Den internasjonale morsmålsdagen markeres årlig 21. februar over hele verden, for å fremme språklig og kulturelt mangfold.
– For personer som bor et sted der eget morsmål ikke er utbredt, blir morsmålet en måte å kommunisere med landet sitt på, holde kulturen i live og dempe hjemlengselen, skriver Ubah Aden, bystyrerepresentant og skole- og kulturpolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti i innlegget Vi trenger mer feiring av den internasjonale morsmålsdagen 21. februar!
Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, kommer også med en hilsen i anledning morsmålsdagen 2023
NBIs litteraturformidler for utvikling og mangfold, Veronica Salinas, har skrevet om sine erfaringer i anledning dagen: – Jeg har erfart at jeg, fordi jeg snakker norsk med preg av eget morsmål, bryter ned avstanden mellom voksen og barn. Jeg kan invitere til et rom hvor det er lov å være forskjellig og at nettopp det å være forskjellig kan være morsomt, lekende og befriende. Les mer om hennes erfaringer i innlegget Flerspråklig stemme.
Hos NAFO på siden morsmal.no, kan du finne informasjon og ressurser i forbindelse med morsmålsdagen.
Språklig stolthet
– Morsmålsdagen er en flott mulighet både å feire det berikende språklige mangfoldet vi er omgitt av, men også å anerkjenne viktigheten av alle språk som snakkes i Norge, sier direktør ved Norsk barnebokinstitutt, Nisrin Maktabi-Barkouki, og tilføyer:
– Det er alltid stort å se den stoltheten barn og unge opplever når de hører språket deres foreldre snakker i en mer offentlig setting. Den følelsen kjenner jeg godt, og jeg unner alle å få oppleve den gleden og stoltheten gjennom feiringen av Morsmålsdagen!
Flerspråklig fortellerstund
Siden dagen sammenfaller med vinterferie for skoler og barnehager i store deler av landet, startet vi markeringen allerede 14. februar på Deichman Lambertseter i Oslo med flerspråklig fortellerstund og verksted for barnehagebarn sammen med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Nasjonalbiblioteket, Leser søker bok og Deichman. NAFO formidlet fortellingen Skinnvotten på dari, tamil og norsk, og Leser søker bok formidlet bildeboken Ryddetid av Camilla Kuhn på norsk, arabisk og ukrainsk. Etter lesestunden fikk barna klippe, lime og være kreative med illustrasjonene fra fortellingen.
I tillegg ble det vist en digital opplesning av eventyret om bukkene Bruse, lest på henholdsvis norsk, arabisk og somalisk av Norsk barnebokinstitutts direktør Nisrin Maktabi-Barkouki, Hayder Jumaah fra Leser søker bok og Ubah Aden, Bystyrerepresentant og skole- og kulturpolitisk talsperson for Oslo Arbeiderparti.
Podkast om parallellspråklige bøker
I en episode av vår podkast Barnebokprat, fra høsten 2022 snakker Ayse Koca og Veronica Salinas om parallellspråklige bøker. Her får du høre hva en parallellspråklig bok er, hvorfor de lages, noen erfaringer fra formidling av disse bøkene og hva de gjør for språket til og identiteten hos unge lesere.
Læremål
Den internasjonale morsmåldagen kan knyttes til FNs bærekraftsmål nummer fire, som skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle. Det innebærer å gi alle tilgang på utdanning, at man har gode lærere, kvalitet i undervisningen og at skolen legger til rette for livslang læring.
For at læringen skal gi mest mulig utbytte, så er det best at barn får lære på sitt eget språk. Likevel har 40 prosent av verdens befolkning ikke tilgang til utdannelse på et språk de snakker eller forstår, i følge FN.
Om du ønsker å finne barnebøker om rettferdig og god utdanning til alle, så har Bærekraftsbiblioteket boklister om dette for 5.–7. klasse og for ungdom.
Lenker
- Tospråklige bøker: større enn summen av delene
- Så enkelt, så viktig. Behovet for flerspråklig barnelitteratur
- Formidling i et flerkulturelt landskap
- Litteraturmøter med barn som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
- Å lese når norsk er andrespråket
- Kjære Alem. Bakgrunnen for bildeboken Jorden rundt på åtti ord
- Tvisynet og dei mange spørsmåla
- Ordvalg og kamp om begreper er en del av maktkampen i samfunnet
