 Formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 4 minutter |
Hva kan skildringer av sted og rom i barnebøker fortelle oss om makt, avmakt og avkolonialisering? Et nytt spesialnummer av Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) tar for seg sted, rom og geografi i barnelitteraturen. Alle artiklene ligger gratis tilgjengelig på BLFTs nettsider.
På slutten av fjoråret publiserte Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) et spesialnummer om sted og rom i barnelitteraturen. Sted, rom og geografi er, som gjesteredaktørene Martin Blok Johansen (VIA, Danmark) og Tatjana Kielland Samoilow (NTNU, Norge) skriver i sin introduksjon, klassiske tema i barnebokforskningen, fra alternative fantasy-verdener til bildungsromaner med en hjem-borte-hjem-struktur.. De seinere årene har imidlertid tematikken vekt ny interesse hos barnebokforskere. Det henger sammen med en spatial vending i humaniora, altså en økt interesse for representasjoner av sted og rom i litteraturen. Som et bakteppe for utviklingen, peker også de to redaktørene på vår stadig mer sammenkoblede verden, klimakrise, pågående avkolonisering og moderne migrasjon, samt nye teknologiske forskningsmuligheter innen digital humaniora. Blant de mange internasjonale nyutgivelsene på dette feltet, nevner redaktørene blant annet den norske barnebokforskeren Nina Gogas arbeid på kart i barnelitteraturen (2015, 2017) og svenske Lydia Wistisens forskning på urban erfaring i svensk ungdomslitteratur (2018).[1]
Makt og avkolonisering
Barnebøkene som undersøkes i de seks artiklene som utgjør dette nummeret, dekker et spekter av geografiske steder. Her undersøkes Canada slik det skildres i Anne fra Bjørkely, skogen i russisk folklore, viktoriatidas England, det koloniserte Irland, Jamaica og Bengal, og aboriginenes Australia.
Flere av artiklene tar nemlig utgangspunkt i avkolonisering og postkolonial teori, i undersøkelsen av sted, rom og geografi. Det er, ikke overraskende, en fruktbar inngang. I artikkelen «Mapping, countermapping, and Country in Trace Balla’s graphic novels» undersøker Melanie Duckworth (Høgskolen i Østfold) tre australske tegneserieromaner der kart-tegninger brukes for å skildre protagonistens møte med landskapet, eller «Country». Ordet viser ikke til landet Australia, men til et begrep lånt fra det australske urfolket, og som bla. omfatter land, kultur, økosystem, historie, spiritualitet og identitet. I artikkelen viser Duckworth hvordan kart-tegninger utgjør en form for avkolonisering av det australske landskapet, i kontrast til det Australia som en gang ble «oppdaget», hvor tomme, hvite felt kunne fylles ut i vestlige verdenskart.
Mens artikkelforfatterne stort sett tar for seg enkeltverk, undersøker Stella Chitralekha Biswas (Sarojini Naidu College, India) en rekke populære ungdomsblader utgitt i koloniserte Bengal. Disse bladene ble sett på som et viktig ledd i å øke bevisstheten om eget land for bengalske barn, og var ment å fremme ideer om et moderland og vekke patriotiske følelser. I artikkelen «Space, nation and colonial childhood: A critical study of Bengali juvenile periodicals» prøver hun å forstå de alternative diskursene om kolonial geografi og modernitet som ble skapt i disse tidsskriftene, og hvordan de utfordret imperialismens hegemoni.
Hvordan fremstillingen av sted henger sammen med makt, er også tema for Jane Suzanne Carroll og Margaret Masterson (Trinity College, Dublin). I artikkelen «On the edge of chaos: Space and power in Maria Edgeworth’s The Grateful Negro (1804)», undersøker de ei barnebok lagt til en slaveplantasje på Jamaica, lest i bokas politiske og historiske kontekst. Artikkelforfatterne undersøker blant annet hvordan steder kan kode, reflektere og problematisere makt. For mens de hvite plantasjeeiernes hus framstår som et tydelig maktsentrum, og slavehyttene det maktesløse, argumenterer de for at denne binariteten kompliseres av skildringen av skogen som et sted for magi og opprør.
Identitet og lek i barneboka
I tillegg til mer samtidige spørsmål om makt og avkolonisering, undersøker artiklene alt fra identitetsskaping til rommet for lek i fiksjonen. I artikkelen «I’ve never belonged to anybody – not really» av Ashley N. Reese (University of South Florida, USA) og Erin Spring (University of Calgary, Canada). Her undersøker de L. M. Montgomerys barnebokklassiker Anne fra Bjørkely (1908), nærmere bestemt hvordan Annes identitet formes ut ifra sted og rom, og hva dette forteller oss om boka som bildungsroman. En annen barnebokklassiker finner vi i «Negative and positive PlaySpace in Treasure Island». Her undersøker Sally Bushell (Universitetet i Lancaster, England) Robert Louis Stevensons barnebok fra 1883. Bushell undersøker konseptet «PlaySpace», eller rommet for lek, i fiksjonen. Hun foreslår også at dette rommet kan fungere som en motsats til makthierarkiet mellom voksen og barn i barnelitteraturen. Caterina Balistreri Bonsaver (Oxford, England) tar for seg en nyere barnebok, i artikkelen «A forest of stories for a girl in search of herself: The snow forest as a narrative scene in Sophie Anderson’s The girl who speaks bear». Her argumenterer hun for at skogen er et flytende, åpent sted som samtidig kan bekrefte hovedpersonens identitet. [2]
Spesialnummeret i BLFT har resultert i seks artikler om sted, rom og geografi, som til sammen viser spennet i denne tematikken. Likevel, påpeker redaktørene, er det en slående likhet mellom alle bidragene: Artikkelforfatterne er opptatthet av terskler og liminale steder, med det å skape et sted, og counter-mapping, eller mot-kartlegging. Og som vi har sett går identitetsskaping og makt igjen på tvers av artiklene, og på tvers av hvor i litteraturhistorien – både geografisk og tidsmessig – vi befinner oss.
En tidligere versjon av denne teksten ble publisert i Norsklæreren 1/23
[1] Flere eksempler på nyere bidrag i forskningen på sted og rom i barnelitteraturen, nevnes i Johansen og Samoilows introduksjon til spesialnummeret i BLFT.
[2] For mer utfyllende informasjon om forskningsartiklene, se min artikkel «Hvilke steder finnes i barnebok?», publisert på Norsk barnebokinstitutt sine nettsider.
