Her kan du lese juryleder Agnes-Margrethe Bjorvands tale fra utdelingen av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 19. mars.
Kjære statsråd, kjære nominerte og prisvinnere, og kjære publikum – både her i salen og dere som følger oss på streaming!
Også i år er det en ære for meg å stå her som juryleder. Det er også litt vemodig, siden jeg etter i dag takker av etter fem meningsfulle år i juryen for Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur.
Innenfor de sju priskategoriene – bildebok, fagbok, illustrasjon, oversettelse, tegneserie, debutant og litteratur – har juryen i 2023 vurdert 268 bøker fra 26 ulike forlag. Det er en liten økning både i antall bøker og forlag, noe som er svært gledelig siden Kulturdepartementets priser ønsker å gi alle utgivelser på bokmål, nynorsk og samisk mulighet til å delta. Jeg gjentar derfor fjorårets oppfordring til både små og store forlag: Send inn flest mulig titler, slik at deres forfattere og bildekunstnere har denne muligheten til å bli sett og lest.
Jeg skal nå få si litt om noen av de trendene og tendensene juryen har merket seg i bokåret 2023, og så skal jeg selvsagt begrunne vinnerne av de sju priskategoriene.
Som vanlig er det et stort spenn fra det tradisjonelle til det nyskapende i alle priskategorier, både når det gjelder innhold og form. Fortsatt er det flest kvinner som skriver og illustrerer for barn – godt og vel 60 prosent. Unntaket er tegneserier – der er det nesten 70 prosent menn. Tidligere år har det vært flest jenter blant hovedpersonene, men i 2023 har dette jevnet seg veldig ut. Det er omtrent like mange gutter som jenter, og i tillegg er det mange bøker med både gutter og jenter i hovedrollen.
Noe av det vi har merket oss blant 2023-bøkene, er en økende grad av skeivt mangfold – kanskje som en følge av Skeivt kulturår i 2022 – og også etnisk mangfold. Noen eksempler på dette er Neda Alaeis På én betingelse, Mahtte og nordlyset, av Elena Guttormsen og Jane Helén Klepp, og Anne Gunn Halvorsens og Randi Fuglehaugs sjette bok, Dronningen, i serien Halve kongeriket. Som tidligere er både skeiv representasjon og etnisk mangfold integrert i bøkene på en tilforlatelig og selvfølgelig måte, men nå er det i litt større grad hovedpersonene – ikke bare bipersonene – som er skeive eller har minoritetsbakgrunn.
Et annet godt eksempel på mangfold, er boka som har vunnet årets bildebokpris. I Mieko danser – av Mariko Miyata-Jancey og Skinkeape (alias Marianne Gretteberg Engedal) – møter vi Mieko som bytter ut langt hår og ballerinaskjørt med kort hår og mer behagelige danseklær, men resultatet er at hun blir plassert blant guttene på gruppa. Mieko lurer på om hun er feil. Må man ha langt hår og ballerinaskjørt for å være jente? Denne bildeboka utforsker kjønn og identitet på barneleserens premisser, persongalleriet er stort og mangfoldig, og boka er nyskapende i valg av både tematikk og framstilling. Dette er en vakker og balansert fortelling om det å bli akseptert for den man er.
Bildebøker er viktige bøker – spesielt for flerspråklige lesere og barn som ikke kan lese selv – og i fjor etterlyste juryen en større satsing på de aller yngste leserne – de under tre år. Toddlerne er ivrige lesere både hjemme og i barnehagen, og de fortjener gode bøker i denne første delen av livet der identiteten som leser skapes. Selv om antall bildebøker juryen har lest har økt med hele 60 prosent fra 2022 til 2023, er det fortsatt langt mellom kvalitetsbøker for de aller yngste. Vi vil imidlertid trekke fram et par verdige kandidater. En av dem ble nominert til bildebokprisen, nemlig Vesle vil også overnatte av Hannah Mileman og Nora Dåsnes. Dette er femte bok om Vesle, det lille barnet som alltid vil gjøre det samme som storesøsteren sin. Det å lage komplekse bildebøker for de aller yngste er en kunst som Mileman og Dåsnes mestrer bedre og bedre for hver bok i denne serien. Bildene er akkurat passe rike på detaljer til at boka kan leses om og om igjen, ord og bilder tilbyr gjenkjennelse i rutiner og miljøer, og katten i boka tilbyr en parallellfortelling som øker bokas kompleksitet. Juryen håper på enda flere bøker i denne fine serien.
Andre bøker for de yngste vi vil løfte fram, er Leo er en laks og Leo er en løve av Arne Svingen og Tiril Valeur. Dette er femte og sjette bok i en serie som også bare har blitt bedre og bedre. Det er store og lesbare fonter, og særlig illustrasjonene til Tiril Valeur innbyr til deltakelse, slik at de yngste kan peke og finne og være aktive lesere.
Vinneren av årets illustrasjonspris, Esther van Hulsen, har illustrert praktboka Det ville Norge. Illustrasjonsprisen gis for bildemessig kvalitet, og alle vi som til daglig jobber med litteraturformidling, vet hvor viktig det visuelle er. Det ville Norge er ei fagbok som presenterer ulike artsområder som myr, blomstereng, ferskvann, høyfjell, fjære og hav, og deretter dykker boka ned i fakta om et rikt utvalg dyr og planter fra hvert område. I en klassisk stil kompletterer og konkretiserer Esther van Hulsens vakre tegninger de mange informative tekstene til Ole Mathismoen. Illustrasjonene varierer fra små vignetter til hele og doble sider, og felles for dem alle er en naturtro fargepalett og imponerende detaljer. Det oser formidlingsglede av både ord og bilder, og det store bokformatet og den gjennomtenkte layouten gir illustrasjonene plass til å leve sitt eget liv samtidig som de gir puls til bokas fagtekster.
Debutantprisen er en pris som omfatter alle typer bøker og sjangre. Også i år har det vært flere virkelig lovende debutanter, og juryen ble sjarmert i senk av Heidi Marie Vestrheims Jenny Fender, vinneren av årets debutantpris. I denne romanen møter vi Jenny, 12 år. Hun er lidenskapelig opptatt av rock, og sammen med bestevenninna Signe har hun startet bandet «Nabovarsel». Men så må plutselig Signe flytte, og ei ny og irriterende jente flytter inn i huset til Signe: Sara med rockehår og trommesett. Så hvordan skal det gå med «Nabovarsel» og rockedebuten, og hvorfor i all verden blir Jenny så svimmel av den nye jenta? Dette er ei virkelig gjennomarbeida bok som tematiserer vennskap, rock, forelskelse, overgangen fra barn til ungdom og livet i ei lita bygd. Og alt blir underholdende og troverdig formidla med humor, spenning, dramatikk og en god dose sårhet.
Kvaliteten på mange av debutbøkene er høy, noe som kanskje kan tilskrives både Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning og sakprosaskolen til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. 75 prosent av debutantene er imidlertid kvinner, så her trengs det kanskje en enda større rekruttering av mannlige forfattere og illustratører.
Mange barn og unge foretrekker sakprosa framfor skjønnlitteratur. Det er derfor gledelig at det også i 2023 har vært stor bredde i utvalget til fagbokprisen, selv om antall fagbøker juryen har lest har gått ned med 19 prosent. Vi har lest biografier, bøker om dyr, pinner, sportshemmeligheter, mat, flere bøker om vitenskap, kjøretøy, penger, olje, konspirasjonsteorier, og også i 2023 har det vært mange bøker om fotball.
Fagbokprisen gis for faglitterær og visuell kvalitet, og årets vinnere er Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes for Ordenes hårreisende hemmeligheter. Absurde avsløringer av språkets spinnville liv. Etter at jeg leste denne boka, er jeg skeptisk til alt som er tilsatt «smak av vanilje», for visste dere at man da risikerer å spise rumpesaft fra bever? Juryen har også lært utrolig mye annet om alt det interessante og flaue og av og til ekle som skjuler seg bak ordenes historie. Denne gjennomarbeida fagboka om ordenes betydning er både interessant, underholdende og lærerik. Boka bobler over av en småfrekk og særdeles smittende språkglede, og den direkte kommunikasjonen med leseren fungerer forbilledlig. Boka er gjennomillustrert på en humoristisk måte, og bildene både konkretiserer og bidrar til den uhøytidelige og underholdende stilen. Denne boka vitner rett og slett om ekte formidlingsglede fra både forfatter og bildekunstner.
Tidligere var det bare romaner som ble vurdert til oversetterprisen, men fra og med bokåret 2022, valgte nåværende jury å vurdere, og dermed anerkjenne, oversettelser av alle typer litteratur for barn og unge. I 2023 har dette resultert i at to av de nominerte til årets oversetterpris har oversatt bøker der den norske teksten må kunne samarbeide godt med bildene i boka. Dette har både Knut Inge Andersen og Håkon Viggen klart på mesterlig vis i henholdsvis tegneserieboka På fire bein. Soloppgang (som Andersen har oversatt fra polsk) og bildeboka De fæle fem (som Viggen har oversatt fra engelsk).
Gode oversettere er selvsagt både språkkyndige og løsningsorienterte. Vinneren av årets oversetterpris, Fartein Døvle Jonassen, har nok også hatt god bruk for sine kreative evner i arbeidet med oversettelsen av Beth Lincolns Familien Swift. Dette er ei eventyrlig bok med et særdeles frodig persongalleri. Kreative navn, ord og uttrykk står sentralt i denne boka, og originalteksten er blomstrende, rik på beskrivelser og til tider overraskende, men treffsikre, bilder. Jonassen har, på en helhetlig og god måte, klart å følge opp med et tilsvarende blomstrende og treffsikkert norsk. Han har «en stemme som er vant til biblioteker», for å låne en formulering fra boka.
I 2021 og 2022 fikk juryen betydelig færre oversatte bøker til vurdering enn vanlig, trolig på grunn av covid og avlyste bokmesser. I 2023 har antall oversettelser heldigvis tatt seg opp igjen. Vi ser nå en liten nedgang i antall bøker som er oversatt fra engelsk – 65 prosent mot 73 prosent i 2022. Bøker oversatt fra svensk holder seg stabilt på rundt 20 prosent, og de resterende bøkene juryen har lest er oversatt fra polsk, dansk og fransk. Juryen har i mange år etterlyst god oversatt litteratur fra flere språk, og den etterlysninga gjentar vi også i år.
Cirka en fjerdedel av bøkene vi har lest i 2023 gjelder litteraturprisen. Dette er en stor og variert kategori som rommer diktsamlinger, noveller, illustrerte lettlestbøker for de yngste og komplekse romaner for ungdom og unge voksne. Dette er en kategori som volder juryen en del hodebry, for mangfoldet i kategorien medfører at vi må sammenlikne bøker som egentlig ikke lar seg sammenlikne. Noen ganger kjenner man det imidlertid bare i magen og hjertet at man sitter og leser ei virkelig god bok. Og ei sånn bok er Uke 40 av Taran Bjørnstad – vinneren av litteraturprisen 2023. Denne romanen handler om 17-åringen Even, snart russ og en dyktig klatrer med klare ambisjoner om NM. Så er han på fest og forelsker seg hodestups i Iben. Dette møtet snur Evens verden fullstendig på hodet, og kapittel for kapittel får vi innblikk i det som antakelig blir de mest avgjørende førti ukene i Evens liv. Vi kommer tett på hovedpersonen i denne romanen om en altoppslukende forelskelse, vennskap, psykisk sykdom og tilsynelatende umulige valg og det å ta konsekvensene av egne handlinger. Romanen er velskrevet, dialogdrevet, språket er muntlig og oppleves troverdig. Bjørnstad mestrer kunsten å bygge opp ei nærmest filmatisk fortelling som driver oss videre mens vi lurer intenst på hvilke valg Even ender opp med å ta. Vil han opprettholde sine opprinnelige planer om russefeiring og NM, eller vil han la et lite barn snu alt på hodet?
Gode tegneserier treffer mange lesere, også barn og unge som i utgangspunktet ikke er så glad i å lese, og i 2023 fikk juryen tilsendt hele 55 prosent flere tegneseriebøker enn året før, og en stor andel operer innen nordisk manga. I fjor avslørte jeg at juryen flere ganger hadde diskutert at noen bøker var blitt sluppet litt for tidlig, før de hadde fått nok motstand fra en konsulent eller redaktør. Dette gjaldt særlig noen av tegneseriebøkene. Det er derfor veldig gledelig å se en klar forbedring i kvalitet hos flere av 2023-bøkene. Et eksempel på dette er Victor Nordahls Ville poter. Skogen – andre bok i Ville Poter-serien, som i år er nominert til tegneserieprisen.
Få ting gleder juryen mer enn når gode bøker får oppfølgere som holder samme høye kvalitet. Her har vi lyst til å trekke fram Marianne Gretteberg Engedals Verdas rikaste tjuv. Engedal vant bildebokprisen i 2019 for debutboka Pølsetjuven, og har fortsatt å utvikle den sjarmerende hovedpersonen Kjell i oppfølgerne Polititjuven og Verdas rikaste tjuv. Vi krysser fingrene for at vi kan få enda flere møter med dette sjarmerende universet.
Vinneren av årets tegneseriepris er Kjersti Synneva Moen for Grip den føkkings dagen, som også er Moens tegneserieromandebut. Den handler om 16-åringen Amalie som flytter hjemmefra for å gå på kunstlinja på videregående. Hun skal bo sammen med venninna si, men så blir kanskje ikke det selvstendige livet på hybel akkurat sånn Amalie hadde tenkt. Boka handler om ensomhet og selvstendighet, nye og gamle venner, og romanen kombinerer alvor med varme og humor. Den håndtegnede teksten gir et levende og umiddelbart uttrykk, og den lune fargepaletten framhever Amalies følelser og hennes forsøk på å finne sin plass i voksenlivet – og i kunsten. Amalies skissebok får en viktig plass i fortellinga, både tematisk og i det visuelle uttrykket. Med denne gjennomførte tegneserieromanen formidler Moen at unge voksnes meninger, observasjoner og følelser er viktige.
Mer enn noe annet, skal litteratur – uavhengig av om den er skrevet for barn, ungdom eller voksne – gi leseren opplevelser og muligheter for å oppleve bøkene med sansene. Juryen har hatt mange gode leseopplevelser i 2023. Totalt sett er det en litt jevnere fordeling av realistiske og fantastiske bøker enn vi har sett de siste årene. Ofte er det bare innslag av det fantastiske i ellers realistiske verdener, eller det fantastiske dukker opp i bøker med absurd humor, men så finnes det også noen forfattere som klarer å bygge opp store, fantastiske universer. Det møter vi f.eks. i Siri Pettersens Sølvstrupen (andre bok i den imponerende Vardari-trilogien), Ida Tufte Mickelsens Alma Freng og Skjebnerådet (fjerde og siste bok om Alma Freng) og Håkon Marcus’ debutbok Villdyr .
Tematisk er det flest bøker med alvorlige temaer, et problem som skal løses eller en form for mangelsituasjon, f.eks. er det veldig mange hovedpersoner som har mistet moren sin. Det er nokså vanlig med bare én forelder i barne- og ungdomslitteratur, og dersom hovedpersonen lever sammen med en pappa, er mamma som regel død. Hvis de lever sammen med bare mamma, er det oftere skilsmisse som gjør at pappa er fraværende. Dette er ikke et nytt fenomen, men det er likevel interessant. På tross av mye alvor: I 2023 mener juryen å ha sett en liten – men gledelig – oppgang i antall spenningsbøker og humoristiske bøker. Det er imidlertid nesten umulig å finne humoristiske bøker for ungdom over 12–13 år, så dermed er den utfordring gitt til forfattere og forlag.
Til slutt vil jeg igjen, på vegne av juryen, gratulere alle prisvinnerne! Takk til alle oversettere, forfattere, bildekunstnere og tegneserieskapere som beriker så mange liv med gode leseopplevelser. Takk også til gode forlagsredaktører og de superviktige språkvaskerne og korrekturleserne som bidrar til å heve kvaliteten på norsk barne- og ungdomslitteratur.
Takk til Kulturdepartementet som med disse prisene er med på å gi den viktige barne- og ungdomslitteraturen fortjent oppmerksomhet.
En varm takk til juryen, som har bestått av Erik Hageli Henriksen, Kjersti Eide Hatland, Tor Tveite, Cecilie Dyrkorn Fodstad og undertegnede. Det har vært et privilegium å få diskutere, rose og rise sammen med dere. Jeg ønsker den nye juryen, med Cecilie Fodstad i spissen, lykke til med det viktige arbeidet.
Til slutt en stor takk til de som administrerer prisene, nemlig Norsk barnebokinstitutt. Mange fra instituttet er involvert på forskjellige måter, men jeg vil få gi en ekstra takk til Hanna Aanerud, Ellen Aagaard, Ingeborg Landfald og Niklas Ross Lello.
Nå gleder jeg meg til å feire bokåret 2023 sammen med dere. Takk for oppmerksomheten.