NBI-stipendet utlyses fra Kari Skjønsbergs fond.
Kari Skjønsberg (1926-2003) var forsker i barnelitteratur ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (nå OsloMet, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag). Fondets formål er å rekruttere og stimulere til forskning og forskningsformidling innen fagfeltet barne- og ungdomslitteratur, enten i form av vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid. Det vil si at forskningen enten kan foregå på barne- og ungdomslitteratur eller gjennom kunstnerisk arbeid med barne- og ungdomslitteratur. I begge tilfeller skal arbeidet ha en utforskende karakter, og resultatet skal være delbart. Aktuelle formidlingsformer kan være bok, vitenskapelig artikkel eller avhandling, utstilling, film, podkast.
Stipendet er på kr 100 000
Mottakeren av NBI-stipendet forplikter seg til å presentere arbeidet i regi av Norsk barnebokinstitutt. Formidlingssjanger (foredrag, rapport e.l.) må fremgå av søknaden, men kan endres etter godkjenning av styret i Kari Skjønsbergs fond. Tidspunktet for presentasjonen avtales også med styret.
Søknaden skal inneholde:
- Kort tekst, der søkeren redegjør for motivasjon for å arbeide med prosjektet
- CV
- Prosjektbeskrivelse på 1–3 sider med problemstilling, materiale, teori og metode, tidsplan og plan for presentasjonen
Søknaden skal skrives på et skandinavisk språk og sendes på e-post til: post@barnebokinstituttet.no
Tildeling for 2024
Magnus Harding mottar NBI-stipendet for 2024 for å utforske betingelsene for å skape et trygt skriverom for unge, der de skriver selv, deler og diskuterer tekster.
Tidligere tildelinger
2022
Siv-Terese Omland mottok NBI-stipendet 2022 for et forskningsprosjekt om kvalitetskriterier i bildebøker for de minste.
2020
Brett Jocelyn ”B.J.” Epstein mottok NBI-stipendet 2020 på kr 50 000. Hennes prosjekt tok for seg fremstillingen av amming og kvinnekropp i norske barnebøker.
2018
Hannah Aukland mottok NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Masteroppgaven hadde tittelen Kunsten å skjønne tegninga – en studie av visuelle fortelleteknikker i utvalgte modernistiske bildebøker. Bakgrunnen for prosjektet var at bilder spiller en stadig mer dominerende rolle i barne- og ungdomslitteraturen.
Om prosjektet hun skal jobbe videre med, sier Aukland: «I arbeidet med å øke anerkjennelsen av det visuelle uttrykket i bildebøker, mener jeg det er interessant å analysere visuell tekst som en utøver (performer) som bevisst ønsker noe fra sitt publikum (performativitet). Hva bildeboka ønsker fra leseren er avhengig av form, innhold og kontekst i den enkelte bok, og hver bok bør leses på sine egne premisser.»
Aukland skal vurdere de tre primærverkene Lejren (Karrebæk & K. 2011), Koblinger (Torseter, 2013) og The Lost Thing (Tan, 2000) i lys av forskerne W.J. T. Mitchell og Mieke Bals syn på bildet som levende, krevende og kommuniserende objekt. Målet med dette prosjektet er å belyse hvilke kunstteoretiske hensyn som redaktører, kritikere, formidlere og lesere bør ta i vurderingen og lesingen av moderne og komplekse bildebøker.
Aukland jobber til daglig som lektor i norsk ved Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Prosjektet vil gjennomføres i perioden februar – september 2018, og skal formidles i artikkelform og gjennom et foredrag i regi av Norsk barnebokinstitutt.
2016
Jorid Foshaug – prosjekt ikke videreført pt.
2013
Rikke Frøyland, mottakeren av NBI-stipendet 2013, leverte sin masteroppgave i barne- og ungdomslitteratur ved Høgskolen i Bergen i mai 2013. Den handlet om identitet, oppvekst og ungdomstid i nyere, norske tegneserieromaner, blant annet Blankets av Craig Thompson, Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask, og Neste gang blir alt riktig av Lene Ask.
Frøyland benyttet NBI-stipendet til å undersøke sammenhengen mellom outsiderhovedpersonen i tegneserien, og tegneserien som outsidermedium. Hun så på forbindelsen mellom innhold og form i tegneseriemediet, og på hvilke konsekvenser selvbiografiske elementer har for uttrykket. På flere måter var verkene grenseoverskridende, noe som gjorde at fortellingene som formidles bidro med noe nytt.
