Hopp til innholdet

Samisk barnelitteratur: Hva karakteriserer den? Hva bør den gjøre?

Illustrasjon: Sissel Horndal

Sametingets bibliotek, Juoigiid Searvi og Norsk barnebokinstitutt ønsker velkommen til et åpent seminar om samisk barnelitteratur, 25. april på Nasjonalbiblioteket.

  • Tid: torsdag 25. april 2024, kl. 9.00–15.45
  • Sted: Nasjonalbibliotekets auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo
  • Deler av arrangementet strømmes her på denne siden (krever ikke påmelding).
  • Påmeldingsfrist: 21. april

Den immaterielle kulturarven, med muntlige fortellinger og joik, har vært en sentral del av den samiske ytringskulturen. Fortellinger og joik har bidratt til å skape samhold og hatt funksjon som kommunikasjonsmiddel, underholdning, oppdragelse med mer. Seminaret spør hvordan denne muntlige tradisjonen har påvirket samisk barne- og ungdomslitteratur, slik vi kjenner den i dag.

I tillegg: Hva har fornorskningen betydd for det barne- og ungdomslitterære samiske uttrykket? Og hvordan forholder samisk barne- og ungdomslitteratur seg til andre medier og kunst- og kulturuttrykk?

Kort sagt: Hvilke faktorer er det som påvirker samisk barne- og ungdomslitteratur? Hva er det forventet at den skal gjøre?

Seminaret arrangeres av Sametingets bibliotek, Juoigiid Searvi og Norsk barnebokinstitutt og er finansiert av Sametingets bibliotek, Fritt Ord, Norsk kulturråd og Norsk barnebokinstitutt.

Liv Inger Lindi og Kristin Ørjasæter er konferansierer under seminaret.

Program

09.00–09.30 Kaffe og registrering

09.30–09.45 Musikalsk åpning ved Ante Mikkel Gaup og Cecilia Persson.

09.45–10.05 Velkommen ved sametingsråd for kultur Maja Kristine Jåma og statssekretær i Kulturdepartementet Even A. Hagen.

10.10–10.40 Samisk barne- og ungdomslitteratur – fra muntlige fortellinger til skjønnlitterære tekster skrevet for samiske barn og unge ved Lisa Monica Aslaksen, universitetslektor, Universitetet i Tromsø.
Hovedbudskapet i dette foredraget er hvordan samisk barne- og ungdomslitteratur har utviklet seg siden 1970 årene. Jeg vil også vise hvordan samfunnskritikk kommer frem i samisk skjønnlitteratur for barn og unge.

10.40–11.00 Kaffe

11.00–11.30 Hva er samisk i samisk barnelitterær illustrasjon? ved Sissel Horndal, forfatter og illustratør, Mørsvikbotn.
Samisk illustrasjon starter med research hevder Sissel Horndal, som i sin presentasjon vil snakke om at barn må kunne gjenkjenne sin samiskhet i barnebokillustrasjonene. Hun vil gi eksempler på samisk illustrasjon og fortelle om hvordan hun selv arbeider for å kunne fremstiller kulturelle elementer på en troverdig måte.

11.30–12.00 Å joike en historie ved Cecilia Persson, joiker, muntlig forteller og dramatiker, Trofors.
I denne presentasjon vil Cecilia Persson snakke om samisk barnedramatikk og presentere arbeidet med å utvikle joikikalen Plupp, som er basert på Inga Borgs barnebøker. Hun vil også gi eksempler fra egen formidling, der hun spesielt har arbeidet med forbindelsen mellom muntlig fortelling og joik.

12:00–12.50 Lunsj

12.50–13.00 Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi, Oslo samiske barnehage opptrer.

13.00–13.10 Barnejoik ved Karen Anne Buljo.

13.10–13.40 Veien videre fra verdens første samiske barnebok ved Mary Ailonieida Sombán Mari, Sirma og Tromsø.
Mary Ailonieida Sombán Mari vil ta tilhørerne med tilbake til sin debut i 1976 med Ámmul ja alit oarbmælli, som er verdens første samiske barnebok, og snakke om arbeidet videre med å utvikle den samiske barneboka. Hun vil snakke om utfordringer av økonomisk og kulturell art, og om møtet med sensur, og lese fra egne bøker.

