Utviklingsstipend fra Leser søker bok

Illustrasjonsfoto: Niklas R. Lello
Illustrasjonsfoto: Niklas R. Lello

Leser søker bok har utlyst et utviklingsstipend for gode prosjekter, være seg skjønnlitterære, fagbøker eller tegneserier. Søknadsfrist: 1. november.

Er du forfatter, illustratør eller serieskaper? Nå kan du søke støtte fra Leser søker bok. Søknader rettet mot voksne lesere i følgende kategorier vil bli prioritert, men de tar også imot søknader til gode prosjekter rettet mot barn og unge:  litt å leseenkelt innholdstorskriftpunktskrift & følebildertegnspråk & NMT og symbolspråk.

Søknaden må inneholde et manus på 5-10 sider, og søkndsfristen er satt til 1. november. Du kan lese mer om dette på Leser søker bok sine nettsider.

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Seminar: Lettlest litteratur. Hva er lettlest?

Illustrasjonsfoto: Unsplash
Illustrasjonsfoto: Unsplash

Leser søker bok, Cappelen Damm, Samlaget og Norsk barnebokinstitutt inviterer til fagseminar om lettlest litteratur på Nasjonalbiblioteket torsdag 18. oktober kl 10.00–16.00.

Ulike former for lettlest litteratur har vært en del av den norske bokbransjen i mange år. Vi har invitert en rekke forfattere, illustratører, forlagsfolk, forskere og andre til å belyse temaet lettlest fra flere ulike vinkler:

Hvorfor trenger barn og unge lettlest-litteratur i dag? Hvilke målgrupper trenger lettlest-tekster, og hva gjør at en tekst blir lettlest? Hvilken rolle spiller illustrasjonene, og hva slags medier opptrer lettlest-tekstene i?

Både bokbransjen og samfunnet endrer seg, og med det også behovet og vilkårene for lettleste tekster. Hvordan bør lettlest-sjangrene og kvalitetskriteriene defineres nå? Hva slags fremtid har disse tekstene?

Program

09.30 Kaffe og registrering
10.00 Velkommen ved Norsk barnebokinstitutts direktør Kristin Ørjasæter
10.05 En lettbeint skriveprosess? Forfatter Lars Mæhle i samtale med Hilde Hagerup, forfatter i undervisningsstilling ved Norsk barnebokinstitutt.
10.25 Hva tenker Kulturrådet om lettlest-tekster? ved Arne Vestbø, leder for Kulturrådets seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål.
10.45 Lettlestboka – historie og utviklingstrekk ved Sofie Arneberg og Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekarer ved Nasjonalbiblioteket.
11.30 Alle (eller ikkje heilt alle då) skissene som du ikkje får sett før det vert bok ved Anna Folkestad, forfatter og illustratør.
11.45 Lunsj
12.30 Å få tilgang til tekst når norsk er andrespråket ved Olaug Strand, Ph.d.-stipendiat ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
13.00 Å overføre det lettleste til andre språk – hvorfor er det viktig? Oversetterne av Ryddetid av Camilla Kuhn til arabisk og somali, Sherin Awahab og Safia Abdi Haase i samtale med redaktør og leseløveansvarlig Cecilie Kirkaune Bodahl i Cappelen Damm.
13.25 Hvordan lage gode bøker for barn og unge med lesevansker? Råd til skrive- og illustrasjonsprosessen ved Hanna Bovim Bugge, rådgiver i Leser søker bok.
13.55 Kaffe
14.15 Monsterhybrid – tekst møter tegneserie ved Aleksander Kirkwood Brown, forfatter, og Andreas Iversen, illustratør og serietegner.
14.35 Sjanger- og kvalitetsdefinisjoner ved Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt.
15.05 Hva skal vi med lettlest-tekster i fremtiden? Panelsamtale med:

  • Line Hansen Hjellup, lærer og skolebibliotekar ved Spangereid skole, Lindesnes
  • Ida Jackson, forfatter
  • Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for Barn og Ungdom, Cappelen Damm
  • Arne Vestbø, leder for Kulturrådets seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål

Ordstyrer: Øystein Espe Bae, formidlingsrådgiver, Norsk barnebokinstitutt

15.55 Oppsummering ved Kristin Ørjasæter, direktør Norsk barnebokinstitutt
16.00 Slutt

Praktisk informasjon

Tid: Torsdag 18. oktober kl. 10.00 –16.00
Sted: Nasjonalbibliotekets auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo
Påmeldingsfrist: 12. oktober. På grunn av lunsjservering og begrenset antall plasser er det bindende påmelding. Seminaret er gratis.

