Norsk barnelitteraturhistorie kom nylig i en ny og utvidet utgave på Samlaget. Hva er nytt i tredje utgave?
Norsk barnelitteraturhistorie ved Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold kom ut første gang i 1997. Revidert andreutgave kom i 2005. Tredje utgave kom i 2018 og er betydelig utvidet. Forfatterne gir her en oppsummering av hva som er nytt i den siste utgaven.
For å frigjøre plass til mer tekst er forskningsbibliotekar Anne Kristin Landes fyldige bibliografi, som omfatter alle verkets omtalte forfatterskap, nå lagt på nett. Bibliografien fra 2018 er utvidet med mer enn hundre navn sammenliknet med forrige utgave.
Norsk barnelitteraturhistorie på forlagets nettsider
Les intervju med to av forfatterne
Om verket
Verket fyller nå 664 sider. Revisjonen omfatter barnelitteraturens nyere historie, perioden 1970–2015. Den nye utgaven inneholder 160 sider mer illustrert tekst om denne litteraturen.
Kapitlet om historien etter 1970 er omredigert, oppdatert og i stor grad nyskrevet. Hovedstrukturen fra tidligere utgaver er beholdt, men flere underkapitler er nye.
Den illustrerte litteraturen har fått en omfangsrik presentasjon som svarer til nyskapningen på feltet, og til den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten som denne litteraturen har fått gjennom de siste ti-femten årene. Underkapitlene Bildeboka – eit reservat for norsk illustrasjonskunst og Teikneseriar er nyskrevet og økt med ca 60 sider. Rundt 40 illustratører og tegnere er omtalt, mange med illustrasjoner.
Kapitlet med startpunkt på 70-tallet, Pionerar for nye forteljemåtar, er utvidet med presentasjon av Gro Dahle – ”med bildeboka som forskingsarena” og Harald Rosenløw Eeg – ”og den mørke ungdomslitteraturen”. I et nytt underkapittel, Mellom fiksjon og fakta – fire barnelitterære tusenkunstnarar er Jostein Gaarder, Erna Osland, Bjørn Sortland og Jon Ewo framhevet i en ny kontekst, som belyser nettopp framveksten av fiksjonalisert fagformidling for barn og unge som en fruktbar litterær form. For øvrig er det mer generelle kapitlet Fagboka – sakprosa for barn og unge også nyskrevet og utvidet.
Kulturmøte og kulturelt mangfald er et nytt underkapittel som trekker linjer fra 70-tallslitteraturens første tilnærming til innvandring til Norge, fram til de siste årenes flerkulturelle stemmer i barne- og ungdomslitteraturen. På dette feltet er nok 2015 bare et startpunkt for polyfone uttrykk. Samisk barnelitteratur har fått et eget underkapittel der nye navn er kommet med.
Innenfor sjangerlitteraturen gir kapitlet Fantastisk litteratur – science fiction, fantasy, grøssarar og utopiar en ny og utvidet drøfting og presentasjon av denne litteraturen, som har vokst seg kraftfull de siste ti årene. Her blir det også vist til internasjonale suksesser i sjangeren. Et tjuetall norske forfattere er presentert.
Også barnekrim er en sjanger i vekst. Kapitlet I staden for Hardy-guttene og frøken Detektiv – krim i serieformat løfter fram nye tendenser. Det samme gjelder kapitlet ”Røvet av vikinger” – den historiske barneboka. I kapitlet om lyrikken, ”På frifot” – barnepoesien etter 1970 videreføres framstillingen fra tidligere utgaver, men den har også nyere nedslag, som for eksempel i crossover-poesien.
I tillegg til bøker for små og større barn som er omtalt under de enkelte forfatterskap og ulike sjangre, har barneboka et sentralt kapittel, Barneboka mellom etablerte og utforskande skrivemåtar. Det framstiller mangfoldet av fortellemåter fra den realistiske til den lekende og utforskende, helt fram til 2015. På samme måte har ungdomslitteraturen et sentralkapittel, Ungdomsboka – frå problemrealisme og samfunnskritikk til sjølvrefleksjon og livsmeistring. Som barnebokkapitlet bygger det på prinsippene fra de foregående utgavene, men er gjennomrevidert og oppdatert til 2015. Hovedgrepet med ungdomsbokas mannlige og kvinnelige blikk er beholdt, men er nå strukturert i underkapitler som: ”Med samfunnsengasjert profil”, ”Maskulinitet under press”, ”Humoristisk skråblikk, melankoli og musikalitet”, ”Uro, desperasjon og sinne – maskulinitet uten filter”, ”Kjærleik og kompisar”, ”Med globalt blikk på samtida” – og ”Fordomsfri tematisering av jenteliv”, ”Med poetisk tilnærming til kvardagen”, ”Det skal vere lidenskap på død og liv”, ”Sjå meg! Sosiale medium overtar samtalen”, og ”Utanforskap i ulike versjonar”.
Historien om barnelitteraturen fra 1970-2015 har også et gjennomredigert og oppdatert innledningskapittel, Marknaden og den barnelitterære institusjonen, med et underkapittel om det digitale gjennombruddet. Framstillingen avsluttes med et tilsvarende revidert kapittel om Formidling. Kritikk og debatt, som blant annet trekker linjen fram til det siste tiårets vekt på resepsjon og barneleserens egne vurderinger.