Hopp til innholdet

Mulighetene til visuelle bøker

  • av

I forbindelse med et seminar om visuelle bøker på Norsk barnebokinstitutt forsket Alice Lima de Faria på feltet. Hun har intervjuet og har hatt samtaler med foredragsholdere, illustratører og forfattere på seminaret, med litteraturformidler Veronica Salinas og med Deborah Soria ved IBBY Italia. Her ønsker Alice å dele ulike innsikter hun har fått om visuelle bøker

Ordløse, tekstløse, ordfrie eller stille bøker?

Disse bøkene har flere forskjellige navn, men felles for dem er at det er bøker hvor fortellingen kun er drevet av et visuelt narrativ. Det vanligste begrepet er kanskje ordløse bøker. Men alle disse navnene får meg til å tenke at noe er borte. De gir meg inntrykk av at boken er taus og mangler en historie, så jeg lurer på om bøkene i det hele tatt gir meg en leseopplevelse. Men det er ikke tilfelle. Dette er historier som må leses på en annen måte enn det vi er vant til. Disse bøkene tilbyr de ypperste fortellerteknikkene og er fylt med visuell narrativ kraft. Bøkene har noen unike kvaliteter på grunn av at de er visuelt drevne. Derfor velger jeg fra nå av å kalle disse bøkene visuelle bøker.

For å lese visuelle bøker må vi åpne opp for andre evner enn når vi leser skriftspråket. Man skulle kanskje tro at disse bøkene er for en liten målgruppe eller for de spesielt interesserte, og er vanskelige å formidle på grunn av det. Men vår erfaring, her ved instituttet, er at bøker basert på kun det visuelle narrativet gir noen helt spesielle muligheter.

Lesing som ikke er lineær

I en visuelt fortalt historie er ikke lesingen like lineær som når man leser en bok med tekst. I en bok med tekst blar du som regel når du har lest ned siden. Bildene har ikke samme åpenbare retning og det er ikke like tydelig når man har lest «ferdig». I en bok, hvor bildene forteller historien, liker leseren å bla frem og tilbake, de dveler ved et bilde, de leter etter hint, etter helheten og etter en endelig mening. Leseren kan oppdage nye ting hver gang boken leses eller avhengig av hvem boken leses med. Når vi leser en historie basert på bilder, leser vi boken fram og tilbake og vi bruker andre sanser og evner enn når vi leser en tekst.

Bruk av fantasi og egne erfaringer

Visuelle bøker stoler på fantasiens kraft. Leseren er mer overlatt til seg selv, det er ingen fasit på hva innholdet bør være eller hva leseren vil sitte igjen med. Du må lete etter detaljer selv, lese uttrykk på ansikter, tolke symboler og sanse stemninger i bildet. Tolkningsrommet blir større og leseren er med på å skape en mening. På denne måten gir visuelt fortalte bøker rom for samskaping, nysgjerrighet og til å utvikle sansene og fantasien.

Utvikler språk og åpner opp for samtale

Bilder kan ofte håndtere svært sofistikerte og komplekse problemstillinger. Hver leser får lage sine egne ord og sine egne historier rundt disse bildene, noe som gjør at leseren utvikler og styrker sine evner til å tolke og sitt språk. Å skape sin egen historie basert på bildene åpner også for samtale og interaksjon når man leser sammen, for eksempel i et klasserom eller ved en formidling.

Bøker for alle

Visuelle fortellinger varierer i kompleksitet og innhold, men er ikke knyttet til en bestemt målgruppe eller aldersgruppe i samme grad. Bildenes estetikk, mangetydighet og symbolikk kan forstås på ulike nivåer. Som leser leser du selv in hva historien handler om. Det betyr at lesingen kan gjøres på ulike nivåer, og barn, ungdom og voksne kan få like mye utbytte av historiene. Bøkene kan leses av alle uavhengig av alder, utdanning eller språk.

Inspireres av andre kulturers tenkemåter

Å kommunisere visuelt åpner opp for omverdenen. Det visuelle språket er internasjonalt og kan leses av alle uavhengig av talespråk eller leseferdigheter. Det skaper en unik mulighet for nettverksbygging, forståelse mellom kulturer og for andres måter å tenke på på tvers av landegrenser. Vi kan også bruke visuelle bøker til å skape fellesskap mellom mennesker som ikke deler et felles talespråk.

Å ha mulighet til å lese bøker uavhengig av språklig bakgrunn

Nyankomne flyktninger, barn og voksne med lesevansker kan få leseopplevelser ved hjelp av visuelle bøker. Fraværet av skriftspråk gjør at leseren kan følge historien og gjenfortelle den på sitt eget språk. Fortellingene kan stimulere fortellerglede, de kan gi gjenkjennelse, bekreftelse eller rom for ettertanke. Visuelle bøker kan også overvinne språkvansker under høytlesing, for eksempel for foreldre som snakker et annet språk enn barna sine.

Det mest kjente eksemplet på å ha mulighet til å lese bøker uavhengig om du kan språket eller ikke er IBBY Italias prosjekt Silent Books: from the world to Lampedusa and back. Et initiativ, som startet i 2012, for å møte den store strømmen av flyktninger til Italia. IBBY Italia, etablerte en samling visuelle bøker på øya Lampedusa, en liten øy langt ute i Middelhavet, mellom Tunisia og Malta hvor flyktninger først kom i land. Tanken bak prosjektet var at alle skulle få mulighet til å lese bøker uavhengig av kulturell eller språklig bakgrunn, og at flyktninger er som deg og meg, de trenger også åndelig stimulering. Biblioteket er fortsatt i drift i dag og er godt besøkt, IBBY samler jevnlig inn nye visuelle bøker fra hele verden til samlingen. Biblioteket fungerer også som en inspirasjon for bibliotekarer og litteraturformidlere over hele verden i deres arbeid med lignende problemstillinger hjemme.

Visuelle bøker som vi har brukt på instituttet:

Norsk:

Tuva Synnevåg: Tidevann, Jippi, 2020

Max Estes: Kveld på biblioteket, Gyldendal, 2023

Torill Kove: Hvor skal kattene bo?, Gyldendal, 2018

Per Dybvig: Vertshuset, Flamme forlag, 2021 og Jegeren, Cappelen Damm, 2015

Lene Ask: Du Gyldendal, 2016

Kristoffer Kjølberg:Pokalen, Gyldendal, 2016

Mari Kanstad Johnsen: Jeg rømmer, Gyldendal, 2016

Rune Markus: En skrue løs, Gyldendal, 2016

Internasjonal:

JiHyeon Lee: The pool, Chronicle Books, 2017

Marla Frazee: The farmer and the clown, Beach Lane Books, 2014

Shaun Tan: The Arrival, Hodder, 2006

Eva Lindström: Limpan är sugen, Alfabeta, 2022

Karin Cyrén: Maraton, Lilla Piratförlaget, 2019

Sven Nordquist: Hundpromenaden, Opal, 2018

Suzy Lee: Wave, Chronicle Books 2008ogShadow, Chronicle Books, 2010

Raymond Briggs: Snowman, Hamish Hamilton, 1978

David Weisner: Flotsam, Houghton Mifflin, 2006

Aaron Becker: Journey, Walker Books Ltd, 2014

Relaterte innlegg