Påmelding

Om bidragsyterne

Sofie Arneberg er bibliotekar og cand. philol i allmenn litteraturvitenskap (UiB). Hun jobber som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

 

 

 

Øystein Espe Bae er formidlingsrådgiver ved Norsk barnebokinstitutt, og jobber til daglig med instituttets nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge.

Cecilie Kirkaune Bodahl er redaktør og leseløveansvarlig i Cappelen Damm Barn og Ungdom.

 

 

 

 

 

Aleksander Kirkwood Brown lever av å skrive tegneserier, bøker og manus for film og TV. Han skriver bokseriene Mørkets Utvalgte og Edward Rubikons Mysterier. Ellers har han bl. a. skrevet for tegneserien Donald Duck, TV-programmet Nytt på nytt, samt manus til filmene Askeladden – I Dovregubbens Hall og Askeladden – I Soria Moria Slott (på kino 2019).

Andreas Iversen er illustratør og serietegner. Han lager blant annet bokserien Edward Rubikons Mysterier sammen med Aleksander Kirkwood Brown, den daglige  stripeserien Nobelkomiteen sammen med Anders Bortne, og En Moderne Mann, som går i Lunch-bladet. I 2014 vant han Dagbladets tegneseriekonkurranse.

Hanna Bovim Bugge er rådgiver i Leser søker bok og arbeider med å utvikle bøker i samarbeid med forfattere, illustratører og forleggere.

Anna Folkestad er ein forfattar og illustratør som jobbar og bur på Stord. Ho tek lesestart-bøker på ramme alvor, men vil gjerne lage morosame bøker. Anna er relativt introvert sånn eigentleg, men vert til tider ekstrovert om det er noko som engasjerer. Ho har laga 4 bøker på nivå 1 og 2 i Leseland-serien til Samlaget.

Hilde Hagerup er forfatter i undervisningsstilling ved Norsk barnebokinstitutt og arbeider med undervisning, kurs og forskning.

Safia Abdi Haase er utdannet sykepleier, og har en mastergrad i International Welfare and Healt Policy ved Høgskolen i Oslo. Hun har vært med i utformingen av Regjeringens ”Handlingsplan mot kjønnslemlestelse” (FGM), og er også med i et nasjonalt utvalg (KIM) som arbeider med strategier for å bekjempe rasisme og fremme aksept og forståelse mellom kulturer.

 

 

Line Hansen Hjellup er lærer og skolebibliotekar ved Spangereid skole, og pedagogisk veileder i lesing ved Kompetansesenter Sør. Hun har i en årrekke holdt kurs i leseopplæring for lærere i grunnskolen. Line har vært en pådriver for Spangereid skoles satsing på lesing.

Ida Jackson har skrevet mange bøker for barn og voksne, deriblant lettlestserien om Lena og bildebokserien om Brillebjørn. Hun ble nominert til Brageprisen og KUD-prisen for ungdomsromanen Danielle. Hennes siste bok er Lena og Anne-Marthe (2018).

Anne Kristin Lande er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og tidligere bibliotekleder ved Norsk barnebokinstitutt. Hun lager den årlige bibliografien «Barnelitteraturforskning. Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur».

Lars Mæhle (f. 1971 på Sunndalsøra) er forfatter av en rekke bøker for barn, ungdom og voksne. Han har skrevet flere lettlestbøker, blant annet serien om Østfolds dårligste fotballag for 9-åringer, Knoterud FK. For tiden er han aktuell med serien Mysteriene i Kråkeslottet barnehage, og i år utkom også Død eller levande, en lettlest grøsser for ungdom.

