Hopp til innholdet

Magnus Öhrn: Pojklandet

Gutteskildringer på 18- og 1900-tallet

Magnus Öhrn:
Pojklandet. Pojken i svensk barn- och ungdomslitteratur
Stockholm: Svenska barnboksinstitutet/Svenska Humanistiska Förbundet/CKM Förlag, 2017

I Pojklandet har Magnus Öhrn samlet 9 artikler om gutteskildringer i svensk barne- og ungdomslitteratur fra 18- og 1900-tallet. Han referer stadig til resepsjonen av de verkene han diskuterer, derfor gir han indirekte også et bilde av hvordan kjønnsperspektivet har utviklet i  barnelitteraturforskningen. Det er ikke primært helteskikkelsen fra adventure-sjangren Öhrn er opptatt av, snarere hvordan guttene blir fremstilt i mer eller mindre realistiske fortellinger. Det som er Öhrns studieobjekt er hvordan maskuliniteten utvikles.

Artiklene, som opprinnelig ble utgitt i perioden 2008 – 2012, er alle inspirert av den samme amerikanske maskulinitetsteori. Det gir de teoretiske avsnittene et visst repetetivt preg, men skaper også sammenheng artiklene imellom. Ved lesningen får i hvert fall jeg et inntrykk av at gutteskildringene ikke så mye handler om individualisering, som en kollektiv innlemming i mannsrollen, uansett om de ble utformet på 18- eller 1900-tallet.

I første stadium, mens gutten er liten og henger i mors skjørter, er han relativt kjønnsnøytralt fremstilt. I neste stadium løsriver han seg fra henne og søker seg mot faren, som har makten ute, men tilbringer det meste av tiden sammen med andre gutter. De streber etter å betraktes som voksne menn, de øver seg på dertil egnede fristeder, som for eksempel i skogen (i eldre litteratur), eller i bygatene (i nyere eksempler). Det tredje stadiet, som karakteriseres ved den konfirmerte unge gutten som må tilegne seg voksenrollen, får mindre oppmerksomhet hos Öhrn for det finnes knapt slike gutteskildringer i svensk barne- og ungdomslitteratur. Til gjengjeld avslutter han med en analyse av Mummipappas ambivalente utforming av den ansvarlige mannsrollen. Han lengter tilbake til friheten og eventyret fra guttedagene.

Pojklandet viser altså at gutterollen utformes som et (kollektivt) sosialiseringsprosjekt i en tydelig spenning mellom det mannlige og det kvinnelige: hvordan disse posisjonene har vært til forhandling i løpet av de siste 200 år, hvilke stadier guttene skal gjennomleve og hvilke ingredienser frihets- og opprørs-skildringene blir ledsaget av.

Selv om hele materialet, som undertittelen tilsier, er hentet fra svenskspråklig litteratur, og bare de nyeste verkene er godt kjent for norske lesere, er det mange interessante poenger å få med seg om hvordan gutterollene er blitt utviklet gjennom barnelitteraturens siste 200 år.

Relaterte innlegg