Peke-lesing og peke-lek

I denne utgaven av Lek med litteraturen er forfatter og skuespiller Veronica Salinas invitert inn som gjestespaltist i Barnehagefolk. I 2012 gav hun ut sin første bildebok Reisen, og har senere utgitt flere bøker som tar for seg tematikk knyttet til identitet, språk og fremmedhet.

Alle trenger språk for å utvikle seg. Noen barn kan ikke kommunisere ved hjelp av talespråk på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom. Barn som helt eller delvis mangler tale, er barn som vil ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det vil si at de ikke taler ved hjelp av stemmen, men ved å peke på bilder som uttrykker det ordet eller det de ønsker å dele. De vanligste former for alternativ kommunikasjon er håndtegn eller grafiske tegn, men det finnes også kommunikasjonssystemer som involverer bruk av objekter.

I alle barnehager finnes det et mangfoldig fellesskap, hvor barnegruppene består av mange ulike barn som hver og en er like viktige for gruppa. Det å tenke spesifikt på en gruppes behov, kan bety å tenke på alle. Jeg forsker på og jobber med å videreutvikle en litteraturformidlingsmetode for alle barn, også de som benytter ASK, blant annet gjennom å bruke en dialogisk høytlesingsmetode i møte med en gruppe barnehagebarn. Resultatene viser at dialogisk lesing og bruk av blant annet kropp, stemme og grafiske symboler bidrar til en inkluderende høytlesing hvor alle barn kan delta på lik linje uavhengig av behov og forutsetninger.

Til tross for at det finnes titusen barn og unge i Norge som har behov for ASK, finnes det bare tre fysiske bøker med grafiske symboler i Norge i dag. Jeg anbefaler alle tre: Slem,  Følelsesbiblioteket og Tusen ting å tenke på.

De grafiske symbolene skal gi en visuell støtte til det som ønskes å formidle. I tillegg kan barna bruke symboler for å peke, uttrykke seg, kommentere og delta. Når jeg som formidler peker på symboler mens jeg leser eller snakker er hovedtanken at jeg gjør dette for å forsterke det meningsbærende i setningen. Alle de anbefalte bøkene handler om vennskap, uvennskap og følelser – temaer som engasjerer barna. Her er det plass til å peke-snakke: Hvorfor er anda lei seg? Er det mulig å være lykkelig hele tiden? Hva liker du å tenke på?  Boka Slem (Salinas, Engman & Roskifte, 2022) for eksempel har symboler på hver side og en tematavle på baksiden. En fysisk kommunikasjonsbok, der symbolene er samlet og systematisk ordnet, kan være en hjelp for å få tilgang til et større ordforråd, ettersom barnet kan bla og peke for å snakke. Det er også mange som har en elektronisk talemaskin som styres med hendene eller ved hjelp av øyepeking.

Jeg har erfart at for barn som er nye i Norge, med andre morsmål enn norsk, er grafiske symboler til stor hjelp. Symbolene gir en visuell støtte til å forstå, men jeg har også opplevd at de gjør at flere barn tar initiativ til å peke, spørre og snakke – symbolene inviterer til dialog, noe som også gjør bøkene mer spennende! Det er kanskje det vi kan kalle mangfold i praksis? Grafiske symboler kan være nødvendig for noen, men gøy og nyttig for alle.  

Ønsker du å ta i bruk symboler i din barnehage, men er usikker på hvilken programvare eller hvilken type symboler du skal velge? Det kan være nyttig å sjekke ut hva andre i din kommune eller fylke bruker. Ta for eksempel kontakt med habiliteringstjenesten og Statped.