 

Olaug Strand er Ph.d.-stipendiat ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Hennes forskning omhandler kompleksiteten som ligger i rapporteringer og undersøkinger av flerspråklige barns leseferdigheter. Fagkompetansen er knyttet til nordisk språk, norsk som andrespråk og historie. Olaug har undervist flerspråklige barn og unge og bidratt inn i flere læreverk for denne målgruppen.

Ragnfrid Trohaug har vært i forlagsbransjen siden 2000, de første åra som forfatter, deretter som seniorredaktør for barnelitteratur i Det Norske Samlaget. I fjor begynte hun som redaksjonssjef for norsk BU-litteratur i Cappelen Damm, og 1.09.18 gikk hun over i stillingen som forlagssjef for barne- og ungdomsavdelinga samme sted.

Arne Vestbø

Arne Vestbø er seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, der han har jobbet siden 2007. Han er utdannet cand.philol. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo og MA i Holocaust studies fra Royal Holloway, University of London. Vestbø har også et virke som sakprosaforfatter.

Sherin A. Wahab er statstviter og har arbeidserfaring innenfor kommunikasjon og kultur. Har jobbet som oversetter av norsk litteratur i 10 år og har oversatt blant annet Ibsen, Hamsun og Fosse. Sherin A. Wahab er opprinnelig fra Egypt, og er opptatt av å presentere norsk litteratur til den arabiske verden.

 

 

 

 

Kristin Ørjasæter

Kristin Ørjasæter er direktør for Norsk barnebokinstitutt.

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Jens A. Larsen Aas, månedens illustratør i september 2018

Påskekort, 2017, Kaffe Compagniet
Påskekort, 2017, Kaffe Compagniet, illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Han hevder at han er udugelig til annet enn å tegne. Den tjuefire år gamle illustratøren har gått fra Disneyøyne til Tintinøyne og skal nå igang med nasjonalarven. Jens A. Larsen Aas studerte illustrasjon på Academy of Art University i San Francisco frem til 2016. I dag bor og jobber han i Trondheim.

– Hvorfor tegner du?
– Rett på de store spørsmålene, ja. Det er sammensatt. Men i grunn ligger nok det at jeg er enebarn og satt mye i eget selskap. Og at jeg er udugelig når det kommet til alt annet. Jeg tegnet veldig mye som barn, og så sto det helt i bakgrunnen frem til 2011 egentlig. Men jeg puslet alltid med noe kreativt, da – enten det var å lage actionfilmer med venner eller lage 3D-modeller for dataspill.

Selvportrett, 2018, eget arbeid
Jens A. Larsen Aas: selvportrett, 2018

– Fortell litt om hvordan du jobber – fra idé til ferdig illustrasjon
– Jeg starter gjerne med research før jeg i det hele tatt plukker opp blyanten. Samler referansebilder og inspirasjon, gjør meg klok på det jeg skal tegne, og prøver finne en unik vinkling- finne det jeg syns er fint eller morsomt eller snodig med noe. Med riktig innstilling og god nok forståelse for noe, syns jeg alt blir interessant. En lærer snakket alltid om å tegne med sympati, medfølelse – ikke bare når det kom til mennesker, det veldig opplagte, men også når man skulle tegne en lastebil eller en lenestol. Det tenker jeg mye på fortsatt.
– Og videre går det ut på å formidle sitt perspektiv og sin mening gjennom tegningen – med utsnitt og kontrast og alt som hører til. Jeg er stor på planmessighet, mer enn jeg skulle likt, så i det siste har jeg begynt å blåse opp bittesmå skisser og bare jobbe over de, for å holde fatt på en spontanitet jeg ellers mister.

