Oss vs. dem: Funksjonsevne i norske lærebøker

Fra onde skurker til stakkarslige karakterer: Personer med nedsatt funksjonsevne har ofte blitt framstilt på stereotypisk vis i barnelitteraturen, men nye bøker tegner et mer sympatisk bilde. Hva så med lærebøker som brukes i skolen?

Fra Kaptein Krok til Den standhaftige tinnsoldat: Når personer med nedsatt funksjonsevne har fått plass i barnelitteraturen, har det som regel vært i form av stereotype karakterer. De avvikende kroppene har som regel hatt en symbolsk funksjon, og de to innledende eksemplene kan stå for hver sin motpol: De indikerer ondskap, eller er ment å fortelle oss noe om høy moral og utholdenhet. Selv om det fortsatt ikke finnes haugevis av eksempler i nyere barnelitteratur, blir karakterer med nedsatt funksjonsevne framstilt på mer sympatisk vis. Bare de siste par årene har bøker som Berre hopp! (2021), Birgit Skarstein (2021), Herman (2022) og Unike Edgar (2022) bidratt til økt representasjon. Men der nye barnebøker tegner fram et mer positivt bilde av ulike funksjonsevner, viser norske lærebøker til bruk i skolen et annet bilde.

Det er i hvert fall konklusjonen i Marte Herrebrøden, Magne S. Jensen og Rune Andreassens forskningsartikkel «Framstillinger av personer med funksjonsnedsettelser i norske lærebøker: Bidrag til en inkluderende skole?», som ble publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift i 2021. Mens tidligere studier har fokusert på om personer med nedsatt funksjonsevne er representert i skolens pensum, er artikkelforfatterne mer interessert i hvordan de framstilles. De tar utgangspunkt i norske lærebøker for 5.–10. trinn, i norsk^[1]17 av 21 portrett er hentet fra lærebøker i norsk, som altså er det faget med klart best representasjon., KRLE, naturfag og samfunnsfag, og finner til sammen 21 portrett^[2]Med portrett menes her framstillinger av virkelige eller fiktive personer med et sosialt, kognitivt, psykologisk, fysiologisk eller biologisk funksjonsavvik av en relativt permanent art, og som … Continue reading av personer med nedsatt funksjonsevne. Hva slags representasjon er det snakk om?

I tråd med tidligere studier fant de lite representasjon av folk med nedsatt funksjonsevne. Til forskjell fra tidligere studier, fant de at fysiske funksjonsnedsettelser var underrepresentert sammenlignet med mentale eller kognitive funksjonsnedsettelser. Ellers peker forskerne på både vanskeorienterte og kompetanseorienterte tilnærminger til ulike funksjonsevner i pensum. Portrettene ble kategorisert som enten positive eller negative framstillinger, hvor artikkelforfatterne blant annet stiller spørsmål ved om framstillingen viser respekt for personen med funksjonsnedsettelse; om vedkommende lykkes; er «en av oss» eller «en av dem»; om framstillingen fokuserer på andre egenskaper enn bare funksjonsnedsettelsen; og om portrettet framstiller personen på en realistisk eller urealistisk måte.

Totalt fant de at 12 av portrettene var negative, mens 9 var positive. Ofte er det funksjonsnedsettelsen som dominerer, mens andre sider ved personen blir lite vektlagt. Flertallet av portrettene framstiller den funksjonsnedsatte som «en av de andre», og artikkelforfatterne påpeker at dette kan berede grunnen for stigmatisering. Blant vanlige læringsutfordringer i skolen, peker de på at tre av fire framstillinger av personer med dysleksi var negativt framstilt, mens ADHD kun var representert i kun ett (men positivt) portrett. Fire av fem personer med psykiske lidelser er også negativt framstilt.

Læreplanen har blitt kritisert for å fremme en forståelse av mangfold som først og fremst handler om kulturelt mangfold, og ikke for eksempel funksjonsvariasjon. For å speile et reelt mangfold trenger vi flere og komplekse karakterer – med ulike funksjonsevner – både i barnelitteratur og i skolens lærebøker.

Teksten ble først publisert i Norsklæreren 2/23

Relaterte innlegg