Hopp til innholdet

Bredt om sensur i barnelitteaturen

Vårt seminar om sensur i barnelitteraturen tegnet et bredt bilde av sensurlandskapet i flere deler av verden. Den skjulte sensuren og selvsensuren kan være vanskelig å oppdage, men viktig å være oppmerksom på.

Norsk barnebokinstitutts seminar Sensur, selvsensur og omsorg i barnelitteraturen ble avholdt 14. september for fullt auditorium på Nasjonalbiblioteket. Formålet med seminaret var å belyse og problematisere ulike former for sensur og ytringskontroll i barnelitteratur, med erfaringer fra ulike land, også de nordiske, for å kunne videreføre en kunnskapsbasert debatt om temaet.

James LaRue, foto: Niklas R. Lello

«Cencorship thrives in silence, silence is its aim» –James LaRue

James LaRue, direktør for Office for Intellectual Freedom og Freedom to Read Foundation i American Library Association (ALA), holdt hovedforedraget, der han delte av ALAs erfaringer med hvordan foreldre og ulike grupperinger i USA, organisert og uorganisert, vil unngå at barn får tilgang til litteratur som ikke er overens med deres livssyn. LaRues anbefaling var å møte disse med invitasjon til drøfting og ved å vise at de amerikanske bibliotekene plikter å ha litteratur for alle. Han vurderer det slik at mange foreldre sørger over at barna deres vokser opp, og gjerne vil beholde deres uskyld. Da er det en enkel utvei å forsøke å hindre de i å få tak i litteratur som utfordrer dem. Gjennom Banned Books Week publiserer ALA årlig en oversikt over titler som er blitt forsøkt fjernet fra bibliotekene. Barne- og ungdomslitteratur ligger alltid høyt oppe på lista. LaRue påpekte at det også foregår mye skjult sensur i bibliotekene, og understreket at både offentligheten og bibliotekarene må være bevisste på problemet. Den beste strategien for å avdekke og stanse sensur er i følge LaRue å sikre bibliotekenes plass i det offentlige rom, som møte- og arrangementssteder. «Tida da bibliotekene var et boklager er for lengst forbi,» sa han.

Fatima Sharafeddine, for: Niklas R. Lello

Fatima Sharafeddine er en libanesisk barne- og ungdomsbokforfatter som delte av såvel egne erfaringer med sensur, som andre eksempler. Generelt ga hun et inntrykk av at sensur i Libanon, og ellers i den arabiske verden, baserer seg på en rekke tabuer, symbolikk som ikke er gangbar og tematikk man ikke omtaler. Hun påpekte også at den libanesiske sensurpraksisen, i stor grad gjennomført av forlagene, var skadelig for libanesisk språk og kultur. Dette forklarer hun med at unge i Libanon heller leser utenlandsk litteratur med problematikk som er relevant for dem, enn libanesisk litteratur som omgår deres samtid.

Zoreh Ghaeini fra Iran ga forsamlingen en innføring i den iranske barnelitteraturhistorien og påpekte at det gjennom tidene har blitt praktisert ulike former for ytringskontroll. Hun kunne også vise til at det også i Iran er tematikk som det ikke skrives om.

Dina Roll-Hansen, seniorrådgiver i NORLA, holdt et innlegg og viste flere eksempler på hva norske forfattere og utgivere kan møte av innskrenkninger i utlandet. Særlig viet hun Russland oppmerksomhet. Der foregår en innsnevring av ytringsrommet, og russiske forleggere risikerer represalier om de tråkker over grenser. Det blir ikke mindre problematisk av at disse grensene ikke er tydelig oppmerket. Det fører også til begrensninger for norske forfattere og illustratører. De må velge at strykninger og endringer godtas for å gjøre det mulig å utgi de oversatte bøkene.

Paneldebatt ledet av Hege Newth, foto: Niklas R. Lello

Kristen Einarsson, direktør i Den norske Forleggerforening fulgte dette opp i en panelsamtale med forfatterne Bjørn Ingvaldsen og den svenske forfatteren og forfatterlederen Gunnar Ardelius. Som leder av Den internasjonale forleggerforeningens ytringsfrihetsutvalg påpekte Einarsson nødvendigheten av å bekjempe sensur internasjonalt, men også ha oppmerksomhet på den mer skjulte og subtile sensuren eller selvsensuren som også forkommer i nordiske land. Et synspunkt både Ingvaldsen og Ardelius kunne slutte seg til.

Ragnfrid Trohaug, Vibeke Røgler, Synne Eline Loftesnes og Siri Odfjell Risdal, foto: Niklas R. Lello

Den siste panelsamtalen  var om sensur, omsorg og marked og fant sted mellom Ragnfrid Trohaug fra Cappelen Damm, Siri Odfjell Risdal fra Sølvberget, Vibeke Røgler i Foreningen !les og Synne Eline Loftesnes, fra bokhandelkjeden Tanum. Panelet vurderte de valgene som ligger til grunn for hvilke bøker som er tilgjengelige for barn. Der Trohaug forteller om redaksjonelle motiver for hvilke bøker forlagene vil utgi, er Loftesnes, innkjøpssjef i Tanum, tydelig på markedsperspektivet i deres valg når bøkene skal presenteres i bokhandel. Og trenden går i følge Trohaug i retning av at færre titler får en større del av eksponeringen. Alle ser ut til å være enige i at serielitteraturen er en god inngang til nye lesere, men bibliotekar Risdal ønsker likevel ikke å bruke mye tid på å presentere disse i biblioteket. Der har de et bredere mål: å kunne tilby alle typer barn alle typer bøker, også de smale eller kontroversielle.

De to avsluttende panelsamtalene viste at tilgangen til markedet og muligheten for å nå fram til barn med kontroversiell litteratur er et lite utforsket område.

I media

Seminaret ble gjennomført med støtte fra Fritt ord

Relaterte innlegg