjekt blir, er det mest spennende utgangspunktet. – Jeg vil helst ikke vite, sa Torseter.

På spørsmål om det er noen typiske nordiske tendenser i barne- og ungdomslitteraturen, svarte Torseter at han opplever at det er stor bredde i illustratørenes prosjekter. – I tillegg blir det mer og mer vanlig at man ved siden av å tegne for andre lager egne prosjekter. Illustratørene blir i større grad også forfattere.

Hanne Kvist var selv overrasket over å bli nominert til Nordisk Råds pris for en bildebok som er så avhengig av samspillet mellom tekst og bilde. – Tekst har frem til nå hatt en høyere «verdi» enn bildet, men kanskje vi ser en endring, sa Kvist.

Da Øvreås og Torseter ble spurt om hvordan de jobbet nettopp med samspillet mellom tekst og bilde i Brune, svarte begge at det hadde vært lite gnisninger. Øvreås overlot det aller meste til Torseter i prosessen: – Det var bare å la han som har de evnene få boltre seg, sa Øvreås. Tydeligvis et vellykket prosjekt – snart er oppfølgeren Svartle klar for leserne.

Også i Danmark er det mer og mer vanlig at illustratører blir forfattere. I følge Kvist har det vært en mangel på bildebøker og bøker med korte tekster, noe som har gitt illustratørene et rom for å prøve ut forfatterrollen. Når det gjelder innhold mente hun at de nordiske landene nok kan ha de samme temaene i bøkene, men at tilnærmingen ofte kan være forskjellig. Der norske bøker kan nærme seg vanskelige temaer med et stort alvor, kan det være at danskene heller ville brukt humor.

Kvist pekte også på at det har vært og er mange bøker med mørke temaer blant de nominerte til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris. Kanskje kan det kalles en nordisk tendens? Samtidig kan det underbygge oppfatningen andre land har om oss, at «det er så mørkt og kaldt her oppe». På kommentar fra salen om at norden er mørk på mange kunstfelt, ikke bare litteratur, kommenterte Kvist at det kanskje handlet om en nordisk selvforståelse: – Vi vil gjerne si det som det er – ikke late som. Torseter mente at det samme gjaldt illustrasjon. Når han holdt kurs og trigget voksne til å tegne stygge, mørke ting, da strømmet det på.

Når det gjelder oversettelser av hverandres bøker, står det ikke fullt så bra til i de nordiske landene. Brune har kommet på dansk, svensk og færøyisk, og Karikko, fjorårets vinner av prisen, har kommet på dansk, men generelt er det lite oversettelser. Kvist mente likevel at det ble oversatt en del svenske og norske bøker til dansk, men at det ikke gikk så mye den andre veien.

 

 

Quiz og kompetanse

Årets Barnebokquiz ble en høydare. De to herremennene Stig Elvis Furset og Bjørn Ingvaldsen tok det hele meget alvorlig. Kampen om heder og ære lå tungt på skuldrene til de to quizlederne. Det var bare deltakerne som bruste med fjærene og lot lydnivået nærme seg et hviskende kalkunklekkeri på Rena. Alt gikk strålende – vel å merke i 1. omgang – hvor undertegnedes lag lå på en 2. plass bare et halvt poeng bak laget som ledet, men akk, verden er brutal. Når du ikke kan alle de Upris-nominerte på rams fra 2007 kan du egentlig ingenting, og vi raste ned til en 5. plass (og ble nødt til å slukke våre sorger.) Dypt alvor til tross, livet går videre etter fall fra tindens topp.

 

 

 

 

Mørk leseglede

Uprisen ble utdelt i Kulturhuset Bankens største sal, og det var så fullt at mange måtte stå – som vanlig. Masse ungdommer, forlagsfolk, og NRK som gjør en fin jobb med synliggjøringen. Sigbjørn Mostue var en lykkelig vinner med I morgen blir alt mørkt. Dette arrangementet går liksom aldri av moten, her gjør Foreningen! les en viktig jobb. Prisen gjør ungdommer til kritikere, jurymedlemmer, og ikke minst lesere. År etter år. «Takk Sigbjørn! Du har gjort meg forbanna og lykkelig!» skrev Jenny på Lundenes skole da hun anmeldte boka for Uprisen. Nå får de av dere som ikke har lest den sette i gang.

 

 

 

 

 

 

Barn for voksne

I et mylder av programmer for barn og ungdom kan det være fint for voksne med en smak av barne- og ungdomslitteratur. Foruten NBIs program kunne de få med seg utstillingsåpning med Anna Fiske i Galleri Zink, opplesninger i Søndre Park med en mix av forfattere som skriver for barn, ungdom, og voksne, møte tegneserieskaper Xueting Yang i samtale med Oda Fiskum, og høre om hvilke utfordringer oversetter Bente Christensen hadde hatt underveis i arbeidet med den nye, fullstendige oversettelsen av En verdensomseiling under havet . Et møte med norske Josef Yohannes og jordanske Suleiman Bakhit i samtale med Laila Bokhari, om superhelter som fyller hullene i superheltuniverset for barn og unge med bakgrunn fra andre kulturer, stod også på programmet.

