Familiefattigdom i barnelitteraturen

Hvert tiende barn i Norge vokser opp i en fattig familie. Når to til tre elever i hvert klasserom lever med familiefattigdom, blir det relevant å se på hvordan norske barne- og ungdomsbøker fremstiller barn i fattige familier. Hvilken tematikk brukes for å fortelle historier om fattigdom for barn og ungdommer? Og hvilke utfordringer møter hovedpersonene som vokser opp i lavinntektsfamilier?

Bærekraftsbiblioteket

Bærekraftsbiblioteket består av boklister og opplegg for barn og ungdom, tilpasset FNs 17 bærekraftsmål. De 17 målene er tilsvarende viktige, og henger på flere måter sammen. På lik linje kan titlene som fremheves i Bærekraftsbiblioteket ofte brukes til å diskutere flere av bærekraftsmålene – Bærekraftsbiblioteket er en oversikt over aktuelle bøker som tar opp tematikk som passer til de ulike bærekraftsmålene, men fungerer også som en påminnelse, eller inngang, til å fortsette å utforske tematikken i litteratur for barn og unge. Bærekraftsbiblioteket er dynamisk og tilføyer flere titler etter hvert som de blir utgitt og vurdert.

Ayse Koca fra Norsk barnebokinstitutt er prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket. Hun forteller at «Vi ønsker at barn og unge møter tekstmangfold, kan finne seg selv i litteraturen, lese kritisk og ha en dialog rundt det de leser. Tekstene i Bærekraftsbiblioteket er et godt utgangspunkt for det. De åpner for at barn får innblikk i viktige samfunnsspørsmål og kan mene noe om dem, også nære, vanskelige temaer som fattigdom.» Gjennom å lese og jobbe med tekster som handler om temaer knyttet til bærekraftsmålene, kan barna reflektere rundt sin egen og andres livssituasjon. I denne saken tar jeg for meg bøker som finnes i Bærekraftsbiblioteket og bøker som vurderes som relevante rundt tematikken. Jeg ønsker å se på hvordan nyere titler behandler fattigdomstematikken, og andre utfordringer de unge hovedpersonene har. Disse temaene danner grunnlaget for barn og unges forståelse av familiefattigdom og en virkelighet som mange barn i Norge er en del av.

Boksing og opera

I Sangen om en brukket nese (Gyldendal 2012) av Arne Svingen, møter vi snart tretten år gamle Bart som bor alene med moren sin i en kommunal bolig på ett rom. Moren hans er veldig snill, men noen ganger drikker hun for mye, og vekker Bart rundt tre på natta for å fortelle ham omtrent tre hundre ganger at han er en god gutt. Det er vanskelig for henne å ha jobb og kjøpe ordentlig mat. Naboene deres består av ganske mange narkomane, men de er 90% bra folk, ifølge Bart.

På skolen er Bart stille, i utkanten. Han kan ikke bli for god venn med noen, for da spør de bare om å bli med ham hjem, og da blir det vanskelig. Han kan ikke fortelle om hvor han bor og at moren ikke har ordentlig jobb, han kan ikke fortelle at han går på boksing (etter morens ønske), for da blir han bare utfordret til å vise hva han kan, og han kan ikke fortelle at han elsker opera. Isteden sier han at han samler på bilder av seriemordere, som hobby, for å holde folk på avstand. Hver dag søker han opp navnet John Jones i forsøk på å finne faren sin som han aldri har møtt.

Skammen

Nina Borge har skrevet en serie ungdomsbøker om gaming, og i Fumbler (Gyldendal 2022) møter vi Emil i tiendeklasse, som også bor alene sammen med moren sin. Faren hans døde da han var liten, og familien mistet sin ene inntekt da moren sa opp jobben for ni måneder siden – Emil vet ikke helt hvorfor, men moren gråt mye etterpå. Når bestevennen Sondre spør hvorfor han ikke skaffer seg den nye Xboxen, sier han «snart». Og når en kveld han tror skal handle om fest og FIFA plutselig viser seg å være et veddemål hvor han ender opp med å skylde 300kr for å ha deltatt, kan han ikke si til noen at han ikke har penger til å betale. Han har ikke engang vipps på mobilen. Sondre og de kule guttene han prøver å bli venn med har dyre og fine klær, og Emil føler seg utenfor i den korte allværsjakken og de slitte joggeskoene sine. Skammen over å ikke ha råd til øl på fest, bowling og ikke en gang bussbillett, er tung å bære sammen med pengestresset.

Vennskap og salamandere

Salamanderprinsen (Vigmostad & Bjørke 2020) av Elisabeth Moseng, for mellomtrinnet, tar også opp tematikk rundt utenforskap og vennskap. Dorji bor i en campingvogn sammen med moren sin, som forsker på salamandere. Den lille familien har flyttet mye, alt etter hvor det finnes salamandere å forske på. I likhet med Bart, lyver Dorji om hvor han bor, og kan ikke være med de andre i klassen etter skolen, da kommer de for tett innpå. Men da Dorji blir venn med Thea, den nye(re) jenta i klassen, forandrer alt seg. Hun bor i en hytte bak matbutikken, går med genseren på vrangen annenhver dag, og har en far uten jobb som er syk på rare tidspunkter.

På jakt etter et talent

Der hovedpersonene i de andre bøkene jeg har nevnt prøver å skjule hvordan de egentlig har det, er sjetteklassingen Buffy By i Buffy By er talentfull: En selvbiografi (2020) av Ingeborg Arvola frittalende og skamløs. Hun forklarer slalåmlæreren som kommenterer at utstyret hennes ikke passer at hun må bruke det hun får låne fordi hun er fattig, og han svarer «En fattig jente i rike Norge. Nå har jeg hørt det også.» Buffy har en lillebror og en veldig pen mamma. Den lille familien har mye kjærlighet og varme, setter pris på det små tingene, og leker ofte at de er vanlige. Men Buffy kan ikke gå i bursdager når ikke hun har gave, og kan ikke bli kjørt til trening av andre foreldre, siden moren ikke kan gjengjelde tjenesten. Buffys hovedutfordring ser ikke ut til å være mangelen på penger, ikke egentlig. Det er heller mangelen på den ene tingen hun er skikkelig flink til, som plager henne. Hun melder seg på gratis slalåmkurs, i håp om at hun kanskje er skikkelig flink i slalåm.

Voksenrollen

Disse bøkene har en del fellestrekk. Jevnt over er foreldrene er unge alenemødre som sliter med å få jobb på grunn av manglende utdanning, og som i varierende grad takler rollen som voksen. Barnet i historien får ofte rollen som, i alle fall delvis, omsorgsperson og forsørger. I Fumbler møter vi en mor som gjør sitt beste, og som søker på jobber og stiller opp så godt hun kan, og moren i Buffy By klarer kanskje ikke å huske å dra på jobb hver dag bestandig, men hun er full av varme og omsorg. Moren i Salamanderprinsen har jo en slags jobb med å forske på salamandere, men jeg får ikke inntrykk av at denne forskningen er knyttet til et spesielt universitet eller institutt. Det virker snarere til å være noe hun gjør på eget initiativ. Moren i Sangen om en brukket nese er kanskje den som sliter mest, da hun er veldig overvektig og har dårlig helse, i tillegg til at hun drikker for mye. I alle tilfellene møter vi mødre som på grunn av omstendighetene ikke klarer å gi barna sine alt de trenger. De har enten blitt ført bak lyset av barnefaren, eller han har dødd. De har ofte ikke hjelp fra resten av familien sin. Buffys mor Lillie sier at når familien svikter, stiller sosialdemokratiet opp, og det er det som er så bra med Norge. Men stiller sosialdemokratiet opp? I Buffy By ser vi at familien får hjelp på fattighuset og frivillighetssentralen, og alle mødrene får støtte fra NAV. Men på tross av dette, sliter de såpass mye at de ikke klarer seg i hverdagen. Det er ikke snakk om stort forbruk hos noen av familiene, så støtten de mottar fører tydeligvis ikke i stor nok grad til å jevne ut ulikhetene mellom dem og de andre familiene som klarer seg. FNs bærekraftsmål 10 handler nettopp om å skape mindre ulikhet mellom folk. For det er ikke bærekraftig for verken samfunnet eller individet med store forskjeller som fører til dårligere helse og livskvalitet (bærekraftsmål 2) og mangel på anstendig arbeid og økonomisk vekst (bærekraftsmål 8). Familiene som lever i stor fattigdom kan ikke delta i samfunnet på lik linje med de andre. Og når dette går ut over barna, ser vi at det kan føre til store fysiske og psykiske belastninger – som igjen er en belastning for samfunnet.

Humor og alvor

Ungdomsboken Fumbler har en alvorlig tone. Emil sliter med presset og skammen rundt å mangle penger, og historiens spenning ligger både i om han får betalt det han skylder, og hvor langt han er villig til å gå for dét, og å skjule sannheten. I de andre bøkene er de unge fortellerstemmene kilde til humoristiske beskrivelser og lette bemerkninger, som både dekker over og forsterker alvoret som ligger under. En barneleser som leser om Buffy By kan kanskje oppleve stemningen i boken som lett og lystbetont, før de plutselig innser at Buffy ikke ville blitt så glad for å få en gummistrikk, hvis hun hadde hatt alt hun trengte ellers. Bokseren og operasangeren Bart er kanskje mer ufrivillig morsom. Måten han betrakter og beskriver miljøet og personene rundt seg, som den heroinavhengige naboen Geir, er både varm og sår.

Uansett grad av humor, er tonen i disse bøkene aldri ironisk eller sarkastisk. Vi møter åpne fortellere som gjør sitt beste, omgitt av familie som også gjør sitt beste med det lille de har. Dersom hovedpersonene innimellom skulle ønske at de hadde mer eller bodde et annet sted, er det aldri, i hvert fall ikke lenge om gangen, med dårlig blod ovenfor foreldrene (altså, moren). De er alle glad i mødrene sine, og kunne ikke ønsket seg noen andre – selv om de kanskje skulle ønske at de hadde en far også, eller i alle fall visste mer om ham.