– Kan du fortelle litt om teknikken din, og om hvordan du har kommet frem til denne streken?
– Illustrasjonsprogrammet på universitetet ga en innføring i alt fra olje til kull til akvarell. Akvarell og gouache ble greia mi. Dels kom det naturlig, tror jeg, og dels hadde jeg en fantastisk lærer- Thomas Grønbukt. Nå har jeg mer eller mindre faset ut akvarellen og gouachen i fordel for å jobbe digitalt, men akvarell- og gouacheprosessen er uvurderlig for hvordan jeg maler i Photoshop.
– Og vedrørende strek, så vet jeg ikke helt. Å tegne etter referansebilder appellerer ikke til meg, så en mer realistisk strek hadde ikke fungert. Jeg liker å tegne ut fra hodet, så mye går i bare legge opp for en strek som lar meg gjøre nettopp det. Kan si mye av streken min er meg som prøver gjøre tegneprosessen mest mulig fornøyelig.
– Og så er jeg fryktelig rastløs. Har commitment issues. Går raskt lei et uttrykk. Porteføljen min i 2016 besto av Disney-øyne og mer akademisk tegning. Nå består den av Tintin-øyne og et litt mer naivt preg.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– 
Ja. Skal i gang nå med å illustrere en samling av Asbjørnsen og Moe-eventyr. Årene i USA gjorde meg åpen for alt det særnorske jeg tidligere tok for gitt -alt fra fjorder til Fjällrävensekker – så jeg ser frem til å få nerde over Kittelsen og Gude og de.

– Hva og hvem inspirerer deg?
– De klassiske amerikanske illustratørene jeg ble introdusert til i studiene mine, er kanskje hjørnesteinene. Norman Rockwell, N.C Wyeth, J.C Leyendecker. Liker virkelig gammel illustrasjon, som en rar fortsettelse av hvordan det gikk i Beatles og Kinks på ungdomsskolen, antar jeg. Nostalgi og romantisering står sterkt.
– Ellers er det veldig mye og veldig mange. Alt og alle kanskje? Men jo mer perifert til illustrasjon, jo bedre. Blar jeg gjennom for mye samtidsillustrasjon på instagram, blir jeg veldig raskt deppa, forfjamset, The Smiths-lyttende.
– Og så er verden utenfor hjemmekontoret uendelig interessant, og inspirerer på en helt annen måte. Små øyeblikk og observasjoner. Alt fra ei med tykke runde briller og pannelugg syklende med et par langrennsski under armen en vårdag, til boleren på gymmen som støtter mobilen sin opp mot en kartong Tine Styrk når han filmer knebøya sine.

– Er det noen bildebøker du husker spesielt fra din barndom?
– Er faktisk ikke det… En Bjørnen Paddington-bok hvor han drar til dyrehagen, er virkelig alt jeg husker. Tror ikke jeg kom fra et lesende hjem. Husker mye dataspill, da! Husker noe Gubben og Katten-spill.

Se mer på nettsidene til Jens A. Larsen Aas

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Eg les berre om eg må

Skrevet av Siv-Merethe Hatlem, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Ein av dei første gangane eg som bokpratar utsendt frå biblioteket drog på klassebesøk med sekken full av bøker, prøvde eg freidig å starte økta med å stille tenåringane spørsmålet: Kven likar å lese bøker her? Eit tjuetals augepar stirra oppgitt på meg. Ingen hender i veret. Opptakta til den neste skuletimen var sett, og det på verst tenkeleg måte.

Lesemotstand og konkurranse om tid

Siv-Merethe Hatlem, foto: privat
Siv-Merethe Hatlem, foto: privat

Alle klassar har dei. Desse som har hatt dårlege leseopplevingar, og som har bestemt seg for at bøker er kjedelege og noko ein må tvinge seg gjennom i skulen. Kanskje har dei hatt dårlege erfaringar med tekstar dei har møtt tidlegare. Kan hende er lesevanskar til hinder. Nokre har truleg aldri hatt eit forhold til lesing i fritida. Vi veit òg at i våre dagar brukar unge mykje av fritida si på skjermaktivitetar, fleirfaldige timar, og bruken er aukande iflg. Ungdata. Det seier seg sjølv at det vert lite tid til andre aktivitetar. Dessutan krev bøker tid og ei langsam rytme og står i nokså skarp kontrast til internett, film, dataspel og sosiale medium som opptek ungdom i dag.

