Fagartikler

Norsk barnelitteraturhistorie ved Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold utkom første gang i 1997. Revidert andreutgave kom i 2005. Tredje utgave kom i 2018 og er betydelig revidert og utvidet, samt at forskningsbibliotekar Anne Kristin Landes fyldige bibliografi er lagt på nett. Forfatterne gir her en oppsummering av hva som er nytt i den siste utgaven.

– Med en viss rett kan det sies at litteratur er nå litteratur, det vil si at litteratur for voksne og den som er for barn neppe er vesensforskjellig, sa Dag Larsen ved lanseringen av fem nye bind i serien Drama for barn – teatrets sjel

Etter Thorbjørn Egner han døde i 1990 har hans fire barn hatt ansvaret for forvaltning av hans verk. Bjørn Egner forteller om hvordan de har løst denne oppgaven.

Den prisverdige fremvisningen av boblende dramatisk talent og pågangsmot i tre forfatterskap som skal bli en del av denne nasjonens identitet – det å fine nye edelsteiner i en skattkiste vi trodde var gjennomsøkt og endevendt flere ganger – det er bare den éne grunnen til at dette verket er unikt, og skal hilses med glede.

I ettertid fortoner syttitallets akademiske holdninger til Egner, Prøysen og Vestly seg som et tenåringsopprør mot mor og far. Barnelitteraturforskningen har vokst i modenhet og prestisje siden den gang. 

Barne- og ungdomslitteraturen sensureres på ulike måter i ulike deler av verden. For mange er det kanskje lettere å se for seg sensurering i andre land enn i Norge, men mye sensur foregår under overflaten og er vanskelig å oppdage.

Zohreh Ghaeini presenterte under Barnebokfestivalen 2017 sitt prosjekt, Read With Me, et prosjekt som gjør kvalitetsbøker tilgjengelige for barn i Iran som vanligvis ikke har tilgang på bøker.

Hvor, når og hvordan finner sensur sted i samtidslitteraturen for barn og unge i Libanon og den arabiske verden?

Selvfølgelig skal voksne passe på hva barna leser. Selvfølgelig, sier vi og er ferdig med det. Men er det så enkelt?

Zohreh Ghaeni forteller om sensur av barnebøker i Iran: historisk praksis, før og etter revolusjonen og i nåtiden og fremover.

Suksessen til en serie som Skam er en deilig, forløsende bekreftelse av at det finnes noe magisk ved kvalitet. For meg som forfatter fikk tredje sesong av Skam stor betydning, skriver Tyra Teodora Tronstad.

Vårt seminar om sensur i barnelitteraturen tegnet et bredt bilde av sensurlandskapet i flere deler av verden. Den skjulte sensuren og selvsensuren kan være vanskelig å oppdage, men viktig å være oppmerksom på.