Kronikk: Hvor skal barnebokforfatterne få et fullt utdanningstilbud?

Barne- og ungdomslitteratur er en kompleks kunstform rettet mot en særdeles viktig publikumsgruppe. Forfatterne fortjener et fullt utdanningstilbud.

Søker du på «creative writing» på nettet, får du tusenvis av treff. Alle land vi liker å sammenlikne oss med, tilbyr master- og doktorgradsprogram i skrivekunst. Du får ingen treff i Norge. I Norge tilbys det noen steder studieprogram på bachelornivå, men deretter er det full stopp. Utdanningstilbudet går ikke lenger. Til tross for at kunstneriske og akademiske studier og utvikling er likestilt ifølge universitets- og høyskoleloven. Og til tross for at det finnes både master- og PhD-program for de andre kunstfagene, som billedkunst, scenekunst, musikk. Utdanningstilbudet i skrivekunst er ikke ferdig utbygd. Det ønsker vi å rette på. Vi vil jobbe for at det skal bli et komplett utdanningstilbud i skrivekunst i Norge. Vi synes det er naturlig å starte med barne- og ungdomslitteratur.

Alle er enige om at det å knekke lesekoden er avgjørende; man må kunne lese for å klare seg i verden. Alle er enige om at barn og unge fortjener god litteratur – av nettopp pedagogiske grunner – men like mye for å oppleve litteraturen og glede seg over den. Litteraturen er menneskebyggende. Gjennom litteraturen utvikles evnen til å fortelle – historier om andre, og historien om en selv: Gjennom gode fortellinger lærer barna språk. De lærer å binde sammen setninger, å skape sammenheng, å argumentere, å bruke ord i overført betydning. De lærer å uttrykke følelser og å skape spenning. Ordforrådet utvikler seg, og den verbale nysgjerrigheten vokser. Alle er enige om at god litteratur for unge lesere er viktig.

De som skriver den delen av litteraturen som møter den unge leseren først, de som formidler den og arbeider med den, har dermed et spesielt stort ansvar. Barne- og ungdomslitteraturen strekker seg dessuten over et stort område; fra de første pekebøkene til romaner for unge voksne. Den er visuell og verbal, og den finnes på flere medieplattformer som tilbyr forskjellige former for sanseopplevelse og deltakelse. Den utgis som tekstbøker, bildebøker, tegneserier, lydbøker, e-bøker og applikasjoner, bare for å nevne de mest nærliggende eksemplene. Barne- og ungdomslitteraturen er stor, kompleks og betydningsfull. Den trenger et ordentlig utdanningstilbud. Norsk barnebokinstitutt har en forfatterutdanning på bachelor-nivå, men norske barne- og ungdomsbokforfattere trenger mer. Derfor må undervisningstilbudet utvides med en masterutdanning.

Kunstnerne – illustratører og forfattere som skriver, eller ønsker å skrive, for barn og unge – trenger omfattende kunnskap. De skal både mestre sin egen kunstart og dens estetiske tradisjoner og samspillet med andre kunstarter som innvirker på den. Dessuten må de ha god innsikt i medieutviklingen og de litterære medienes muligheter. Og så må de vite mye om barn og unge, språk og språkutvikling, barnekultur og kulturutvikling, og beherske en rekke ulike formidlingsformer.

De skal skrive for et medievant publikum, de må kunne skape kunst innenfor hele bredden av litterære uttrykksformer. De er forfattere, noen er også illustratører, og de burde finne sin naturlige plass i et fullt utbygd utdanningssystem. Det må finnes et rom der for utdanning i barne- og ungdomslitterær skrivekunst, for barn og unge fortjener det aller beste: den beste kunsten og de viktigste litterære opplevelsene, gjennom møter med et stort mangfold av litterære former.

I tillegg må kunstnerne kunne formidle.

Det litterære innholdet blir formidlet indirekte gjennom anmeldelser og ved omtaler på biblioteket; direkte gjennom videospill, i barnehage og skole, og spesielt gjennom Den kulturelle skolesekken.

Den kulturelle skolesekken sender forfattere og litteraturformidlere rundt i hele landet. Målet er at alle elever skal møte litteratur i klasserommet, enten i form av forfatterbesøk, eller via litteraturformidlere. Det er en ordning mange land beundrer og misunner oss. Kulturtanken forvalter ordningen, men produksjonen av de litterære besøkene skal skje i kommunene og fylkeskommunene. Noen steder bygges det opp kompetanse, og det satses bevisst på litteraturformidling. Andre steder er det liten eller ingen kompetanse. Et masterprogram vil kunne utdanne mennesker både i formidlingsarbeid og i skrivekunst, de vil bli ressurspersoner i sine regioner. På den måten heves også kompetansen i formidlingsarbeidet, både i og utenfor Den kulturelle skolesekken.

