Hopp til innholdet

Stiftelsen Damm gir støtte til litteratur for barn som bruker tegnspråk

Illustrasjon: Olivia Lorot 

Vi skal samarbeide tett med en rekke aktører i et toårig prosjekt for å gi døve barn gode litteraturopplevelser.

Norges Døveforbund har fått en million kroner i støtte fra Stiftelsen Damm til et toårig prosjekt der målet er å lære mer om hvordan døve barn kan få gode og inkluderende litteraturopplevelser. Leser søker bok er prosjektledere, og skal jobbe i tett samarbeid med både Norsk barnebokinstitutt, Cappelen Damm, Tegn.tv, og tvillingskolene Vetland og Oppsal. Prosjektet skal utvikle parallellspråklig litteratur for barn på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk i tillegg til en formidlingsmetode for hørselshemmede og hørende barn.

Døve barn har mangel på bøker utviklet på sitt språk, utgitt på norske forlag som del av tilbudet til alle barn. Prosjektet ønsker å bygge på erfaringer og utvikle kunnskap om å skrive litteratur med tegnspråk.  Prosjektet har også et stort fokus på formidling av denne litteraturen og utviklingen av en formidlingsmetode, og her spiller Norsk barnebokinstitutt en viktig rolle.

Norsk tegnspråk er et av Norges nasjonale språk som brukes av cirka 16 500 personer. Av dem er cirka 5 000 døve. Norsk tegnspråk er et fullverdig og naturlig norsk språk som uttrykkes ved bevegelser i hendene og ansiktet, og oppfattes gjennom synet. Tegnspråk er et visuelt språk. Litteratur og bøker på tegnspråk formidles via digitale videofiler eller andre visuelle løsninger.

Inkluderende litteraturopplevelser

Prosjektet ønsker å bygge på erfaringer og utvikle kunnskap om å skape litteratur med tegnspråk og i formidling av denne litteraturen. En stor del av arbeidet i dette prosjektet vil også handle om hvilke plattformer som egner seg for tegnspråkbøker og hvordan etablerte forlag kan utvikle nye bøker som inkluderer flere.

«Parallellspråklige bøker følger visjonen til universell utforming ved at minoritetsspråket og majoritetsspråket likestilles i en og samme bok. I dette prosjektet vil barn med ulike førstespråk og barn med ulike behov få samme mulighet til å delta i en litterær opplevelse sammen,» sier prosjektleder i Leser søker bok Hanna B. Bugge. 

 «Vi vil skape en inkluderende formidlingsmetode på norsk tegnspråk og norsk skriftspråk slik at døve, hørselshemmede og hørende barn kan ta del i den samme litterære opplevelsen. Dette blir tredje fagutviklingsprosjekt med fokus på grupper som ikke får et godt litteraturtilbud. Vi har tidligere jobbet med forsking i formidling med alternativ og supplerende kommunikasjon og med digital formidling for unge med kort botid i Norge med utmerket resultater,» sier Salinas.

Barna får påvirke

I dette prosjektet skal en gruppe barn gi tilbakemelding og delta i forming av historien og formidlingen av den. Dette blir en viktig og sentral del i fagutviklingen. Barna blir en del av skapelsen og forskningen.

«Vi gleder oss til å få økt kunnskap om norsk tegnspråk som litterært språk og dele denne kunnskapen med formidlere over hele landet,» sier Veronica Salinas.  

Relaterte innlegg