av Hilde Lovise Fossvik
Begreper brukes i hytt og gevær, og i all slags vær, uten nødvendigvis å handle om den som står begrepet nær. Hvem nå det er?
Da jeg skulle forberede meg til denne bloggteksten kom jeg over en diskusjon på nettet om lettlestbøker. Det var to som diskuterte begrepet frem og tilbake, og først langt nede i rekken at ytringer var det en av dem som innså at de hadde lagt helt ulike meninger i selve begrepet. De hadde begge tatt det for gitt at deres egen tolkning av begrepet var det saken handlet om. Den ene tenkt at lettleste bøker var ”enkel kiosklitteratur”, mens den andre hadde fokus på tilpasset litteratur med høyt kunstnerisk innhold. De hadde altså ikke snakket om det samme i det hele tatt. Min enkle påstand er at folk med ulike ståsteder har helt forskjellige forståelsesrammer når et fenomen skal diskuteres. I verste fall kan det bli slik at det vi ”vet”, er noe vi bare tror. Når søkelyset sette på kun en tolkning vil de andre tolkningene bli skjøvet helt i bakgrunnen, eller i verste fall aldri komme frem.
Hvilke konsekvenser vil dette få for et begrep som lettlestbøker? Hvem er det som har definisjonsmakten i forhold til dette begrepet? Tenk deg at vi skal undersøke dette begrepet fra helt ulike synsvinkler. Jeg ser for meg et bord med ulike briller, og gjennom brillebytte ser du nye tolkninger.
Brillepar nummer 1 – en historisk tilnærming til begrepet
Fenomenet lettlestbok ble lansert i begynnelsen av 70-tallet av Samlaget, og bøkene var rettet mot lesesvake, der hensikten var å tilby denne gruppen kvalitetslitteratur. Litt senere utgav flere forlag lettlestbøker for nybegynnere og lesesvake. Dermed ble nye tolkninger tillagt begrepet lettlest. En forvirringen er knyttet til om nybegynner er det samme som lesesvak? Neste spørsmål blir; hvordan matche dette med aldersmerking? Betyr det at du er en svak leser fordi du ikke har et like godt utviklet ordforråd som eldre mennesker? Det dukket opp et behov for å tilrettelegge enda tydeligere. Gjennom å endre litt på lettlest begrepet får vi et nytt perspektiv.
Brillepar nummer 2 – et like lydende begrep, – tilrettelagt litteratur
Etter hvert som vi har fått økt innvandring til Norge så har behovet for tilrettelagt litteratur dukket opp. Mennesker som ikke har norsk som morsmål er ikke en ensartet gruppe. Det er ikke bare barn i denne gruppen, det kan være både analfabeter og høyt utdannende mennesker. Det er flere grupper i samfunnet som trenger tilrettelagt litteratur, som for eksempel psykisk utviklingshemmede, dyslektikere, demente, blinde og svaksynte. Hvordan kan begrepet lettlest og tilrettelagt litteratur fungere sammen? Hvordan markedsføres litteraturen mot disse veldig ulike gruppene? Det kan gjøres gjennom målgruppe fokus og spesiell merking av bøkene.
Brillepar nummer 3 – målgruppe fokus og merking av bøker
Det eksisterer ulike ordninger og merking av bøker knyttet til målgruppefokus. Flere forlag har egne lettlest serier som enten er merket i forhold til alder, eller bokstavtyper. Disse bøkene er gjerne merket med ulike dyrenavn som f. eks Leseløver, Lesehester og lignende. Dette er barnebøker og begrepet benyttes kun i forhold til nybegynnere. Et annet konsept som har et annet målgruppefokus er ”Leser søker bok”. De har et eget merkingssystem som ikke er knyttet til alder, men andre kriterier. En kategorier er ”Litt å lese”; her finnes bøker der språket ikke står i veien for innholdet med fokus på grafisk oppsett, setningsstruktur og ordvalg. Bøkene er også sortert i tema og det er synligjort hvem bøkene er laget for. Her brukes altså lettlest begrepet på en helt annen måte.
For noen oppleves dette veldig bra, men så er det noen forlag som ikke vil merke bøkene sine med disse kodene fordi de mener at barn og unge ikke vil stigmatiseres inn i lettlestbok sjangeren. Hvordan skal vi som forbrukere egentlig forholde oss til begrepet lettlest, når det legges så ulike tolkninger i det? En måte å analysere begrepet på er å ta utgangspunkt i hva som gjør en tekst lett å lese?
Brillepar nummer 4 – krav til en lettlestbok
Det er mange faktorer som avgjør om en bok oppleves som lett, eller vanskelig å lese. Det handler ikke bare om kort ord og setninger. Her er tre ulike kriterier som åpner opp for en annen tilnærming til begrepet lettlest. Den ene er at teksten må ha god leselighet. Det vil si at layout og grafisk utforming av teksten må visuelt fungere for leseren. Hvem vet hva universell utforming av tekst egentlig betyr? En annen faktor er leserverdighet, som har fokus på tekstens innhold og tema. Vil leseren har forhåndskunnskaper nok til å få utbytte av innholdet i teksten? Det siste faktoren i forhold til en leservennlig tekst er at den har lesbarhet. Det betyr at den er godt strukturert i forhold til ordnivå, setningsnivå og tekstnivå. Jeg vil også legge til for egen del, bevissthet rundt bruken av illustrasjoner i forhold til tekst er også viktig.
Oppsummering
Dette er noen tilnærminger til å forstå kompleksiteten rundt begrepet lettlestbøker. Avhengig av hvilke briller og hatt du benytter, så vil nye spørsmål dukke opp. Mitt håp er at det ikke bare er markedskreftene som får definere begrepet, men at bransjen kan gå sammen og lage god litteratur for alle mennesker. Mitt personlige råd er altså: ”Bytt briller” med så mange som mulig, og du vil oppleve en rikere og mer nyansert verden!
Les mer om nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge.