Hun har interesse for øl, stepping og Dungeons & Dragons, og tegner best mens hun synger musikalsanger av full hals.
– Hvorfor tegner du?
– Det er så mange forskjellige grunner til hvorfor jeg tegner og i løpet av årene har det vel egentlig bare blitt flere og flere av dem. Familien min har alltid vært opptatt av å finne løsninger på ting. Fra veldig ung alder har foreldrene mine lagd alt fra møbler til halloween-kostymer. Det er noe både jeg og min bror har tatt til oss, om du har en idé så kan det meste sannsynligvis lages. Derfor har jeg alltid hatt et behov for å få idéene mine ut av hodet og inn i virkeligheten, og tegning var måten jeg valgte å gjøre det på.
– Illustrasjon har også alltid vært veldig magisk for meg. Jeg har krystallklare minner av å sitte som liten og lese igjennom alt fra Elsa Beskow-bøkene til Where the Wild things are og The Giving Tree. Illustrasjonene sugde meg inn i historiene og jeg følte jeg var der sammen med karakterene. De bildene fra barndommen min har en nostalgisk magi ved seg, og som voksen er det noe som har dratt meg mot illustrasjon. Jeg har lyst til å kunne skape noe som folk kan tenkte tilbake på og føle seg nostalgisk over. Hvis jeg skal snakke om hvorfor jeg tegner kan jeg ikke hoppe over en viktig del av min kunstneriske utvikling. Som mange av oss startet jeg med å kopiere tegninger fra ting vi liker, for meg gikk det i WITCH-blader og manga. Sammen med venner gjorde vi små tegneøvelser i friminuttene og skrev ut fine bilder vi fant på internett, som vi kunne herme etter mens vi for eksempel var på hytta. Det var en koselig hobby, men det var også en utfordring. Med tegning er det alltid noe du kan gjøre bedre. Jo mer du tegner, jo flinkere blir du og man kan se den utviklingen så tydelig fordi dine gamle tegninger er der for å minne deg på hvor mye man har forbedret seg. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg aldri ønsket å stoppe, man blir liksom aldri ferdig med å tegne. Samtidig er det også noe som er nærmest euforisk med å ha en idé i hodet og så greie å fange det på papir. Jeg husker spesielt én gang da jeg var cirka 10 år gammel. Vi skulle tegne drømmejobben vår, og jeg ville være flyvertinne. Jeg hadde et fantastisk bilde i hodet mitt om en fancy flyvertinne i et nydelig fly med rødt teppe. Jeg begynte å tegne og ingenting ble slik jeg så det for meg. Det var utrolig frustrerende. Jeg tror jeg ga opp på den tegningen i rent sinne, men jeg har aldri glemt det. Det var ikke et nederlag, det var en utfordring til å bli flinkere.
– Nå, som voksen, er tegning blitt en så fundamental del av livet mitt at jeg kan ikke se for meg en hverdag uten. Det er jobben min, men det er også hobbyen min. Jeg er så takknemlig til alle i mitt liv som har motivert meg og fulgt med meg gjennom kreative kriser og stygt tegnede hender. Det er uendelig mye mer for meg å lære og det skal jeg kose meg med.
– Vil du fortelle litt om hvordan du jobber?
– Jeg jobber for det meste digitalt. Jeg liker fortsatt å male og tegne tradisjonelt, men fleksibiliteten man har med digitalt arbeid er utrolig frigjørende. Prosessen min avhenger av hva slags produkt jeg jobber mot, men vanligvis skisser jeg og tegner på iPad i Procreate før jeg sender det videre til Photoshop på PC for å ferdigstille filene. Jeg tar stor glede i å ha velorganiserte filnavn og mapper, så det er det noe av det første jeg gjør når jeg starter en ny jobb. Jeg er ikke alltid like flink på det når det gjelder private tegninger – der er det en del “Untitled_Artwork.psd” som trenger en regnværsdag for å bli organisert.
– Hvordan jobber du med karakterdesign?
– Karakterdesign er en av mine favorittdeler med å starte et nytt prosjekt. Det er her karakterene formes, og her jeg føler at jeg blir kjent med dem. Jeg elsker å jobbe med menneskeformen og de forskjellige utrykkene og typene man kan tegne, med bare små variasjoner i strekene. Når det gjelder fremgangsmåten min er jeg tilhenger av å bare begynne å tegne. Ofte har jeg umiddelbare ideer som jeg må få ut av systemet før jeg kan begynne å jobbe mer kritisk. Jeg vil si at en styrke og svakhet ved mitt arbeid er at jeg jobber etter magefølelsen. En av de tolv animasjonsprinsippene er “appeal” og mye av en kunstners arbeid handler om akkurat det, å lage noe som er “appealing”. Jeg forsøker å ikke tvile for mye på mitt eget arbeid, om jeg liker det er det mest sannsynlig noe der som er verdt å utforske videre. Derfor involverer disse tidlige stadiene mye skissearbeid hvor jeg prøver forskjellige ideer og snevrer meg inn på de tingene som funker og som jeg føler styrker karakteren. Etter det tidlige arbeidet er over går jeg ofte inn og samler alle de beste delene og konstruerer det ferdige designet ut ifra det.