For meg synast det opplagt at bøkene og lystlesinga sin plass må styrkast, særleg i skulen der ein i større grad kan styre tidsbruken til unge. Min påstand er at dersom vi klarar å finne den rette inngangen til kvar enkelt, kan vi bygge ned lesemotstanden og skape fleire fritidslesarar.

Litteratur som speglar samtida

Det er heilt avgjerande å gje unge reiskapar for å kome inn i lesinga. Dei som sjeldan les har større behov for å bli motiverte gjennom bøker som talar til dei personleg, gjennom bestemde sjangrar eller innhald. Språk, tempo, tone, handling, bakgrunnsteppe – er alle element som gjer at litteratur i dag kan kjennast framand om den ikkje skildrar livet som vi kjenner det.

I boka Sveiseblink av Helene Guåker vert vi introduserte for ein ungdomskultur som tek opp typiske tenåringsspesifikke tema som skuletrøyttleik, forelsking, bilkøyring, fest, damer. Boka skildrar også familieforhold og sorg over tap. Handlinga er lett å leve seg inn i og følast nær gjennom miljøskildringane, dialektbruk, karakterane og tematikken. For mange elevar vil for eksempel rånemiljøet vere attkjennande og kunne bidra til at ein føler tilhøyrsle.

Litteratur med illustrasjonar

Barn og unge forheld seg til det visuelle som aldri før. Kanskje er eit svar på dette at stadig fleire bøker som tradisjonelt har presentert rein tekst, no vert utsmykka med illustrasjonar for å lokke til seg fleire lesarar. Desse teikningane er likevel i ein heilt annan klasse enn det estetiske utrykket ein finn att i teikneserieromanar. Her er tekst og bilete meir jamstilte som handlingsdrivarar. Nettopp ei slik form å lese på kan appellere til unge lesarar.

Teikneserieromanen Hysj, av debutanten Magnhild Wisnes, er eit godt døme på korleis bileta hjelp lesaren inn i historia, samstundes som han sjølv må tolke fordi det ligg ein undertekst i teikningane. Wisnes si bok vil eigne seg særleg godt til jenter som står på terskelen til å gå inn i ungdomsåra, men også til eldre ungdom og vaksne som lett kjenner att den prøvande tida i oppveksten. Illustrasjonane er enkle, men uttrykksfulle, og klarar å formidle ulike nyansar av stemninga på kvart oppslag. Det er minimalt med tekst, og det som er, består av dialog og lydhermande ord, nokre oppslag har berre illustrasjon nettopp fordi ord vert overflødig. Boka innbyr også til fleire lesingar, og gir nye oppdagingar ved kvar gjennomlesing. Biletbøker og teikneseriar kan senke terskelen for å bearbeide leseopplevinga, fordi mykje av dagens kulturformidling skjer gjennom biletbruk og er eit språk mange unge lettare kan forstå.

Å tilby nye bøker

Tilbake til klassebesøket. Læraren fortalde at ho nok kom til kort når ho skulle tilrå bøker for klassen sin. Eg forstår ho godt, det kjem nye titlar i stort monn kvart år. Å orientere seg i nye bøker, klare å sortere og tilrå rett bok til kvar og ein, det krev utvilsamt mykje tid, vilje og innsats. Men det gir også nyttig innsikt i kva det vil seie å vere ung i dag.

Eit manglande fokus på ungdomslitteratur i aviser og tidsskrift gjer at informasjon om nye titlar vert snevrare og vanskelegare å få kjennskap til. Som forelder eller lærar, kan den lettaste løysinga vere å ty til ei bok ein sjølv kjenner frå eigen barndom. Sjølv om klassikarar kan vere store leseopplevingar og også må viast tid i den rette konteksten, må vi vere merksame på at det har hendt mykje sidan vi sjølve var barn.

