Hopp til innholdet

Hvordan kan vi lage et bærekraftig Bærekraftsbibliotek?

Bøker fra Bærekraftsbiblioteket
Bøker fra Bærekraftsbiblioteket, foto: Niklas R. Lello

En undersøkelse av hvordan boklistene i Bærekraftsbiblioteket blir til.

Bærekraftsbiblioteket er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk barnebokinstitutt, FN-sambandet og andre aktører i barnebokfeltet, og består av boklister med aktiviteter til FNs bærekraftsmål. Gjennom opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner, formidles de 17 målene hånd i hånd med litteraturen. Boklistene presenterer litteratur for målgrupper mellom 6 og 15 år; en liste med bøker og aktiviteter for aldersgruppen 6–12, og en liste med bøker for aldersgruppen 12–15.

Leselysttiltak

Boklistene og aktivitetsmaterialet er utarbeidet for lærere, bibliotekarer og andre voksne til å fremme leselyst hos barn og unge. Det legges vekk på barnas tilnærminger gjennom litterære samtaler og frie refleksjoner. Barn og unge får tilgang til god litteratur, og samles for å snakke om det de har lest, dele ytringer og erfare demokratisk deltakelse i verdens felles arbeidsplan. Slik fungerer Bærekraftsbiblioteket både som en lese- og samtaleplattform i lys av FNs bærekraftsmål, og ikke minst som et nyttig leselysttiltak i skolen. 

Funksjon eller opplevelse?

Anne Skaret har tidligere undersøkt boklistene til Bærekraftsbiblioteket (for målgruppen 6–12), med spørsmål om hva boklistene sier oss om synet på hva barnelitteratur er. Her viser hun til at boklistene presenterer bøkene med vekt på deres funksjon. Hun poengterer også at det er en overvekt av nye bøker.

Skaret undersøker boklistene for barnelitteratur, mens jeg her ønsker å konsentrere meg om ungdomsboklisten, nærmere bestemt ungdomsbøkene som presenteres under bærekraftsmål 12. I sammenheng med boklistene, skal jeg se på selve utvelgelsen av titler, og hvilke kriterier som legges til grunn når man lager en slik liste. Hvor bærekraftige er boklistene i Bærekraftsbiblioteket?

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Ayse Koca er prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket ved Norsk barnebokinstitutt, og hun peker på noen av utfordringene med å finne gode kriterier for boklistene. I tillegg til bøkenes tematikk, er infrastrukturen rundt distribusjonen viktig. Bøkene må være tilgjengelig i de fleste skolebibliotek, og her kommer både spørsmål om målgruppedefinisjoner og opplag fra forlagene inn. Koca sier at det er et kontinuerlig revideringsarbeid, også i listene for barnebøker. Dette skjer blant annet i samarbeid med forlagene. Et spørsmål hun har blitt oppmerksom på underveis, er: «Har vi alltid tilgang på gode bøker med bærekraftstematikk for ungdom?»

Presentasjon av listene

Tre bøker står på listen for bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, nemlig Øya synker sakte av Sanne Mathiassen, Dette dreper oss av Tiger Garté, og Den store klimaguiden av Thomas Horne. To romaner (begge utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2021) og en sakprosabok (Press forlag, 2020).

Under bærekraftsmål 12 på boklisten for barn er det presentert flere bøker. Det gavmilde treet av Shel Silverstein (oversatt av Siri Nilsen, utgitt på Figenschou forlag i 2014), Jakob og Neikob: Stormen, av Kari Stai (utgitt på Samlaget i 2019), Søppelplasten i havet av Kirsti Blom og Geir Wing Gabrielsen (Cappelen Damm, 2016), Verden sa ja, av Kaja Dahle Nyhus (Cappelen Damm, 2018), Ishavspirater av Frida Nilsson (illustrert av Alexander Jansson, oversatt av Nina Aspen, utgitt på Aschehoug i 2017), og Kurt blir grusom av Erlend Loe (Cappelen Damm, 1995).

Som vi ser er listen med barnelitteratur mer spredt, mens ungdomslisten inneholder to dystopier i tillegg til en sakprosabok. Dystopisjangeren blir ofte assosiert med ungdom, kanskje fordi tematikk som løsrivelse og selvstendighet ofte står sterkt. Verden som vi kjenner den i dag er borte, og hovedkarakterene må klare seg i en ny verden. Selv om den nye verden er annerledes og fremmed, er det gjerne noe gjenkjennelig i problemene som har forårsaket ødeleggelsen av vår verden. Dette kan være krig eller sykdom, eller nettopp klimautfordringer. Hva kan dystopiene si oss om vårt forhold til ansvarlig forbruk og produksjon? Og i hvilken grad kan bøkene presentert under bærekraftsmål 12 si oss noe om dette?