En institusjon som tilbyr utdanning i skrivekunst og formidling på et høyt faglig nivå, vil også fungere som en kunnskapsbank og ressurssentrum for etablerte skrivekunstnere. I dag er det slik at våre forfattere reiser til andre land for å delta på kurs. Hos forfatterforeningen for barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) søkes det ofte om reisestøtte til videreutdanning, og det er langt flere søkere enn det er stipender. Det er ønske om økt kompetanse hos skrivekunstnerne selv. Vi burde kunne tilby dem å bygge opp denne kompetansen i vårt eget språkområde.

En forkortet versjon av dette innlegget ble trykket i Klassekampen den 9. juli 2018

Les også: «Ønsker ny skriveutdanning», Klassekampen 9. juli 2018

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Norsk barnebokinstitutt søker ny leder for forfatterutdanningen

Illustrasjonsfoto: StockSnap
Illustrasjonsfoto: StockSnap

Stilling ledig: vi søker etter en person med skrivekunstnerisk erfaring til å lede og utvikle vår forfatterutdanning.

Norsk barnebokinstitutt er en privat stiftelse med tilhold på Solli plass i Oslo, i tilknytning til Nasjonalbiblioteket. Budsjettet er på om lag 11 millioner. 11 ansatte utgjør 9,2 årsverk dedikert til forskning, undervisning og formidling.

Norsk barnebokinstitutt har to akkrediterte utdanningsforløp: en skrivekunstutdanning (60 stp) på lavere grads nivå, og en nettbasert videreutdanning av litteraturformidlere (30 stp). Forskningen er knyttet til utdanningsforløpenes behov; skrivekunstnerisk utviklingsarbeid og litteraturformidling. Instituttet drifter også det nordiske Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT)/Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, og formidler kunnskap om barne- og ungdomslitteratur gjennom foredrag og fagartikler, seminarer, websider og sosiale medier.

Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling ble etablert som et prøveprosjekt i 2006, fra 2009 har utdanningen vært en fast bestanddel av instituttets virksomhet. Utdanningen har 15 studieplasser. Undervisningen tilbys på halvtid og er akkreditert til 60 studiepoeng på BA-nivå. Se studieplan.

Utdanningens leder nærmer seg pensjonsalder. Norsk barnebokinstitutt søker hans etterfølger. Stillingen inneholder tre hovedarbeidsoppgaver: Faglig ledelse av Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling, kunstnerisk utviklingsarbeid, og videreutvikling av utdanningen. Dette innebærer blant annet:

  • Ansvar for utdanningens faglige innhold og utvikling
  • Undervisning, veiledning og oppfølging av studentene
  • Samarbeid med, veiledning og oppfølging av utdanningens øvrige lærere og veiledere
  • Gjennomføring av kunstnerisk utviklingsarbeid i pakt med forfatterutdanningens behov og instituttets forskningsprofil
  • Utarbeidelse av nye studieprogram og emner på MA-nivå i samarbeid med direktør

Søkere bør ha solid skrivekunstnerisk erfaring og relevant erfaring med så vel veiledning av kunstneriske prosesser som oppbygging av undervisningsprogrammer, i tillegg til god kjennskap både til utdannings- og kunst- og kulturfeltet.

Den som ansettes har relevant kunstnerisk kompetanse som professor eller førsteamanuensis og vil få FoU-tid i forhold til kompetanse. Norsk barnebokinstitutt vil sørge for kompetansevurdering av de mest aktuelle søkere etter Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

De søkere dette er aktuelt for vil bli bedt om å ettersende tre eksemplarer av sentrale verk fra sitt kunstneriske virke. Personlig egnethet vil også tillegges stor vekt. Det innebærer gode samarbeids-, kommunikasjons- og gjennomføringsevner samt vilje til å gjøre forfatterutdanningen og videreutviklingen av denne til sin fremtidige karriere.

Norsk barnebokinstitutt er en IA-bedrift. Den som ansettes forventes å være en del av det daglige miljøet. Lønn etter avtale. Norsk barnebokinstitutt har eget lønns- og stillingssystem, ytelsesbasert privat pensjonsordning og tariffbasert avtalefestet pensjonsordning (AFP) for ansatte i privat sektor.

Informasjon om stillingen kan fås ved henvendelse til utdanningsleder Dag Larsen, mobil: 908 44 822, email: dag.larsen@barnebokinstituttet.no, eller ved henvendelse til direktør Kristin Ørjasæter, mobil: 416 82 158, email: kristin.orjasater@barnebokinstituttet.no

Søknadsfrist: 1. september 2018.

Søknadsbrevet skal antyde en visjon for videreutviklingen av forfatterutdanningen. Søknaden skal inneholde CV med oversikt over relevant kompetanse og kunstnerisk virke samt kontaktinformasjon til minst to referanser. Søknadsbehandlingen vil ta om lag fire måneder. Ønsket tiltredelsesdato: 1. april 2019.

Søknad kan sendes på e-post til: kristin.orjasater@barnebokinstituttet.no, og merkes «Leder for forfatterutdanningen».

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Har du ei god bok til meg?