Bildebokforsker Ulla Rehdin intervjuet Brabro Lindgren om hennes forfatterskap, og i forbindelse med jubileet til en av figurene til en annen Lindgren, Pippi Langstrømpe, var det lagt opp til et møte mellom Pippi og Tonje Glimmerdal. Maria Parr og den svenske Lindgren-eksperten Ebba Witt-Brattström, snakket med Anders Heger om hvorfor disse figurene slår an i generasjon etter generasjon.

Årets Uprissamtale handlet om skrekk for ungdom. Fjorårets Uprisvinner Tomas Enger ble intervjuet av Jon Ewo, og de to forfatterne diskuterte hvordan det er å skrive både for voksne og ungdom. Hvor mye skrekk tåler ungdom? I programmet Den dystopiske framtiden i regi av Kritikerlaget diskuterte Guri Fjeldberg hvordan dystopiene oppfattes, både av litteraturkritikerne og av ungdommen selv.

Leser søker bok, Ubok og Foreningen !les inviterte lærere og bibliotekarer til heldagsseminar om litteraturformidling i skolen, med forfatterbesøk av Vera Micaelsen. For de som jobber med barn og unge til daglig var også Selfies og sviktende selvtillitt en programpost å få med seg. Oda Faremo Lindholm, forfatter av boka Bullshitfilteret, mener at norske ungdommers medievaner gir dem et vrengebilde av det virkelige samfunnet – hvilken effekt har det på ungdommers selvbilde?

For de som ville høre mer opplesning kunne man ta seg en tur på NBUs Barnebokbar for voksne som i år ble avholdt på Cafe Stift i Kulturhuset Banken. Jon Ewo ledet et smekkfullt arrangement med Anna Fiske, Marit Kaldhol, Tor Arve Røssland, Mette Karlsvik, Janne Aasebø Johnsen og Levi Henriksen.

Den nyere barnelitteraturen ser ut til å tiltrekke seg flere nysgjerrige voksne. En slags lydmur ble brutt da Morgenbladet hadde sin store kåring av de 10 beste forfatterne under 35, og det viste seg at en illustratør og barnebokforfatter befant seg på listen. Lisa Aisato fikk æren av å bryte igjennom og synliggjøre barnelitteraturen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Vi opplevde at skillene mellom voksen- og barnebøker, og mellom sakprosa- og skjønnlitteratur, var lite interessante da vi skulle vurdere forfatterskap. Her kan det nok ha skjedd noe med litteratursynet de siste ti årene, sier Vold. (Jurymedlem Tonje Vold til Morgenbladets Lasse Midttun i saken Juryen har talt, Morgenbladet 29.5.2015, red.anm.).

Det skjer mye på feltet og det har høy kvalitet. Både for barn og voksne. Illustratører og forfattere gir leserne, bibliotekarer, lærere og andre formidlere, forskere, studenter og journalister mye å glede seg over og utfordres av. Det foregår et stort arbeid med formidling, forskning og undervisning i inn- og utland, i tillegg til festivaler, konferanser og leseprosjekter. En kåring av ti utvalgte vil aldri bli rettferdig. Men den er en døråpner. At en av de utvalgte var fra barnebokfeltet var på høy tid.

Når toget en tidlig morgen ruller ut av stasjonen, og du synker ned i et sete med kaffe og avis, er det med vissheten om at du bare har fått med deg en brøkdel av det du tenkte. Mange debatter og diskusjoner, forfattermøter og festkvelder forble uopplevd. Men hvis man lukker øynene og lar alt man faktisk fikk med seg overdøve det evige kravet om «den store oversikten», kan man, når alt kommer til alt, gi seg selv et pusterom på vei mellom to byer. «Fart og sjølvtillit».

 

Birgitte Eek er seniorrådgiver ved Norsk barnebokinstitutt, og sitter i rådet for Norsk Litteraturfestival.

Kilder: Norsk Litteraturfestival/NBI/ALMA/Store Norske Leksikon/Nordisk Råd
Diverse linker:

Portrett av Lisa Aisato i Dagsavisen 6.6 2015

Juryen har talt. Morgenbladets omtale av kåringen av de 10 beste under 35. 29.5. 2015

Sigbjørn Mostue vant Uprisen for i morgen er alt mørkt, NBI, 28.5.2015

Sigbjørn Moestue får Uprisen for I morgen er alt mørkt, NRK, 28.5.2015

Lite rom for refleksjon? Kritikk av festivalen publisert på periskop.no 4.6.2015

Litteraturfestivalen på Lillehammer! Fra Ubok sin blogg 1.6.2015

Vil gjøre biblioteksatsning til valgkampsak, NRK 26.5.2015

Litteraturåpning med kinesisk forbrødring, NRK, 26.5.2015

Bibliotekene er livsviktige, intervju med Mette-Marit, NRK 25.5 2015

Linker til 2 debatter på Oppland Fylkesbiblioteks youtubekanal

Vera eller ikkje vera? Kjartan Fløgstads essay om bokbransjen 6.6. 2015

Østforsk sin undersøkelse av norske festivaler som ble lansert på Lillehammer

 

Relaterte innlegg