2011
Stipendet gikk til Anne Margrethe Helgesen og Petra Jonsdatter Helgesen, som analyserte de første barnedramatiske tekstene som ble satt opp på norske scener tidlig på 1900-tallet. Undersøkelsen ble starten på et større prosjekt, der Helgesen og Helgesen arbeidet med å kartlegge norsk barnedramatikkhistorie i perioden 1905 og fram til i dag
Anne Margrethe Helgesen jobbet som kunstnerisk leder for Kattas figurteater ensemble AS da hun mottok stipendet. Hun har doktorgrad i teatervitenskap fra Universitetet i Oslo, og underviste både ved Høyskolen i Oslo og ved universitetet i Oslo.
Da hun mottok stipendet var Petra Jonsdatter Helgesen medeier i kulturbedriften Språkfolk DA i Bergen, og arbeidet til daglig med barne- ungdomslitteratur, som anmelder, konsulent og foredragsholder. Hun var tilknyttet Universitetet i Bergen, og har en mastergrad i litteraturvitenskap.
2009
NBI-stipendet 2009 gikk til forfatter og psykolog Helge Torvund for prosjektet: ”Bruken av hypnotiske verkemiddel i dikt for barn før og nå”
Med utgangspunkt i pionerarbeidet Hypnotic Poetry: A study of Trance-inducing Technique In Certaint Poems and its Literary Significance av Edward D. Snyder og mer moderne hypnotiske teknikker, slik disse er skildret i Milton-tradisjonen, i blant annet Whitlark & Whitlarks Poetry as Hypnosis; An Ericsonian Approach to “Song of the Open Road”, gransket Torvund i hvor stor grad slike elementer fantes i tradisjonelle og moderne norske dikt for barn.
2007
Stipendet ble delt mellom to søkere:
Den ene var Anna Birketveit for prosjektet: Fortellerteknikk og forføring i Roald Dahls barneboktekster.
Prosjektets mål var å identifisere karakteristiske trekk ved Roald Dahls tekster som kunne si noe om hvorfor han er så populær som barnebokforfatter. Er det temaene han behandler eller er det måten han forteller på?
Anna Birketveit er cand.philol. og var ansatt ved engelskseksjonen ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen da hun mottok stipendet. Hun arbeidet med kvalifisering for forskerutdanning og ville ha barnelitteratur som emne.
Den andre som mottok stipendmidler var Silje Hernæs Linhart for prosjektet: Kjønnsoverskridelse i ungdomslitteraturen – en utvikling?
Prosjektet så etter utviklingslinjer i ungdomslitteratur med kjønnsoverskridelse som tema. Tradisjonelt har ytre tvingende omstendigheter, misforståelser eller tilfeldigheter vært igangsettende faktorer. I nyere tid kan slike overskridelser også være dypere motivert, noe hun ønsket å drøfte nærmere.
Silje Hernæs Linhart var cand.philol. og bibliotekar da hun mottok stipendet, og de siste 10 årene hadde hun arbeidet vekselvis som bibliotekar og kritiker, konsulent, og som forlagsmedarbeider.
2005
Stipendet ble tildelt første gang til Siri Odfjell Risdal. Odfjell Risdals prosjekt hadde arbeidstittelen Et språk til den tause mobbingen – hvordan ungdomsbøker kan gi et litterært tilfang til fenomenet jentemobbing.
Hun tok blant annet for seg noen av Hilde Hagerups bøker som også lå til grunn for hennes masteravhandling Kunsten å være jente, og jenter i kunsten (2004).
I avhandlingen benyttet hun feministisk litteraturteori til å avdekke hvordan Hagerups skrivestil favner kompleksiteten i jenteskikkelsene hun skriver om. I det nye prosjektet ønsket Odfjell Risdal å gå et skritt videre, og se nærmere på om og eventuelt hvordan denne teoretiske innfallsvinkelen også kunne brukes til å undersøke ungdomsbøker med henblikk på formidling av vanskelige tema som jentemobbing.
Odfjell Risdal er bibliotekar og Master i Lesevitenskap fra Universitetet i Stavanger, og arbeidet som skolebibliotekar ved Forus videregående skole i Sandnes da hun mottok stipendet.