– Noe av det viktigste for meg når jeg designer karakterer er å ha et fokus på mangfold. Jeg ønsker alltid å finne måter å skape karakterer representerer den mangfoldige verdenen vi lever i. Da må man være kritisk til sine egne fordommer og skape karakterer som utfordrer troper. Jeg vil skape karakterer som alle kan ha en mulighet til å kjenne seg selv igjen i.
– Hvordan går du frem for å illustrere bevegelse?
– Jeg har drevet med dans og drama i mange år, og derfor er bevegelse og skuespill veldig sentralt i hvordan jeg tilnærmer meg illustrasjonene mine. Det er gjennom kroppsspråk og bevegelse at karakteren blir levende. Dette er noe jeg har jobbet hardt med for å bli bedre på. Det var mange år med animé-jenter uten føtter, som står rakt og gjemmer hender bak ryggen. Nå liker jeg å spille ut situasjoner
eller posisjoner selv, slik at jeg kan føle hvordan det sitter i kroppen. Ofte tar jeg bilder av meg selv som jeg kan bruke som referanser mens jeg tegner. Når jeg skal velge hva slags bevegelse karakteren har, ser jeg ofte for meg at illustrasjonen er en del av en større animert scene og at jeg velger ut et nøkkelbilde som viser det viktigste med situasjonen. Jeg merker også at jeg ofte speiler det jeg tegner. Om karakterene er triste tegner jeg med et trist ansikt, om de er frekke sitter jeg på en hovmodig måte og ser ned på mitt eget arbeid. På kontoret mitt har jeg nå hengt opp et speil slik at jeg lettere kan observere disse ansiktsuttrykkene. Speilet er også en veldig fin måte å kunne raskt bruke meg selv selv som referanse, uten å måtte ta bilder eller søke opp på nettet. Nedsiden er at jeg så på meg selv hele dagen. Ikke minst kan det virke ganske selvsentrert å konstant ha et speil foran seg, men hva gjør man ikke for kunsten!
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– For tiden er jeg i de tidlige stadiene av å utvikle min egen tegneserie. Dette er en drøm jeg har hatt veldig lenge så jeg gleder meg til å kunne dele den med andre!
– Jeg har også nettopp fullført illustrasjonene til bok 1 og 2 av serien Flow, skrevet av Mona Berntsen og Maren Ørstavik. De handler om danseglede og vennskap og har vært utrolig koselig bøker å jobbe med. Spesielt med tanke på bevegelse og personlighet, siden dans er så sentralt i plottet var det viktig for meg å prøve å fange den energien i tegningene.
– Hvor finner du inspirasjon?
– Jeg finner inspirasjon i mye forskjellig, men veldig ofte i mennesker jeg ser på gata. Trikken er også et sted der jeg får mange nye ideer. Jeg har et langt notat på mobilen med små ideer til karakterer, historier og masse annet. Samtidig finner jeg også mye inspirasjon i underholdningsmedier, alt fra bøker til videospill, men jeg tror den største synderen er Dungeons & Dragons, et rollespill hvor mang lager en karakter og spiller ut historier med venner. Veldig mye av mine personlige prosjekter er knyttet til å tegne D&D-karakterenen til mine venner og meg selv. Karakteren er på en måte ikke klar før jeg har tegnet dem én eller to ganger. I hjertet mitt er jeg en samler, så ofte må jeg illustrere alle karakterene i matchende stil og printer de ut som om de er mine egne Pokèmon-kort.
– Det stedet der jeg finner mest inspirasjon er gjennom samtaler med folk. Jeg jobber best når jeg kan kaste ut forskjellige ideer og få tilbakemelding og innspill. Tanker føles ofte mer ekte ut når de sies høyt, derfor er jeg utrolig heldig som har folk rundt meg som er villig til å høre på mine lange tirader, eller små tullete forslag. Takk til dere jeg tekster når jeg stanger hodet opp mot den kreative veggen og til dere som sier “Nei, det funker ikke, men hva med dette?”. Det er dere som gjør at jeg kan utforske nye konsepter og ideer jeg ikke hadde tenkt på selv. Å jobbe kreativt med andre er noe av det beste jeg vet og jeg er så glad for at jeg har så mange kreative og barnslige folk rundt meg.
Se mer fra Thea Jacobsen på theajacobsen.no og @illusthea