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Om bøkene

Øya synker sakte og Dette dreper oss er begge dystopier, men utforsker sjangeren på ulike måter. I Øya synker sakte møter vi et samfunn som setter store begrensinger på seg selv for hvor mye de kan eie og veie, kort oppsummert. Henny flytter fra storbyen til tanten og øysamfunnet, hvor bakken under dem holder på å synke i havet. Her møter vi hemmelighetsfulle klimaforskere, ekstreme løsninger og sterke følelser. Ideen om at beboerne på øya må begrense vekt og eiendeler, kan være et slags forvridd bilde på forbrukersamfunnet, selv om hovedutfordringen egentlig er ekstremvær og stigende havnivå (som igjen kommer av klimaendringer som følge av blant annet overforbruk). Dette dreper oss tematiserer prepping og at man ikke skal eie mer enn man kan bære på ryggen mens man løper for livet. Samuel flytter ut i skogen sammen med faren sin for å slippe unna truslene om dommedag, i starten av mars 2020. Her er det kanskje ikke hovedsakelig klimaendringer som representerer krisen, men frykten for en samlet sum av pandemier, invasjoner, atomkrig og politiske kriser.

Dystopiens tendens til å dekonstruere samfunnets oppbygging, for så å sette det sammen igjen på en ny måte, gir leseren rom til å undersøke egne holdninger og tanker rundt liv og samfunn. Selv om disse titlene kanskje ikke har overforbruk som hovedtema, kan ungdomsleseren inviteres inn til en diskusjon rundt forbruk og kultur.

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Paratekster og formidling

Det er kanskje her paratekstene i Bærekraftsbiblioteket kommer inn, altså oppgavene og aktivitetene som følger boklistene. Disse er foreløpig utviklet for listene med barnelitteratur, og kan være en hjelp til lærere og bibliotekarer i arbeidet med litteraturen. Koca forteller at de er i gang med lærerkurs, hvor undervisning rundt boklistene og aktiv bruk av litteratur står i sentrum. Mange av bøkene på listen kan knyttes til de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap, og nettopp Bærekraftig utvikling.

Målet er at den litterære leseopplevelsen skal vektlegges i tillegg til bøkenes funksjon på listen.

Overforbruk og dystopier

Så hva skal til for at Bærekraftsbibliotekets boklister er bærekraftige? Det at en bok fremstår bærekraftig handler kanskje både om funksjon og litterær opplevelse, i tillegg til en bokstavelig mening. Bøkene må lære bort noe om bærekraftsmålet de står til, samtidig som de utfordrer leseren, og inviterer til refleksjon og samtalerundt bærekraftspørsmål. Listene kan fornyes og utvikles jevnlig for å sikre tilgjengelighet og oppdaterte titler, men det er også en verdi at relevante titler hentes frem på en bærekraftig måte.

Slik boklistene for ungdomslitteratur ser ut nå, er 47 bøker presentert under de 17 målene. En del av de samme relativt nye titlene går igjen under flere av målene som handler om klima og miljø (Øya synker sakte (2021), Dette dreper oss (2021), Bjørnegap (2021), Det siste mennesket (2020), Før øya synker (2018), Vega (2017)). Av de til sammen 47 titlene (11 av dem er på mer enn én liste), er Arne Svingens Sangen om en brukket nese den eldste, fra 2012. Gjennomsnittsutgivelsesåret er 2019.

Da jeg undersøkte listen for bærekraftsmål 12, lurte jeg på hvorfor den ikke inneholdt dystopier som kanskje i større grad handlet om konkret overforbruk, som Uår. Aftenlandet og Uår. Sweetwater av Knut Faldbakken (Gyldendal, 1974 og 1976) og Fiolinane av Jan Roar Leikvoll (Samlaget, 2010). Det enkle svaret på det, er at selv om bøkene er dystopier som gjerne leses av ungdom, er de ikke klassifisert som ungdomsbøker av biblioteksentralen, og vil dermed ikke være garantert tilgjengelige på alle skolebibliotek. Det at titlene er eldre, gjør også tilgjengeligheten mer utfordrende.

Illustrasjonsbilde: Pixabay

Ayse Koca forteller at dette er noe av utfordringen med å gjøre boklistene bærekraftige. «Helst skulle vi hatt flere lister», sier hun. Biblioteket kunne bestått av lister med bøker fra forskjellige år, og bøker som kanskje kun var tilgjengelig digitalt. Hun skulle også gjerne sett at listene inneholdt flere oversatte og internasjonale bøker, for å inkludere mer av verdensperspektivet. En bærekraftig bokliste bør romme et bredere perspektiv. Koca konkluderer med at hun ønsker å jobbe med nye muligheter for samarbeid med for eksempel biblioteker, forlag og forfattere, for å tenke mer bærekraftig om hvilke titler som kan være tilgjengelige for Bærekraftsbiblioteket.

Konklusjon

Bærekraftsbibliotekets boklister kan lære barn og ungdom mye om bærekraftig utvikling. Knyttet sammen med de tverrfaglige temaene i skolen, bør bøkene på de ulike listene inkorporeres i flere fag i undervisningen. Det å satse på å gjøre boklistene bærekraftige på sikt, vil bare være med på å øke verdien.