Skrevet av Ann-Kristin Hovstad, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Dette spørsmålet får vi fleire gongar gjennom ein arbeidsdag på folkebiblioteket. Det er eit fint spørsmål, men samtidig eit vanskeleg spørsmål. Kva er ei god bok for den lånaren som står fram for oss? Det er eit spørsmål som skal møtast med respekt, og takast på alvor, enten personen er 6 år eller 96 år.

Kulturfondordninga gir biblioteka ei unik sjanse til å vise fram ny norsk litteratur for både barn og vaksne. Ordninga gjer at biblioteka kan tilby lånarane eit breitt utval bøker av norske forfattarar innan mange ulike sjangrar, bøker til både ettertanke og underhaldning.  Til dømes kom det både biletbøker, bøker for mellomtrinnet og ungdomstrinnet som handla om flyktningstraumen i Europa, på kulturfondet i 2017.  Det er dessverre få av desse titlane på lista over dei mest utlånte bøkene i biblioteka. Her har vi ein jobb å gjere!

Den godt vaksne lesaren har gjerne ei klar meining om korleis den gode boka skal vere. Lånaren har ofte ei lang lesarhistorie med seg som vi byggjer vidare på for å finne den gode boka for denne lesaren.

For barna kan det vere annleis. Av og til kan dei ha lyst på ei bok til i ein serie dei held på med, men andre gonger veit barnet berre at det vil ha ei spennande bok

Når vi snakkar litt med barna om kva dei har lyst til å lese oppdagar vi ofte at dei har lyst på bøker der dei kan kjenne seg att. Enten det er i handlinga eller i miljøskildringane. Eller kanskje dei har bruk for å drøyme seg vekk saman med hovudpersonane i bøkene. Då eg las biletboka  Det er ein elefant i barnehagen til ei gruppe barnehagebarn, kvitra ein av gutane: «Akkurat slik er det barnehagen vår også – men eg trur ikkje det er ein elefant bak sofaen vår…». Han uttrykte glede over den kjende situasjonen ispedd skrekkblanda fryd over at det faktisk kunne vere ein elefant i hans barnehage også. Mystisk og spennande samtidig som det er gjenkjenneleg for dagens barnehagebarn.

Men kva med klassikerane? Når eg les Ishavspirater av Frida Nilsson, tenkjer eg at denne må eg hugse å vise til alle dei som er glad i Brødrene Løvehjerte. Ikkje for at dei skal slutte å lese Brødrene Løvehjerte og dei andre forteljingane til Astrid Lindgren , men kanskje dei vil like Ishavspirater også? I tillegg til å vere ei stor eventyrforteljing formidlar denne noko om overflodssamfunnet mange av oss lever i i dag. Det å kjenne klassikarane gir verdifull kunnskap og innsikt i ei anna tid, men samtidig er det viktig for barna å kjenne ny litteratur frå eiga samtid. Dei nye bøkene frå  Harry Potter via Gutta i trehuset til Amuletten gir barna felles referanserammer. Barna kan delta i dei same litterære samtalane. Skal det dukke opp nye klassikarar må vi som lesarar gi dagens forfattarar ein plass!

Barna vel ferske bøker. Utlånsstatistikken for 2017 viser at det er dei nyaste bøkene som vert mest utlånt. Av dei 100 mest populære barne- og ungdomsbøkene på arbeidsstaden min er det berre bøkene om Bø og Bæ som er frå før år 2000. Det kan det sjølvsagt vere fleire grunnar til, men vi ser ofte at når barna plukkar bøker er omslaget og framsidebildet avgjerande for om boka vert med heim eller ikkje. Dei gamle bøkene vert raskt sortert vekk. Barna er vande med å orientere seg i ei medieverd kor illustrasjonar er viktige.

Lærarar stiller ofte spørsmålet: «Har du ei god bok til høgtlesing i klassa mi?» Det er viktig for læraren at boka fengjer heile klassa, men for nokon er det nesten like viktig at den er skrive på nynorsk. Keepern og havet, som kom i 2017, var ei bok som skulane hadde venta på, og gleda seg til. Den kombinerer forteljarglede, god nynorsk og hovudpersonar som det er lett å identifiserer seg med.

Det som gjer bøkene til Maria Parr så populære her hos oss, er måten ho skildrar både eit landskap, eit samfunn og eit miljø som barn og vaksne kjenner seg att i. Ho skildrar kjensler og kvardagar på ein måte som er naturleg for barna i dag, enten det gjeld glede, frustrasjon eller sorg. Maria Parr skriv samtidig eit nynorsk som ligg nærare opp til talemålet vårt enn fleire av dei eldre bøkene på nynorsk. Særleg viktig er Maria Parr sjølvsagt i kommunar med nynorsk som hovudmål.

Språket i samtidslitteraturen er ofte lettare å lese for ferske lesarar, og det er med på å gi barna våre eit rikare og meir variert språk. Både eit større ordforråd og større grammatiske variasjonar enn det dei får gjennom daglegtale. Både Lena frå Keeperen og havet og Siri frå Ishavspirater er gode språklege førebilete for kvar si målform.