Når vi veit at mange ungdommar vil kjenne seg att, klare å identifisere seg med karakterane som vert skildra, auke forståinga til omverda og knyte det til sitt eige liv, krev det at vi byr på bøker som er skrive i tida vi lev i her og no. Det krev at vi gjer oss kjende med ny litteratur som eignar seg for målgruppa, stadig formidlar og gjer den tilgjengeleg. Som litteraturformidlar er det difor flott å kunne tilby ei hjelpande hand. Og heldigvis rapporterte læraren om fleire elevar som lånte av titlane som vart presenterte. Barn og unge treng nemleg å møte den nye litteraturen for å halde på og stimulere leselysta. Boka kan vere ei sunn motvekt til prestasjonsjaget ungdom møter, og til den alltid tilkopla kvardagen dei er vane med. Som ein verdifull aktivitet og nyttig reiskap til ro og refleksjon i ei uroleg verd.

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Liv Marit Weberg er ansatt som lærer for instituttets nettstudier

Liv Marit Weberg
Liv Marit Weberg

Liv Marit Weberg er fra 1. september ansatt som ny lærer for vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge. I tillegg til å styrke nettundervisningen skal hun jobbe med utvikling av vår kursportefølje.

Weberg er tilsatt i en vikarstilling som varer ut året 2019.  Weberg er for øvrig ikke et nytt ansikt på instituttet. Hun har tidligere studert ved  forfatterutdanningen, og var også praktikant ved instituttet høsten 2014. Da hadde hun ansvar for utstillingen Fra perm til skjerm, om litteratur i nye medier.

Liv Marit Weberg har en master i nordisk litteratur, og har tidligere jobbet på Universitetet i Sørøst-Norge som høgskolelektor i norsk ved lærerutdanninga. Her har hun blant annet undervist i barne- og ungdomslitteratur, og noe av undervisningen har foregått på nett.

Weberg er dessuten skjønnlitterær forfatter, og har utgitt to bøker for ungdom: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til (2014), som vant Kulturdepartementets pris for barne og ungdomslitteratur for 2014, og Det er heldigvis ingen som trenger meg (2015). Bok nummer tre kommer i løpet av høsten og skal hete Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge.

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Målgruppen bak omslaget

Ida Therese Klungland
Ida Therese Klungland

Tidligere praktikant ved instituttet, Ida Therese Klungland, har i sin masteroppgave vurdert hvordan bokomslag signaliserer målgruppe for Harry Potter-serien.

Jeg var interessert i å undersøke hvordan bokomslag signaliserer målgruppe i forbindelse med de mange utgavene av Harry Potter-bøkene. På drøyt 20 år har de syv bøkene i serien solgt over 500 millioner eksemplarer på verdensbasis. Bøkene finnes med en mengde forskjellige omslag som henvender seg både til barn og voksne. Det har dessuten vokst frem en fankultur rundt Harry Potter, som igjen resulterer i utgivelser myntet på fans og samlere. –Ida Therese Klungland i Periskop

I en artikkel på nettstedet Periskop kan vi lese om hvordan Harry Potter-bøkene gjennom over tjue år har kommet ut med ulike omslag tilpasset ulike målgrupper. Ida Therese Klungland har analysert en rekke utgaver av Harry Potter-bøkene for å se hvordan de er tilpasset ulike lesere fra barn, via voksen til «fans».

Les mer hele saken her: Omslagets magi, Periskop

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Barn og medier. Historiefortelling og medvirkning på ulike plattformer

Illustrasjonsfoto - jente med VR-briller
Illustrasjonsfoto: Giu Vicente via Usplash

Språkrådet og Norsk barnebokinstitutt inviterer til heldagsseminar torsdag 13.9

Barn og unge er aktive mediebrukere og beveger seg mellom ulike plattformer. Det digitale innholdet er visuelt, verbalt og interaktivt, og det er ofte på engelsk. Hva innebærer dette for kunstnere og utviklere? Hvilke konsekvenser har det for språkbruken? Og hva burde det bety for kulturpolitikken?

Vi spør:

  • På hvilke medieplattformer befinner barn og unge seg i 2018?
  • Hvilke muligheter finnes for aktører som ønsker å formidle gode
    historier til barn og unge?
  • Hva skal til for å skape attraktive produksjoner på et høyt kunstnerisk nivå?
  • Hvordan kan man skape godt innhold på norsk og samisk og tegnspråk?
  • Hva slags kulturpolitikk bør Norge føre på området barn og medier?