13.40–14.10 Juffá máilbmi – Juffá sin verden ved Ante Mikkel Gaup, forfatter og formidler, Kautokeino.
Juffá-serien har utgangspunkt i muntlig tradisjon og er derfor kun utgitt som lydbøker. Serien viser og forteller hvordan man bodde og arbeidet med rein i gamle dager, før motorkjøretøy og tekniske hjelpemidler kom i bruk. Presentasjonen belyser følgende spørsmål: Hvor, når og hvorfor finnes Juffás verden i dag? Og hvordan utnytte den muntlige fortellerstilen til å nå frem til dagens barn?

14.10–14.30 Kaffe

14:30 – 15.00 Joiken som et verktøy for ytringsfrihet ved Karen Anne Buljo, forfatter og joiker, Máze.
Karen Anne Buljo vil ta for seg joik som inngang til muntlige fortellinger, men også se på verdien av ordtak og visdomsord. Fornorskningsprosessen (1850-1950) gikk særlig ut over immateriell arv som var naturlig avhengig av samisk språk. Buljo vil se på hvordan immateriell arv lever i dagens samfunn og sammenligne samisk og norske kulturkoder. 

15.00–15.45 Fremtidsutsikter for samisk barnelitteratur. Paneldebatt med Sigmund Løvåsen, Karen Anne Buljo og Marit Alette Utsi. Ledet av Nisrin Maktabi-Barkouki.

Påmelding

Meld deg på her innen 21. april

Bidragsytere

Lisa Monica Aslaksen

Lisa Monica Aslaksen er universitetslektor i samisk litteraturvitenskap og studieprogramleder for samisk ved Institutt for språk og kultur, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Litteraturhistorie og litterær samfunnskritikk er hennes spesialområder.

Karen Anne Buljo er barnebokforfatter, tradisjonell joiker, og styreleder for Juoigiid Searvi.  Hun er fra Máze på norsk side av Sápmi, har kunstutdannelse i joik og drama og er nå masterstudent ved Norsk barnebokinstitutt.

Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi /Osloven saemien maanagaertie / Oslo sáme mánájgárdde / Oslo samiske barnehage er en kommunal barnehage med 25 plasser for barn med samisk bakgrunn bosatt i Oslo-området. Deres målsetting er at barn utenfor samiske kjerneområder skal få styrket identitet innenfor samisk språk og kultur.

Ante Mikkel Gaup er joiker, lærer og formidler. Ved åpningen av Sametinget i 1989, laget han en personjoik til kong Olav, senere har han også laget personjoiker til kong Harald og dronning Sonja. Som formidler arbeider Gaup især innenfor den muntlige tradisjonen.

Even A. Hagen er statssekretær i Kulturdepartementet.

Sissel Horndal er illustratør, forfatter og designer, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole. Hun har illustrert en mengde barnebøker, og også skrevet åtte selv, og mottatt flere priser for sitt forfatterskap. Tre ganger er hun blitt nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for sine barnebokillustrasjoner.

Maja Kristine Jåma er sametingsråd for kultur.

Liv Inger Lindi er seksjonsleder ved Sametingets bibliotek.

Sigmund Løvåsen er forfatter og leder for Norsk kulturråd.

Nisrin Maktabi-Barkouki er direktør ved Norsk barnebokinstitutt.

Mary Ailonieida Sombán Mari er forfatter, teaterarbeider og billedkunstner med et særlig engasjement for urfolksproblematikk. Hun har hatt en rekke litteraturpolitiske verv og vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og unge, og til Nordisk råds litteraturpris. I 2021 ble hennes lyrikksamling Beaivvás mánát / Leve blant reptiler hedret som Årets vakreste bok. I 2023 ble Mary Ailonieida Sombán Mari tildelt NBU-prisen.

Cecilia Persson har lang erfaring med å forfølge forbindelsen mellom muntlige fortellinger og joik. Hun er også dramatiker og har vært teatersjef for det sørsamiske Åarjelhsamien Teatere. Da de skapte joikikalen Plupp i samarbeid med musikkteatret Estrad Norr i Östersund, var hun både dramatiker og kunstnerisk ansvarlig for produksjonen.

Marit Alette Utsi er leder i SÁLAS – Samisk avis- og forleggerforening, nestleder i det samiske forlaget Davvi Girji, og styremedlem i Den Norske Forleggerforening.

Kristin Ørjasæter er professor i barnelitteratur ved Norsk barnebokinstitutt.

Relaterte innlegg