Still spørsmålet «Har du ei god bok til meg?» til bibliotekarane Noreg rundt. Ver open for å prøve noko nytt. Då kan det oppstå magiske møte mellom bok og lesar.

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Anja Dahle Øverbye, månadens illustratør i juli & august 2018

Utsnitt frå omslaget til <em>Hundedagar</em> av Anja Dahle Øverbye
Utsnitt frå omslaget til Hundedagar av Anja Dahle Øverbye

Anja Dahle Øverbye (f. 1981) bur og jobbar i Oslo. Ho har dei siste fem åra jobba hovudsakleg med teikneserieromanar, og var med å starte Blokk Forlag saman med Ingrid Flognfeldt Brubaker i 2016. I sommar er ho månadens illustratør ved instituttet.

– Kvifor teiknar du?
– Eg har alltid teikna, og det blei veldig fort ein del av identiteten min. Så det var aldri eit valg eg tok, det liksom berre «er sånn». Å teikne er min måte å fortelle historier på, og det kan ligge så mykje i ei enkel teikning. Ei stemning, ei historie, ein bodskap. Ellers så teikner eg berre for å slappe av og kose meg. Eller som terapi. Då eg vaks opp var hobbyane mine å teikne og lese bøker. Eg synes det er veldig fint at det er det eg jobbar med no; det samme som eg var oppteken av som seksåring. 

– Fortel om korleis du jobbar – frå idé til ferdig illustrasjon
– Først så er det mykje skissing og notater om stemninga eg vil ha fram. Eller notatar som handlar om teknikk eller fargebruk. Eg noterer ned mykje i starten. Så kjem det ein del skisser, der det er mykje dårlig, men og ein eller anna brukbar detalj. Så er det berre å finslipe på den gråsteinen til det kjem noko bra. Det kjem jo litt an på kva eg lagar, og kva den endelige illustrasjonen skal være. Med teikneseriar er det mindre skissing, og meir rett på. Er det ein illustrasjon som skal stå for seg sjølv, krevar den meir arbeid. Teikneserieruter lener seg meir på kvarandre, og er sann sett lettare å jobbe med. 

– Kan du fortelle litt om teknikken din, og om korleis du har kome fram til denne streken?
– Eg jobbar i hovudsak med blyantskravering, og dette har vel kome ut frå den gleda eg alltid har hatt for teikning. Då eg byrja å teikne teikneseriar for fem år sidan hadde eg ein meir minimalistisk strek, så har den stilen eg bruker no vekse fram organisk i løpet av den tida. No er streken min ganske metta og meir rufsete, med meir detaljar, og eit litt meir «vaksent» uttrykk. Eg brukte litt tid på å kome dit, men no føler eg at eg har ein strek som både fungerer til det eg vil uttrykke, og som fungerer bra i teikneseriesamanheng. Det vil seie at den er nokonlunde rask, trass i detaljrikdomen. Det eg treng er ein 5B-blyant, viskelær, knetgummi og ein type papir som eg kjøper på Norway Designs. That’s it. No har eg jo variasjonar ettersom kva eg jobbar med, og eg kjem til å integrere meir fargar i arbeidet mitt framover. Det gjer eg då i hovudsak digitalt. 

– Vil du seie noko om kva du arbeider med no?
– Eg jobbar med ei bildebok for born, der eg både skriv og illustrerer. Eg tar inn teikneserieelementer der og, men det er i hovudsak ei bildebok. Det er gøy å gjere noko anna ein rein teikneserie, sidan eg akkurat har gjort ferdig ein omfattande teikneserieroman som tok meg tre år å gjere ferdig. I bildeboka vil eg leike meg enda meir med formatet, og inkludere fargar. Det er veldig gøy, og sjølv om eg berre er på manusstadiet, så har hovudpersonen blitt veldig levande for meg.
– Eg har og byrja å notere ned idear til ein sci-fi-teikneserie med klare referansar til psykoanalysen. Det prosjektet er eg veldig peppa på, men det er heilt i startgropa enno, og sånn sett eit overskuddsprosjekt mellom alt anna. Eg likar ideen om å blande noko nytt i framtida med eldre element (Ikkje det at psykoanalysen er utdatert, men her snakkar me draumetyding og ei tett lesing av Freud). Ei god historie handlar om folk, uansett om den er sett i middelalderen eller i framtida. Det rundt er ei kulisse som kan sette premissane for ei historie, men til sjuande og sist må leseren ha karakterar og situasjonar å relatere seg til. 

– Du har nyleg blitt forleggar. Kva er ambisjonane for forlaget, Blokk?

– Det viktigste med Blokk er at me som driv det skal ha det gøy! Me gir i hovudsak ut teikneseriar og fanziner, men me er opne for det meste, i grunn. Me gir vel rett og slett ut det me synes er fint, og satsar på prosjekt som gjer oss gira. Det skal være leik og moro, og målet vårt er å ha ein katalog som bugner av forskjellige uttrykk og medium. Etter sumaren ligg fokuset på ein teikneserieantologi, ein rein teikneserie og ei fotobok.

– Kva og kven inspirerar deg i arbeidet ditt?
– I tegneseriearbeidet mitt blir eg inspirert av film og bøker, rett og slett andre typer historiefortelling. I film ser eg mykje på sceneovergangar, bildeutsnitt etc. Så det går mest på det tekniske, kanskje.
– Når det kjem til det teiknetekniske blir eg fort inspirert av å sjå arbeidet til andre, gjerne på Instagram eller Pinterest. Då kan eg komme på ein ny teknikk eller måter å uttrykke ei stemning. Eller noko så enkelt som korleis rutene er fordelt i ein teikneserie. Eg blir og veldig inspirert av kunstnerisk arbeid der ein kan sjå prosessen eller mennesket bak. At det ikkje er for glatt eller polert. Eg kan og bli veldig gira av rare historier eller fakta. Akkurat no jobbar eg med ei kort teikneseriehistorie om ei ulykke i England i 1845, der ei bru kantra på grunn av ein klovn. Slike ting. 

– Er det nokon bildebøker du hugsar spesielt frå barndomen?
– Som alle andre som var born på 80-talet, så må eg trekke fram I morgentåkedalen (Jan Deberitz og Ronald Jakobsen (ill.) red. anm.). Den sitt framleis i mellomgolvet. Eg blei lest mykje for, og den boka eg hugsar best er Paraplytreet av Beate Audum (som kom i Bokklubbens barn). Mamma las den for meg fleire gongar, og eg hugsar så godt omslaget på boka, og den stemninga det bildet ga meg. Men den teikneserien eg hugsar best er ei Donald-bok om Donald som er fjellklatrar. Eg har eit minne av at eg sit i barnehagen og les den sjølv, og då var eg berre fem år. Eg las mykje sjølv, eg blei lest for av foreldra mine til eg var tenåring, også hadde eg verdas beste bibliotekar på bokbussen (som no er nedlagt! Det gjer meg forbanna, men det er ei anna sak). 

Se meir: Anja Dahle Øverbye / Blokk forlag

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Nyare litteratur for barn og unge. Er det så viktig, då?

Skrevet av Ida Karin Aarflot Kornberg, student ved NBIs nettstudier i samtidslitteratur for barn og unge

Kvifor er det eigentleg så viktig å formidle ny litteratur til barn og unge i dag? Er ikkje dei litterære klassikarane våre gode nok for dagens barn og unge?

Ida Karin Aarflot Kornberg, foto: Tone Solhaug
Ida Karin Aarflot Kornberg, foto: Tone Solhaug

Vel ein å lese ein gamal barnelitterær klassikar til barn slår det sjeldan skeivt ut. Forteljingane har blitt utprøvd, lest, filmatisert og gjendikta, og er ofte kjernen i eit omfattande univers beståande av songar, musikalar, teater og fornøyelsesparkar for å nemne nokre. Vi veit at om ein fortel om Kasper og Jesper og Jonathan som skal ut å røve vil det falle i smak. Det er ein vellukka formular, så kvifor skal ein våge seg ut i ukjent terreng. Kvifor er det eigentleg så viktig å formidle ny litteratur til barn og unge i dag? Er ikkje dei litterære klassikarane våre gode nok for dagens barn og unge?

Det er lett å kvile på gode, gamle favorittar i barne- og ungdomslitteraturen. Tradisjonelle, stødige verk som held sine posisjonar år etter år. Vi som har vakse opp med desse klassikarane, kjenner oss som del av ein stor familie, eit fellesskap der kjennskap og erfaring med forteljingane gir oss eit felles referanseregister. Høyrer vi snakk om ein peparkakebakar eller Villekulla, gir det oss eit bilete med det same på grunn av forteljingane vi vaks opp med.

Dette er vel og bra, og det er viktig å ta med desse verka vidare, då dei er ein del av kulturarven vår, men like viktig er det å lyfte fram nye potensielle klassikarar. Det er mykje ny barne- og ungdomslitteratur av skyhøg kvalitet. Og ikkje minst handlar det om å gi yngre lesarar ei moglegheit til å bli kjende med og glede seg over nye forteljingar, skape leseglede og gi dei litterære erfaringar og kunnskap om sin samtidslitteratur. Dei gamle forsvinn ikkje av den grunn.

