Hvilken rolle spiller etikken når tekst møter barnepublikum? Hvilke utfordringer møter vi som litteraturformidlere, og hvilke forholdsregler må vi ta når litteraturen formidles?
Disse, og flere spørsmål ble stilt på Norsk barnebokinstitutts seminar om etikk og litteraturformidling torsdag 16. november. Irene Engelstad holdt foredraget Å lytte til barnet, om litteratur og etikk. Anne Skaret presenterte empirisk materiale fra forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Og vi fikk også se videoopptak fra Det Stille Teaters forestilling «7 minutter over 12».
Seminaret var knyttet opp mot Norsk barnebokinstitutts forskningsprosjekt Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse, som undersøker hvordan litteratur blir presentert i Den kulturelle skolesekken. Prosjektet er startet i samarbeid med Turnéorganisasjonen, Hedmark, og undersøker hvilken betydning formidlingen og formidlingssituasjonen har for den moderne barnelitteraturen og hvordan formidlingsrollen kan utvikles for å tilpasses en mer deltakende og opplevende publikumsrolle.
Irene Engelstad innledet seminaret med å referere til Amalie Skrams «Maikaland». I denne fortellingen smelter mor-figuren og datter-figuren sammen, og leseren inntar en dobbel rolle som både mor og datter. Moren i fortellingen lytter til datteren med stor innlevelse, og får ta del i datterens lek og fantasier. Engelstad trekker frem denne innlevelsen som viktig når barn møter litteratur. Når voksne leser sammen med barn er den voksnes innlevelse i samtalene med barnet like viktig som barneleserens innlevelse i litteraturen.
Engelstad har hatt ansvar for utgivelsen av Martha Nussbaums Litteraturens etikk fra 2016. Forskeren og filosofen Nussbaum har lenge vært opptatt av at lesing av skjønnlitteratur er viktig for å utvikle etisk tenkning og empati. Det å lese om fiktive personer som må handle på ulike måter, belyser mange etiske spørsmål og utvider leserens erfaring. Nussbaum mener at det å lese litteratur også er en viktig forutsetning for å opprettholde demokratiet. Skjønnlitteraturen gir mulighet for forståelse, innlevelse og medfølelse, og gjør leserne til det Nussbaum kaller «skjønnsomme lesere». Alle lesere har ulike erfaringer, og lesingen kan derfor med fordel også foregå gjennom samtaler og i grupper. Når voksne leser sammen med barn, får barnet muligheten til å utvide sine erfaringer gjennom samtaler som utvikler den etiske sansen samtidig som de utvikler sin evne til å bli ‘skjønnsomme lesere’.
Forestillingen «7 minutter over 12» er produsert for Den Kulturelle Skolesekken på bestilling fra Turnéorganisasjonen, Hedmark. Den er basert på Patrick Ness’ ungdomsroman A Monster Calls, med illustrasjoner av Jim Kay som også er brukt i scenografien til Det Stille Teater. Historien handler om Conor som ikke vil godta at moren er alvorlig syk. Når Det Stille Teater besøker ungdomsskoler med denne forestillingen, får de mange ulike reaksjoner fra elevpublikumet. Anne Skaret, som har ansvar for den empiriske studien i Norsk barnebokinstitutts forskningsprosjekt, snakket om ulike reaksjoner som denne forestillingen møtte, og forholdsregler som skolene tok for å forberede elevenes kunstmøte med et så sårbart tema i en skolekontekst omgitt av medelever.
Tilbudene fra Den Kulturelle Skolesekken kommer med lærerveiledninger, det oppfordres til å snakke med elevene om temaene de kommer til å møte. Når det gjelder forestillingen «7 minutter over 12» kunne Anne Skaret fortelle om flere situasjoner hvor lærere hadde forberedt elever på forhånd og snakket med dem i etterkant. Når Den Kulturelle Skolesekken og andre litteraturformidlere møter etiske utfordringer i møte med et barnepublikum, er det viktig at litteraturen får bli en del av en samtale, og at voksne og barn kan dele sine erfaringer på en trygg måte.