Program

09.00 Kaffe og registrering
09.30 Velkommen ved Åse Wetås, direktør for Språkrådet, og Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt
9.45 Nær, nærare, nærast, kunstnerisk innslag ved Fredrik Rysjedal, stipendiat ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen
10.05 På hvilke plattformer befinner barn og unge seg i 2018?
ved Nils Petter Strømmen, seniorrådgiver i Kantar media
10.35 Å lese bildebok-apper sammen med barna: muligheter og begrensinger ved Trude Hoel, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger
11.00 Kaffepause
11.20 Digitalt i biblioteket? Opplevelser og læring på Bergen offentlige bibliotek (BOB)
ved Margrete Rasmussen, spesialrådgiver for barne- og ungdomslitteratur ved BOB
11.50 Visuell leseforståelse og memes – hva vi kan lære av internett? ved Ida Eva Neverdal, illustratør, tegneserieskaper og animatør
12.10 Lunsj
13.05 Ludonarrativ harmoni: hvordan spill forteller historier ved Hanne Lien, høyskolelærer i spilldesign ved avdeling for film, tv, spill og spilldesign hos Westerdals
13.40 Barn fortjener kvalitet! ved Tinka Town, kreativ producer og konseptutvikler, Ravn Studio
14.15 Hvordan få barn og unge til å velge NRK i 2018? ved Stian Presthus, producer i NRK Super
14.40 Kaffepause
15.00 Hva slags kulturpolitikk bør Norge føre på området barn og medier? 4 innspill:

  1. Kulturrådet og de nye mediene, Arne Vestbø, seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet
  2. Norske spill – på norskGro Rognmo, kommunikasjonsrådgiver, Norsk filminstitutt
  3. Barn og medier – forlagenes rolle, Ragnfrid Trohaug, forlagssjef Barn og Ungdom, Cappelen Damm
  4. Gi unger godt innhold og evnen til å tenke sjøl, Torbjørn Urfjell, bransjedirektør Virke Produsentforeningen

Kristin Ørjasæter og Åse Wetås leder en samtale med bidragsyterne og åpner for kommentarer fra salen.

15.55 Takk for i dag ved Åse Wetås, direktør for Språkrådet, og Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt.
16.00 Slutt

Praktisk informasjon

Tid: Torsdag 13. september kl. 09.30–16.00
Sted: Nasjonalbibliotekets auditorium, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo (se kart)
Påmeldingsfrist:  6. september. På grunn av lunsjservering og begrenset antall plasser er det bindende påmelding. Seminaret er gratis.
Direktesending: Klikk her for å se arrangementet direkte på Nasjonalbibliotekets nettsider

Påmelding

Seminaret er nå fulltegnet, og vi kan dessverre ikke ta imot flere påmeldinger. Det vil for øvrig bli strømmet direkte via Nasjonalbibliotekets nettsider. Mer informasjon om dette kommer.

Om bidragsyterne

Trude Hoel

Trude Hoel er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Hennes forskningsinteresser er bl.a. barns språklæring, barnelitteratur, lesing/tekst og implikasjoner av digitalisering. Hoel er med på å lede innovasjonsprosjektet VEBB, som utvikler et vurderingsverktøy for bildebok-apper. Hun er også norsk medlem i det EU-finansierte forskernettverket The digital literacy and multimodal practices of young children.

Hanne Lien

Hanne Lien er født og oppvokst på Eidsvoll. Jeg hadde så lyst til å lage spill da jeg var liten, at jeg endte med å dra til Japan, fordi jeg trodde man måtte dit for å jobbe i spillindustrien. Jeg var den første dama i Norge som tok en bachelor i spilldesign i Norge, fra NITH i 2010. Jeg startet opp den første rene spilldesignlinja på folkehøyskole, også i 2010.

Ida Neverdal og Ola Lysgaard

Ida Neverdahl er illustratør/tegneserieskaper/animatør, utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er mest kjent for stripeserien Gelé og for å poste tegneserier på Instagram.

