Kjersti Lersbryggen Mørk, som er ansatt ved Norsk barnebokinstitutt, disputerer om hvordan ondskap blir framstilt i barne- og ungdomsbøker.
Avhandlingsprosjektet er finansiert av Norsk barnebokinstitutt. Universitetet i Oslo (UiO) har stått for forskerutdanning, og UiO og Høgskulen på Vestlandet har også bidratt med veiledere.
Mørk er den andre ph.d.-kandidaten fra Norsk barnebokinstitutt som disputerer. Lisa Marie Nagel forsvarte i 2018 avhandlingen Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper.
Avhandling om ondskap
Kjersti Lersbryggen Mørk er tilknyttet Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved UiO. Hun vil forsvare sin avhandling Vitnesbyrd om ondskap – barnelitteratur for vår tid? for graden philosophiae doctor (ph.d.). I avhandlingen ser Mørk på hvordan ondskap blir framstilt i bøkene The Boy in the Striped Pyjamas (Boyne 2006), Sinna Mann (Dahle og Nyhus 2003) og The Hunger Games-trilogien (Collins 2008-2010).
Kjersti Lersbryggen Mørk snakker om Sinna Mann i denne filmen som ble laget i forbindelse med vårt førtiårsjubileum i 2019
Hva barnelitteratur er og kan være
Sentralt i Mørks diskusjon står spørsmål om hva barnelitteratur er og kan være. Hun undersøker påstanden om at barnelitteraturen har endret kurs fra å beskytte barneleserne til å eksponere dem for ondskap. Barnebøkene i avhandlingen skildrer grufulle overgrep fra barnets perspektiv, men både tema og utforming er svært ulik. I barne- og ungdomsromanen The Boy in the Striped Pyjamas er ironi et gjennomgående fortellegrep som avslører barnets oppfatning av Holocaust som lek. Bildeboka Sinna Mann kombinerer poesi og dialoger med fortellinger om Job og det kunsthistoriske motivet med Madonna og barnet for å tale på vegne av barnet hvis omsorgsgiver også er overgriper. I Collins’ romantrilogi for ungdom blir reality-showet The Hunger Games en krysning mellom fornøyelsesparken og konsentrasjonsleiren. Overgrep og lidelse blir produsert og framstilt som lek, der de voksne vokterne forholder seg til de lekende barna som objekter for en fordervet form for dominans og forlystelse.
Krevende fortellinger
I alle bøkene er barnet et sterkt symbol på uskyld, samtidig som bøkene forutsetter unge lesere som mestrer krevende fortellinger. Mørk leser dette paradokset som et tegn på barnets og barnelitteraturens sentrale betydning i vår tids forhandlinger om mening og menneskelighet.
En prøveforelesning vil finne sted fredag 15. november, kl. 10.15 i Sophus Bugges hus, auditorium 2 på Universitetet i Oslo, Blindern. Emne for forelesningen vil bli annonsert 1. november. Prøveforelseningen er åpen for publikum.
Bedømmelseskomitéen består av Dr. Anna Karlskov Skyggebjerg, Nationalt Videncenter for Læsning (førsteopponent), Professor Svein Slettan, Universitetet i Agder (andreopponent) og Førsteamanuensis Inger Østenstad, Universitetet i Oslo (komiteadministrator). Professor Anne Birgitte Rønning er disputasleder, og Professor emeritus Jakob Lothe, Universitetet i Oslo og Professor Nina Goga, Høgskulen på Vestlandet har veiledet kandidaten.