Nødløgnere

Det jeg bet meg mest merke i, var hvordan alle karakterene lyver for å dekke over situasjonen sin. Emil lyver til vennene om at han skal betale for ting «snart», Dorji lyver om hvor han bor, og Bart, selv om han sier han lyver så lite som mulig, skjuler hvordan han har det hjemme og hva han driver med. Som han sier: «Verden er full av nødløgnere. Folk er stygge på håret, har rare bukser og gjør dumme ting, men man sier det ikke rett ut likevel. Jeg gjør i hvert fall ikke det. Jeg holder munn. Ofte holder jeg veldig mye munn.»

I disse fortellingene møter vi generelt barn og unge som holder veldig mye munn. Unntaket er Buffy, men også hun lyver, mest for å skåne moren. Hun sier ikke at påsketreningen på slalåmen vil koste 5000 kroner, eller at hun tenker å skaffe disse pengene fra den ukjente forbryter-faren sin, som plutselig dukker opp.

Denne tendensen til å lyve, skjule seg, holde munn, viser hvor mye tabu som fortsatt er forbundet med å leve i fattigdom. Familiefattigdom er et tema som ikke blir utforsket eller utfordret mye på skolene, og hverdagslige situasjoner som beskrives i bøkene, får en ny tyngde når hovedpersonene vet hvor vanskelig det er for foreldrene å betale for dem. Bursdager til de andre i klassen, gaver, koselunsj på skolen, bowling, spillkvelder, treninger, ferier, alt koster penger. Det blir tydelig hvor utfordrende det er for familier med lav inntekt å møte disse kravene fra samfunnet. Dette fører igjen til utenforskap hos barna, og i forsøk på å skjule at de ikke passer inn, finner barna på nødløgner som kan redde dem. De ble lei av fotball, de kan ikke gå i den bursdagen, de liker best å gå til trening, egentlig.

Bærekraft og fattigdom

Konsekvensene av familiefattigdommen i disse fortellingene, er at barna opplever forsterket utenforskap, og skammer seg for det de føler de må skjule. Barna er utenfor ikke bare fra sosiale settinger, men også andre ledd av samfunnet. I Buffy By havner for eksempel mamma Lillie i en diskusjon med en annen mor om økologisk mat. Lillie syns det er alt for dyrt å kjøpe økologisk. «Det handler om prioriteringer» sier den andre moren. Heldigvis setter Lillie By henne på plass ved å sammenligne matinnkjøpene med utslippene fra biler – som hun ikke har, mens den andre familien har to.

Bærekraftsmål 13 handler om å stoppe klimaendringene, og også i mål 12 om ansvarlig produksjon, mål 7 om ren energi og mål 14 og 15 om livet i havet og på land, ser vi at miljøvern er viktig for en bærekraftig fremtid. Ofte er miljøvennlige alternativ en luksus man ikke kan ta seg råd til med lav inntekt. Økologisk mat, kortreiste og lokale varer, bærekraftige materialer, alt koster mer penger enn produkter som er billigere å produsere.

Bærekraftsbiblioteket kan gi barn som vokser opp en økt forståelse rundt komplekse sammenhenger mellom klima, økonomi og sosiale forhold i Norge og i verden. Historiene som presenteres her, og bøker med tematikk innenfor FNs 17 bærekraftsmål, er viktige for at barn og unge kan reflektere rundt, og snakke om tematikken, og om hvordan bærekraftsmålene er tett knyttet sammen.

Avslutningsvis

600.000 nordmenn gruer seg til jul, ifølge UNICEF. Familier med lav inntekt opplyser om at forskjellene virker større rundt julen, og i Dagsavisen kan vi lese om Facebook-grupper hvor hundrevis av barn ber om hjelp for at familiene skal få det de trenger til jul. Det viser bare hvor aktuelt det er å snakke om familiefattigdom, og hvordan tekstene som presenterer tematikk rundt dette gjenspeiler virkeligheten. Ved å diskutere bøker om familiefattigdom med barn, kan man som voksen være med på å hjelpe barn snakke om vanskelig tematikk. Det er også noe av hensikten med Bærekraftsbiblioteket. «Å snakke om det de har lest med andre, skaper dialog og ytringsmangfold, samtidig som det gir lyst til å lese,» sier Ayse Koca, og fortsetter: «Det er viktig at barn gjennom litteraturen kan oppleve at deres rolle og stemmer er minst like nødvendig og viktig som de voksnes. Litteraturen gir dem en opplevelse av aktørskap i arbeidet for en bærekraftig verden.»

Barna i bøkene jeg har lest opplever ofte maktesløshet i møte med den voksne verden og jevnaldrende fra familier med høyere inntekt. Skammen som kommer som følge av dette, handler også om at tematikken ikke blir snakket nok om, og normalisert. Litteraturen kan nok ikke gjøre det enklere å skylde penger, eller å ikke ha råd til å betale kontingent på trening. Men kanskje kan det å lese om tematikken være med på en normalisering, som igjen gjør det mindre skamfullt å be om hjelp – og enklere å se de som trenger den.