Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery delte 19. mars ut Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2023, sju priser på til sammen kr 350 000 til forfattere, oversettere, illustratører og tegneserieskapere.
Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling.
Juryleder: Agnes Margrethe Bjorvand / 922 68 908 / Pressekontakt: Niklas R. Lello / 906 39 572
Slik oppsummerer juryen bokåret 2023
For bokåret 2023 har juryen vurdert 268 bøker og nominert tre utgivelser i hver av de sju kategoriene. Til sammen er 28 forfattere, bildekunstnere, tegneserieskapere og oversettere nominert.
Varmt gratulerer til alle sammen!
Det som kjennetegner de nominerte bøkene, og spesielt de sju vinnerbøkene, er at de omhandler temaer og personer som er relevante for barn og unges liv. Bøkene har høy kvalitet når det gjelder både språklig og visuell framstilling, og de tar barn og unge som lesere på alvor.
Bokåret 2023 mer generelt har et stort spenn fra det tradisjonelle til det nyskapende i alle priskategorier, og det gjelder både innhold og form.
Tematisk er det flest bøker med alvorlige temaer, et problem som skal løses eller en form for mangelsituasjon, men juryen mener å ha sett en liten – men gledelig – oppgang i antall spenningsbøker og humoristiske bøker.
Når det gjelder sakprosa, er det fortsatt en positiv utvikling når det gjelder kreative, interessante og underholdende temaer å skrive om.
Blant 2023-bøkene ser vi også en økende grad av mangfold – kanskje som en følge av Skeivt kulturår i 2022. Som tidligere er både skeiv representasjon og etnisk mangfold integrert i bøkene på en tilforlatelig og selvfølgelig måte, men nå er det i litt større grad hovedpersonene – ikke bare bipersonene – som er skeive eller har minoritetsbakgrunn.
I 2023 er det en litt jevnere fordeling av realistiske og fantastiske bøker enn vi har sett de siste årene, men det er langt mellom bøker med gjennomførte fantastiske universer. I stedet er det ofte innslag av det fantastiske i ellers realistiske verdener, eller det fantastiske dukker opp i bøker med absurd humor.
Engelsk dominerer fortsatt den oversatte litteraturen. Her er det som vanlig ønskelig med et større mangfold av originalspråk. Og selv om det de siste årene har kommet noen virkelig gode bøker for de aller yngste leserne – de under tre år – etterlyser juryen en enda tydeligere satsning på disse viktige leserne.
Taran Bjørnstad
Litteraturprisen
Litteraturprisen for 2023 på kr 50 000 går til Taran Bjørnstad for Uke 40, Aschehoug
Even er 17 år, snart russ og en dyktig klatrer med klare ambisjoner om NM. Så møter han Iben på en fest og forelsker seg hodestups. Det blir umulig for Even å konsentrere seg om skole, klatretrening og russefeiring. Men hvorfor svarer ikke Iben på meldinger? Og hvorfor oppfører hun seg så merkelig? Hvem er egentlig Iben? Møtet med Iben snur Evens verden fullstendig på hodet, og kapittel for kapittel får vi innblikk i det som antakelig blir de viktigste førti ukene i Evens liv.
I denne intense romanen kommer vi tett på jeg-fortelleren og hovedpersonen Even. Det handler om en altoppslukende forelskelse, vennskap, psykisk sykdom, tilsynelatende umulige valg og det å ta konsekvensene av egne handlinger. Romanen er velskrevet, dialogdrevet, språket er muntlig og oppleves troverdig. Taran L. Bjørnstad mestrer kunsten å bygge opp ei nærmest filmatisk fortelling som driver oss videre mens vi lurer intenst på hvilke valg Even ender opp med å ta. Vil han opprettholde sine opprinnelige planer, eller vil han la et lite barn snu alt på hodet?
Taran L. Bjørnstad (f. 1966) har utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og unge voksne. Bøkene hennes er oversatt til flere språk, og hun har mottatt flere anerkjente priser. Fra 2017 til 2021 var Bjørnstad leder for Norske barne- og ungdomsbokforfattere. Uke 40 er hennes tredje roman for unge voksne. Bjørnstad er styremedlem i Norsk barnebokinstitutt.
Mariko Miyata-Jancey og Marianne Gretteberg Engedal (ill.)
Bildebokprisen
Bildebokprisen for 2023 på kr 50 000 går til Mariko Miyata-Jancey og Marianne Gretteberg Engedal (ill.) for Mieko danser, Gyldendal
Mieko elsker å danse. Men danseklærne er for trange, og håret må sitte i en altfor stram knute. Det må vel ikke være sånn? Mieko bytter ut langt hår og ballerinaskjørt med kort hår og mer behagelige danseklær. Hun stråler foran dansespeilet, og i de nye klærne hopper hun høyere og snurrer fortere enn noen gang før. Men så blir hun plassert blant guttene på gruppa. Må man ha langt hår og ballerinaskjørt for å være jente? Er Mieko feil?
Mariko Miyata-Jancey og Skinkeape (Marianne Gretteberg Engedal) reiser mange spørsmål i denne særdeles vellykka bildeboka, der kjønn og identitet blir utforsket på barneleserens premisser. Boka er nyskapende både i valg av tematikk og framstilling. Persongalleriet er stort og mangfoldig, noe som framheves i detaljrike bilder og i fortellingas lek med leserens forventninger. Bildebokas potensial utnyttes i varierte og stemningsfulle oppslag, som skildrer hvordan Mieko ser seg selv, og hvordan hun blir sett – og satt i feil bås – av andre. Resultatet er ei vakker og balansert fortelling om det å aksepteres for den man er.
Mariko Miyata-Jancey (f. 1989) er danser og koreograf, og har lang erfaring med formidling og forestillinger rettet mot barn og unge. Hun har en master i koreografi fra KHiO og tar for tiden en master i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. Mieko danser er hennes første bok.
Marianne Gretteberg Engedal (Skinkeape) (f. 1986) er illustratør og forfatter, utdannet ved Kunsthøgskulen i Bergen og Norges Kreative Fagskole i Trondheim. Hun mottok Kulturdepartementets pris for beste bildebok for debuten, Pølsetjuven. Hun har siden illustrert både barne- og ungdomsbøker for andre.
Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes (ill.)
Fagbokprisen
Fagbokprisen for 2023 på kr 50 000 går til Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes (ill.) for Ordenes hårreisende hemmeligheter, Aschehoug
Visste du at du risikerer å spise rumpesaft fra bever hvis du spiser vaniljeis? Eller at flodhester svetter blod og kanskje heller burde hete «flodblodsvettere»? Eller at banning kan være sunt? Eller at tegnet for Bluetooth er et runetegn som symboliserer initialene til den danske kongen Harald Blåtann? Alt dette og mye mer får vi vite i Ordenes hårreisende hemmeligheter, for bak mange ord skjuler det seg både interessante, flaue, ekle og ganske hårreisende historier.
Med denne utgivelsen har Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes skapt ei ellevill og usedvanlig gjennomarbeida, interessant, underholdende og lærerik bok om ordenes betydning. Boka bobler over av en småfrekk og særdeles smittende språkglede, og den direkte kommunikasjonen med leseren fungerer forbilledlig. Boka er gjennomillustrert på en humoristisk måte. Bildene både konkretiserer og bidrar til den uhøytidelige og underholdende stilen, og ord og bilder framstår som en helstøpt enhet. Denne boka vitner om ekte formidlingsglede fra både forfatter og bildekunstner.
Ragnhild Holmås (f. 1988) er utdannet statsviter, og skriver og redigerer tekster. Holmås debuterte i 2020 med voksenboken Men du ser ikke syk ut (2020), som skaffet henne Bokbloggerprisen. Ordenes hårreisende hemmeligheter er hennes første bok for barn.
Henriette T. Osnes (f. 1990) er utdannet illustratør og grafisk designer utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, Curtin University i Perth og Høyskolen Kristiania. Hun jobber som illustratør, veggmaler og grafisk designer. Osnes har vunnet Visueltprisen for flere av arbeidene sine. I fjor debuterte hun med sin første barnebok, Une og skolestarten.
Kjersti Synneva Moen
Tegneserieprisen
Tegneserieprisen for 2023 på kr 50 000 går til Kjersti Synneva Moen for Grip den føkkings dagen, Aschehoug
Amalie er 16 år og flytter hjemmefra for å gå på kunstlinja på videregående. Hun deler leilighet med venninna Vilja, men de to møter studenttilværelsen på ulike måter. Amalie ser fram til fredagskvelder hjemme med bare de to sammen, mens Vilja erobrer studentlivets muligheter utenfor hybelen. Grip den føkkings dagen er en troverdig framstilling av overgangen fra tenåringslivet til studentlivet. Boka handler om ensomhet og selvstendighet, om nye og gamle venner og om alt som endrer seg i overgangen.
Kjersti Synneva Moens tegneserieromandebut kombinerer alvor med varme og humor. Hun tegner fram enestående typer, som den irriterende mansplaineren og den umiskjennelige kunstskolelæreren. Den håndtegnede teksten gir et levende og umiddelbart uttrykk, og den lune fargepaletten framhever Amalies følelser og hennes forsøk på å finne sin plass i voksenlivet – og i kunsten. Amalies skissebok får en viktig plass i fortellinga, både tematisk og i det visuelle uttrykket. Med denne gjennomførte tegneserieromanen formidler Moen at unge voksnes meninger, observasjoner og følelser er viktige.
Kjersti Synneva Moen (f. 1995) er en Oslo-basert illustratør med oppdragsgivere som Gyldendal, Mental Helse Ungdom, Kvinnefronten, Human-Etisk Forbund og Den Norske Turistforening. I tillegg jobber hun med egne prosjekter og utstillinger.
Heidi Marie Vestrheim
Debutantprisen
Debutantprisen for 2023 på kr 50 000 går Heidi Marie Vestrheim for Jenny Fender, Gyldendal
Jenny og nabojenta Signe er 12 år og bestevennar. Dei er lidenskapeleg opptekne av rock og har starta bandet «Nabovarsel». Jenny Fender spelar sjølvsagt gitar, og Signe Casio spelar synt, og dei skal debutere som oppvarmingsband på den lokale Siderfestivalen i eplebygda der dei bur. Men brått må Signe flytte til Stavanger. Og plutseleg er det ei irriterande jente som flyttar inn i huset til Signe: Sara med rockehår og trommesett. Korleis skal det gå med «Nabovarsel» og rockedebuten, og kvifor blir Jenny så svimmel av den nye jenta?
Dette er ei sjarmbombe av ei bok. Boka tematiserer vennskap, rock, forelsking, overgangen barndom-ungdom og livet i ei småbygd, og alt blir underhaldande og truverdig formidla med humor, spenning, dramatikk og ei god dose sårheit. Språket er godt, leikent og levande, og boka er verkeleg gjennomarbeida med ein låttittel for kvart kapittel. Dessutan er det forfriskande å lese ei barnebok med gode familierelasjonar. Det er umogeleg å lese denne romanen utan å ønskje seg fleire bøker om Jenny Fender.
Heidi Marie Vestrheim (f. 1977) er musiker, forfatter og programleder. Hun har gitt ut soloalbum og spiller også i barnemusikkbandet Hei kalas. Hun har vært programleder i NRK og skrevet bidrag til ulike bøker, bl.a. Godnattboka , Barfot og Gay Kids – Kule barn som også finnes. Våren 2021 tok hun eksamen ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning på bachelornivå.
Esther van Hulsen
Illustrasjonsprisen
Illustrasjonsprisen for 2023 på kr 50 000 går til Esther van Hulsen for illustrasjonene til Det ville Norge av Ole Mathismoen, Fontini
Vet du hvorfor fuglene synger, eller at det finnes hele 27 forskjellige typer meitemark? Og vet du at nesten ingen andre land har så mye urørt natur, så rent vann og så frisk luft som Norge? Eller at dyrene og plantene som lever her er blant verdens tøffeste og mest utholdende? Denne fagboka presenterer ulike artsområder som myr, blomstereng, ferskvann, høyfjell, fjære, hav og Arktis, for deretter å dykke ned i fakta om et rikt utvalg dyr og planter fra hvert område.
Det ville Norge er ei gjennomillustrert praktbok som det er en nytelse å lese og oppleve. I en klassisk stil kompletterer og konkretiserer Esther van Hulsens vakre tegninger de mange informative tekstene til Ole Mathismoen. Illustrasjonene varierer fra små vignetter til hele og doble sider, og felles for dem alle er en naturtro fargepalett og imponerende detaljer som avslører Hulsens kjærlighet til naturen. Det oser formidlingsglede av både ord og bilder, og det store bokformatet og den gjennomtenkte layouten gir illustrasjonene plass til å leve sitt eget liv samtidig som de gir puls til bokas fagtekster.
Esther van Hulsen (f. 1981) er utdannet ved Kunstakademiet Minerva Groningen. Hun har illustrert flere faktabøker for barn, blant annet en faglitterær bildebok om primatfossilet Ida i 2011. Boken ble tildelt Les Prix La Science se Livre i klassen Beste vitenskapelige bok for barn i 2014. Under Visuelt-konkurransen i 2014 vant Esther van Hulsen gull for illustrasjonene i Utrolige dinosaurer.
Fartein Døvle Jonassen
Oversetterprisen
Oversetterprisen for 2023 på kr 50 000 går til Fartein Døvle Jonassen for oversettelsen fra engelsk av Familien Swift av Beth Lincoln, Solum Bokvennen
Lillesøster Spilloppa Swift bor sammen med grandtante Schadenfreude, onkel Malstrøm og søstrene Fryd og Fenomena i et stort, gammelt hus som har vært i familiens eie i generasjoner. Huset rommer utallige skjulesteder, hemmelige passasjer og, ikke minst, en bortgjemt familieskatt. Det er denne skatten Spilloppa drømmer om å finne under årets familiesammenkomst. Men alt tar en brå vending da en av slektningene gir grandtante en dødelig dytt ned trappene. Kan Spilloppa være mer enn en spilloppmaker? Kan hun være detektiv?
Familien Swift er ei eventyrlig og rikt illustrert bok med et frodig persongalleri og en mangslungen handling. Kreative navn, ord og uttrykk står sentralt i denne boka, og oversetter Fartein Døvle Jonassen har hatt en utfordrende jobb med å skape den helheten en god oversettelse krever. Beth Lincolns originaltekst er blomstrende, rik på beskrivelser og til tider overraskende, men treffsikre, bilder. Oversetteren følger opp med et tilsvarende blomstrende og treffsikkert norsk. Han har «en stemme som er vant til biblioteker», for å låne en formulering fra boka.
Fartein Døvle Jonassen (f. 1971) er en norsk oversetter og forfatter. Han ble i 2004 tildelt Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur oversettelsen av David Klass’ Du kjenner meg ikke, og i 2005 kulturdepartementets pris for oversettelsen av Liam Hearns Otorienes tid. Han har også skrevet fantasy-bøker for barn.