I moderne barne- og ungdomslitteratur gir forfattaren gjerne stor plass til barnet sine opplevingar og erfaringar, samt tankar og refleksjonar det gjer seg. Dette opnar for litterære forteljingar som har ein stor attkjenningseffekt på barn. Fjorårsutgivinga Keeperen og havet av Maria Parr er eit glimrande eksempel på litteratur som tek barnet og deira kjensler på alvor. Trille som blir bergtatt av den nye jenta i klassa, familiekranglar og venskap som blir sett på prøve, alt frå barnet sitt perspektiv. Eit anna viktig argument som talar samtidslitteraturen si sak er den dagsaktuelle tematikken. Vi kan sjå forteljingane som ei forlenging av aktuelle diskursar, som til dømes i Ishavspiratar av Frida Nilsson (2017) der kjærleik til familie, naturvern og dyrelivet står i høgsetet. Handlingane reflekterer gjerne, direkte eller indirekte, tidsaktuelle debattar i samfunnet som krinsar rundt barnet si rolle, miljø og så vidare.

Like viktig er det for barn å møte eit språk dei kjenner seg heime i. Eit tidsaktuelt språk som formidlar situasjonar og utfordringar, og som er utforma på barn sine premissar. Språk blir gjerne betrakta som ein av dei viktigaste identitetsskapande faktorane, nettopp fordi det er gjennom språket vi presenterer vår identitet (Mæhlum et al., 2014). Her er det også ein føresetnad at barn må få møte dei ulike skriftkulturane våra. Som formidlar av nynorsk barnelitteratur ser eg verdien av dette i arbeidet eg gjer. Også her er Keeperen og havet eit godt eksempel. For kva gjer det ikkje med sjølvkjensla til barn å sjå sitt skriftsspråk på trykk i verk som blir lyfta opp og hylla i heile landet. Og med eit språk som «No må de søren kverke meg vakne, der framme» viser ein barna at ein kan eksperimentere og lære gjennom leik med språk. Og det er ein lærdom vi som vaksne må verne om.

Som formidlar har ein eit ansvar, og ein kan ikkje snyte barn frå gode opplevingar med ny litteratur. I mange situasjonar held vi nøkkelen til porten som leiar dei inn i eit fantastisk litterært univers der nye og gamle forteljingar lever side om side.

Så om eg får spørsmålet ny barne- og ungdomslitteratur eller gamle klassikarar svarar denne formidlaren ja, takk. Begge delar!

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Barnebibelens betydning

Barnebibler i ulike størrelser, foto: Niklas R. Lello
Barnebibler i ulike størrelser, foto: Niklas R. Lello

Bibelteksten tolkes på ulike måter for å formidle verdier, treffe barneleseren og tekkes markedet. Vi har vært på seminar om barnebibelen.

Hvert år blir det i Norge gitt ut ca. 45 barne- og ungdomsbøker med religiøst innhold, hovedsakelig kristent. Over 75 % av dette er oversatt, hovedsakelig fra engelsk. Barnebibler utgis som illustrerte tekstbøker og tegneserieromaner. Enkeltfortellinger, især fra Det gamle testamentet, utgis ofte som bildebøker. På Norsk barnebokinstitutt har vi sett både pekebøker og klaffebøker, rosa bibelfortellinger og lyseblå. De religiøse bøkene blir sjelden anmeldt, selv om de utgjør en stabil og betydelig andel av den litteraturen som årlig gis ut for barn og unge i Norge. Men 7. juni avholdt Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo et heldagsseminar om den skandinaviske barnebibelen.

«Barnebibelen er den viktigste kilden til barns tro,» sa professor Marianne Bjelland Kartzow da hun ønsket velkommen. Underveis i seminaret kom det tydelig frem at barnebiblene forholder seg til kildeteksten på ulike måter. Én grunn til det kan være tilpasningen til målgruppen, at forfatterne benytter ulike barnelitterære teknikker. En annen grunn handler om markedstilpasning. Denne problemstillingen ble det knyttet an til flere ganger i løpet av seminaret. I hovedinnleggene handlet det om sammenhengen mellom kildeteksten og barnelitterære teknikker. I diskusjonene handlet det også om kommersielle hensyns innvirkning på utformingen av barnebiblene, og dermed, i ytterste konsekvens på forkynnelsen.

Astri Ramsfjell om barnebibler som didaktikk foto: Niklas R. Lello
Astri Ramsfjell om barnebibler som didaktikk foto: Niklas R. Lello

Førsteamanuensis Astri Ramsfjell fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning har tidligere forsket på barnebiblenes barndomskonstruksjoner. På dette seminaret drøftet hun forholdet mellom barnetilpasning og teologi i henholdsvis norske Svein Tindbergs Bibelfortellinger for barn (2017) og danske Ida Jessen og Hanne Bartholins Bibelhistorier (2017). Tindberg benytter barnekarakterer som identifikasjonsfigurer for leseren. Han konstruerer et barneperspektiv på teologien, slik blir det lettere for barneleseren å følge fortellingene. Til gjengjeld tar Tindberg seg til tider store friheter i forhold til kildeteksten. Jessen følger kildetekstene nærmere, selv om hun har gjort den om til prosadikt. Ramsvik la særlig vekt på det som Jessen selv har uttalt om hvorfor hun skrev denne boka. Hun spurte seg selv: «Hvordan kunne noen få seg til å slå i hjel Guds sønn?» Det som er så vanskelig å forsvare teologisk, især overfor barn, fungerer ifølge Ramsvik litterært, fordi gjendiktningen tilbyr leseren et rom der hun selv kan bli et erkjennende subjekt.

Hvordan kunne noen få seg til å slå i hjel Guds sønn?

I diskusjonen som fulgte ble det spurt hvorfor Jessen og Bartholins Bibelhistorier ennå ikke er oversatt til norsk. Ett svar fra salen var at tegningene er for lite markedstilpasset. Derfor oppstod det før nevnte spørsmålet om kommersielle hensyns betydning for forkynnelsen for barn. Selv vil vi minne om at Weekendavisens anmelder, Anna Karlskov Skyggebjerg, særlig fremhevet illustrasjonenes samspill med teksten:

«I Bibelhistorier får Hanne Bartholins betagende akvareller lov at fylde som selvstændige opslag, og samtidig indgår tekst og illustrationer i et konkret samspil med hinanden. Grafikeren Nanna Arnfred har arbejdet særdeles kreativt med tekstopsætningen … Illustrator og grafiker mestrer hele det følelsesmæssige register fra skildringen af misundelse og had til den reneste kærlighedsfortælling … Ida Jessens tekst udmærker sig ved stor ligefremhed og mundrethed i replikkerne. De bibelske fortællingers indhold og logik, som ofte kan være svær at forlige sig med for en barnelæser, bliver lidt lettere at kapere i Jessens version»

Kasper Bro Larsen fra Aarhus Universitet omtaler barnebibelen som den reelle bibelen i vår samtid, foto: Niklas R. Lello
Kasper Bro Larsen fra Aarhus Universitet omtaler barnebibelen som den reelle bibelen i vår samtid, foto: Niklas R. Lello

Lektor Kasper Bro Larsen fra Aarhus Universitet førte samtalen over til barnebiblenes betydning. Ved hjelp av begrepet kulturell erindring argumenterte han for at det er barnebiblene som viderefører den kulturelle kristendom til neste generasjon. I pakt med Aleida Assmann (2012) definerer Larsen kultur som kollektive erindrings- og glemselsprosesser, kanon som fortid i nåtid (det historiske materialet som brukes i samtiden og representerer fortiden), og arkiv som fortid som fortid (det historiske materialet som ikke brukes i samtiden). Larsens poeng er at bibelforskere studere arkivet, ikke kanon. De burde studert Johannes Møllehaves barnebibel fordi det er den som er kanon, den blir mest lest og har dermed størst innflytelse. Barnebiblene lever fordi de formidler kulturell erindring om kristendom til neste generasjon, mens Bibelen ‘bare’ blir studert som arkiv.

Barnebiblene har blitt mer barnelitterære

Professor Åse Marie Ommundsen fra OsloMet tok til orde for å se på sammenhengen mellom utviklingen i barnesyn, barnebibler og barnelitteratur. Dagens samfunn er mer opptatt av barn enn tidligere, samtidig har barnebiblene blitt mer barnelitterære. Ommundsen påpeker at kommersielle interesser er sterkt inne på barnebibelfeltet. De som kjøper barnebibler er bestemødre, og i noe mindre grad mødre, som gjerne følger en nostalgisk impuls og kjøper bøker som minner om det de selv leste som barn. Likevel er det også slik at bøkene må appellere til barn, da voksne slutter å lese for barn som er uinteresserte, ifølge Ommundsen. Derfor er det en sammenheng mellom utviklingen i barnelitteraturen (som blir stadig mer visuell) og barnebiblene. I mange av de nye barnebiblene utvider bildene teksten, i stedet for å illustrere den. Derfor finnes det nå et bredt spekter av bibelhistorier for barn, fra den illustrerte bibelen, der bildene er et illustrativt supplement til teksten, via bildeboken, der illustrasjonen er med på å fortelle historien på ulike måter, til ordløse bildebøker, der historien fortelles utelukkende ved hjelp av bilder, eller dramatiske tegneserier.

Åse Marie Ommundsen om barnebibler som bildebøker, foto: Niklas R. Lello
Åse Marie Ommundsen om barnebibler som bildebøker, foto: Niklas R. Lello

Ph.d.-stipendiat Louise Heldgaard Bylund fra Aarhus Universitet har gjestet Universitetet i Oslo denne våren. Hun arrangerte seminaret og avsluttet det med en drøfting av barnebiblenes kulturelle posisjon. Bylund pekte på at Bibelen har bidratt til å forme kulturelle verdier, og de kulturelle verdiene uttrykkes igjen gjennom barnebiblene; de inngår i den samme kultur som de bidrar til å skape. Barnebiblenes særlige posisjon skyldes at de demonstrerer at de rådende kulturelle verdiene har en bibelsk bakgrunn. Derfor er det viktig å studere hvilke verdier de bibelhistoriene som gjenfortelles i barnebiblene formidler. Bylund pekte i foredraget sitt på at misunnelse og krig tildeles negativ valør, mens unnskyldning og tilgivelse, tro og bekymringsløshet, samt det å si sin mening fremstilles som positive verdier.