Stian Presthus

Stian Presthus har jobbet i NRK Super siden kanalen ble åpnet i 2007. Siden da har utviklingen i media vært enorm, spesielt innenfor barneinnhold. Stian har vært med på hele denne reisen og har erfaring fra alle typer produksjoner, både foran og bak kamera. De siste årene har han jobbet med nettdramaserien Jenter (som senere ble utviklet videre til Skam) og Youtube-satsingen FlippKlipp. Han erfarer daglig at det å lage relevante tilbud for barn ikke er det samme som for ti år siden. Eller som for to år siden. Eller som i forrige uke.

Margrete Rasmussen

Margrete Rasmussen er spesialrådgiver innen barne- og ungdomslitteratur og avdelingsleder ved Bergen offentlige bibliotek. Hun er litteraturviter og tidligere forlagsredaktør, og hun leder Kulturdepartementets vurderingsutvalg for sakprosa for barn og unge. Hun er også norsk prosjektleder for det toårige Creative Europe-finansierte prosjektet for elektronisk litteratur i bibliotek, «Turn on Literature».

Gro Rognmo, er kommunikasjonsrådgiver i Norsk Filminstitutt og jobber med informasjon om film, dramaserier og spill. Hun er utdannet journalist, og har jobbet i pressen i 20 år, blant annet mange år som kulturjournalist i Dagbladet.

Fredrik Rysjedal

Fredrik Rysjedal er illustratør og teikneserieskapar frå Ytre Sogn som bur og arbeider i Bergen. Han har arbeidd med sjølvpubliserte teikneseriar gjennom fanziner og digitale media. Han har nyleg forska på digitale teikneseriar gjennom ei stipendiatstilling på Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. Hans fyrste digitale teikneseriar er Nær, nærare nærast, som vart gitt ut på iPad i 2017, som vann gull på Visuelt 2018 og vart stilt ut under Europe Design Festival i Oslo i juni, og Lyden av Aurora, ei teikneserieframsyning frå 2014. For tida er det dokumentariske forteljingar og satirisk drama som opptar han.

Nils Petter Strømmen

Nils Petter Strømmen er seniorrådgiver i Kantar Media. Blant annet ansvarlig for medieundersøkelser blant barn og ungdom. Utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo. Styreleder i Kommunikasjonsforeningen 2013–2017.

Tinka Town

Tinka Town er kreativ producer og konseptutvikler ved Ravn Studio, som har mer enn 20 spillutgivelser, de fleste for barn og unge, i alle sjangre og på alle plattformer. Vi ønsker å gi alle en god spillopplevelse, helst på eget språk – og relatert til egen kultur.

Ragnfrid Trohaug har vært i forlagsbransjen siden 2000, de første åra som forfatter, deretter som seniorredaktør for barnelitteratur i Det Norske Samlaget. I fjor begynte hun som redaksjonssjef for norsk BU-litteratur i Cappelen Damm, og 1.09.18 gikk hun over i stillingen som forlagssjef for barne- og ungdomsavdelinga samme sted.

Torbjørn Urfjell

Torbjørn Urfjell er direktør i Virke Produsentforeningen, som organiserer film-, TV- og spillprodusenter, og jobber blant annet for rammevilkårene for norsk dataspillproduksjon. Han jobber for forståelsen av spill både som kultur og som næring og prøver å bli kvitt siste rest av oppfatningen av spill som en trussel mot norske barns utvikling. I oktober bytter Urfjell jobb og blir direktør for kultur, frivillighet og innbyggerdialog i nye Kristiansand kommune.

Arne Vestbø

Arne Vestbø er seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, der han har jobbet siden 2007. Han er utdannet cand.philol. i medievitenskap fra Universitetet i Oslo og MA i Holocaust studies fra Royal Holloway, University of London. Vestbø har også et virke som sakprosaforfatter.

Åse Wetås

Åse Wetås, direktør for Språkrådet fra 2015.

Kristin Ørjasæter

Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt fra 2008.

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer