Kristina Farstad Bjerkek, månedens illustratør i februar 2022

Kristina Farstad Bjerkek har vokst opp i USA og Norge, og kjente tidlig både Big Bird og Labbetuss. I dag jobber hun som grafisk designer og illustratør fra et eget kontor på loftet.

– Hvorfor tegner du?
– Overraskende vanskelig å svare på! Å tegne en liten karakter som gjør noe morsomt eller en person som har et rart uttrykk og så få noen andre til å humre av det, gir meg enorm glede! Jeg kan vise mye mer humor og varme i en tegning enn jeg klarer ved å skrive. Og det gir meg mye å kunne skape noe ut av ingenting og helt ut av mitt eget hode. Hvis jeg aldri kunne vise frem noe av det jeg illustrerte, så ville jeg likevel tegnet og laget bilder hele tiden. Så jeg er heldig som har det som jobb.

– Hva er det ved det repetitive, mønsteret, som appellerer til deg?
– Jeg er veldig glad i å se på bilder hvor man oppdager mer desto lenger man ser på det. Det prøver jeg å få til i mønster jeg lager, og i mange av illustrasjonene mine. Jeg blir aldri noen minimalist, så mønster eller illustrasjoner hvor det skjer masse appellerer til meg, og det er rett og slett gøy å lage. Et tilsynelatende repetitivt blomstermønster kan skjule insekter og dyr og overraskende ting i seg, og det kan være både kreativt og teknisk utfordrende å få det til. Å lage mønster var alltid den beste delen av å jobbe i klesbransjen, og jeg tar med meg mye av den erfaringen inn i illustrasjon. Noen ganger kommer det litt overraskende på meg – det har nok sneket seg inn som en del av min måte å jobbe på og nå bare skjer det av seg selv.

– Du jobber mye kommersielt, hvordan er det annerledes enn å jobbe med barnebøker?
– Den største forskjellen jo avsender – i kommersielt arbeid er det merkevaren som snakker, men i barnebokillustrasjon kommer det fra meg selv. Så barnebøker ligger nærmere hjertet, siden det er min egen tegnestil og kanskje egen idé i utgangspunktet. Jeg har alltid brukt mye illustrasjon i de kommersielle jobbene mine, men i varierte stiler som skal passe for merkevaren jeg tegner for. Når jeg skulle tegne egne bøker, måtte jeg bruke en del tid på å finne frem til hva som var “min stil”. En annen stor forskjell er såklart økonomisk. Kommersielt arbeid betaler betydelig bedre enn barnebøker.

– Hvordan jobber du med animert illustrasjon?
– Å animere illustrasjoner startet med noe så enkelt som fallende snø på bilder av nissene fra den første boken min for å skape litt liv i tegningen. Jeg lager små gif-er i Procreate, som jeg synes fungerer kjempebra og har vært lett å lære. Men jeg er helt i startfasen av å animere illustrasjoner , så foreløpig er de ganske enkle i formspråket. Nederst på gjøremålslisten min står alltid “fortsette på de animerte .gif-ene”.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Til venstre for meg ligger et A4 ark med “To Do” øverst. Der står det tre punkter om designarbeid for forskjellige kunder, noen print til plagg, en ny grafisk profil jeg skal lage, og en serie illustrasjoner for en ny emballasje jeg tegner for et designbyrå. Så det er en del kommersielle jobber de neste ukene, i hvert fall. Sent i fjor ble jeg ferdig med et stort prosjekt for Cappelen Damm, “Kom, bli med ut!” av Cecilie Skog, så jeg er litt i “pausefasen” på bøker fortsatt. Jeg prøver isteden å tegne i skisseboka – helt fritt uten å planlegge noe eller at det skal bli noe ut av tegningene. Men så har det dukket opp en frosk som er veldig seriøs kunstner og jeg koser meg sånn med å tenke ut hva han skal finne på, at det har nesten blitt en serie av det. Så jeg tegner litt på ham en gang i blant i løpet av uka. Han drar på Venezia Biennalen og er veldig seriøs kunstner, han er bare også tilfeldigvis en frosk. Ellers har jeg skisset en god stund på en bok om en liten jente som må løse et mysterium om en stjålet fuglestatue. Jeg har masse scener fra boka som jeg har skisset, men så er det å få historien til å være spennende og henge sammen og at karakterene skal ha personligheter…skriving er mye vanskeligere enn å tegne! Dette prosjektet har jeg jobbet med her og der i flere år, så dette er nok det jeg har mest tro på som neste bok. Men jeg har masse løse papirark med ideer til andre bøker – kan hende jeg starter med en enklere en. Jeg har et helt storyboard liggende om en gutt med magisk trompet…kan hende det er neste?

– Er det noen bildebøker eller tegneserier du husker spesielt fra barndommen?
– Ja! Jeg leste masse Roald Dahl, og illustrasjonene til Quentin Blake er fortsatt noe av det beste jeg vet. Foreldrene mine lo av hvordan hun strenge rektoren på skolen til Matilda var tegnet og jeg tenkte “wow, han kan få voksne til å le av en tegning!” Jeg husker godt Dr. Seuss sine bøker, som nok har påvirket meg med tanke på tegnestil…noe med de organiske formene kanskje. Vi leste Horton hatches an egg og Grinchen hundre ganger. Det samme gjelder Richard Scarry sine Travelby-bøker – dyr som driver med sitt inni husene sine er alltid gøy. Jeg husker at jeg så mye på de gamle Pippi-illustrasjonene av Ingrid Vang Nyman, og tegningene i Emil av Bjørn Berg…. men jeg så også mye på TV som jeg husker godt: Sesame Street og The Muppet Show og filmer som Labyrinth, Secret of Nimh og Neverending Story. Mye Jim Henson-dukker… og så fant jeg ut at Frank Oz var stemmen til både Yoda og Miss Piggy og jeg var sjokkert!
– Som tenåring var jeg heldig å ha Mr. Wheeler som tegnelærer på skolen i USA, og han tok illustrasjon og bildebøker veldig seriøst. Han startet hver time med å lese en bildebok for klassen og vise oss alle tegningene. Man skulle tro at 14–15 åringer ville synes dette var fryktelig barnslig, men alle elsket det. Mr. Wheeler var den første som viste meg bøker av Edward Gorey med sine utrolig rare humor, Jumanji av Chris Van Allsburg, Miroslav Sasek sine bøker, og mange flere som jeg ikke husker. Dette var nok første gang en voksen tok barnebøker veldig seriøst og viste meg bredden i hva som er mulig å få til, selv om det skal være en barnebok.

Mer om Kristina Farstad Bjerkek på hennes nettsider og på Instagram.