Barnebibler og bibelhistorier for barn kommer i mange størrelser og former, fra tekstbøker, via illustrerte bøker til bildebøker, tegneserier og pekebøker. Som barnelitteraturen for øvrig blir barnebiblene stadig mer visuelle. De er ikke statiske gjengivelser av gamle tekster, men påvirkes av samtiden, og det er gjennom barnebiblene at Bibelen aktivt bidrar til å forme nåtiden. Instituttet ser frem til å følge den teologiske barnebibelforskningen videre.

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer

Nettstudiet i samtidslitteratur tar imot søknader for 2019

Barne- og ungdomslitteraturen endrer seg fort, det samme gjør formidlerrollen. Vårt nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge gir deg oversikt.

Nå er det mulig å søke plass på vårt populære nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge. Studiet har oppstart i januar 2019, og er en nettbasert videreutdanning på deltid for formidlere som arbeider med barne- og ungdomslitteratur, for eksempel i bibliotek eller skole. Studiet er ettårig, deltid (50 prosent) og er lagt opp slik at det skal være mulig å studere ved siden av jobb. Utdanningen er godkjent av NOKUT, og kan kvalifisere til støtte fra Lånekassen.

Neste års opptak er i januar, og søknadsfristen er 9. oktober. 

Les mer om studiet, og send inn søknad her

Call for papers for special issue: Catastrophic childhoods

Gjennom dette spesialnummeret ønsker vi forslag til artikler som bidrar til å belyse hva slags sjangre, bilder, metaforer, narrative mønstre, temaer og forestillinger om barndom som preger katastrofeforestillingen i dagens barne- og ungdomskultur
Les mer

Lisa Nagel disputerer 22. mars: Mot en ny vurdering av kvalitet i kunst for barn

Lisa Marie Nagel er den første stipendiaten ved Norsk barnebokinstitutt. Hun har vært tilknyttet forskerutdanningen ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Kunst for barn som hendelser. En kritisk diskusjon av analytiske perspektiver i kunst for barn, med eksempler fra scenekunst, bildebøker og bildebokapper
Les mer

NBI-stipendet 2018 til prosjekt om visuelt språk i moderne bildebøker

Hannah Aukland har nylig mottatt NBI-stipendet 2018 på kr 50 000. Stipendet skal benyttes til å fortsette det arbeidet som hun startet på i sin masteroppgave om visuelt språk i moderne bildebøker, og forberede videre forskning.
Les mer

Doktorgradsstipendiat i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder

Utlysingen retter seg mot søkere med litteraturdidaktiske prosjekter knyttet til norsk eller nordisk barne- og ungdomslitteratur. Relevante prosjekter kan være av teoretisk, metodisk eller empirisk art, relatert til undervisning. Søknadsfrist er 1. mai 2018.
Les mer

Anne Skaret mottar Kari Skjønsberg-prisen 2018

"Vinneren av Kari Skjønsberg-prisen for 2018 har hatt et forholdsvis kort faglig virke innenfor barnelitteratur-forskningen, men har ikke desto mindre vist en stor og allsidig faglig aktivitet", sa juryleder Svein Slettan, da prisen ble delt ut onsdag 7. februar under barne- og ungdomslitteratur-konferansen "Se og Les 2018" i Bergen.
Les mer

Økokritikk i nordisk barne- og ungdomslitteratur

Mens naturen er sentral i nordisk barne- og ungdomslitteratur er den satt under relativt lite økokritisk forskning. Høgskolen på Vestlandet holder nå en workshop om dette temaet.
Les mer

Ny forskning fra det svenske forskningstidskriftet Barnboken

I år fyller Svenska barnboksinstitutets tidskrift Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning 40 år. Til jubileet har de publisert fire nye artikler og tolv nye anmeldelser, blant annet av NBIs tidligere stipendiat, Lisa Nagel.
Les mer

Utlysning av NBI-stipendet 2018

Fra Kari Skjønsbergs Minnefond utlyses NBI-stipendet 2018. Stipendet er på kr 50 000. Alle akademiske og kunstneriske forskningsemner innen barne- og ungdomslitteratur er relevante. Søknadsfristen er 15. januar 2018.
Les mer

Etikk og litteraturformidling for barn og unge. Åpent seminar torsdag 16. november

Vi inviterer til diskusjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger i forbindelse med litteratur og litteraturformidling for barn og unge. Irene Engelstad, Hilde Hagerup, Anne Skaret og Det Stille Teateret belyser spørsmål som: Hva er det litteraturen gjør med leserne? Hva innebærer idealet om at elevene skal medvirke i kunsthendelser og hvordan iscenesettes elevene i ulike leser- og tilskuerroller gjennom DKS?
Les mer

Få raskere tilgang til den nyeste forskningen – registrer deg hos Barnelitterært forskningstidsskrift

Barnelitterært Forskningstidsskrift (BLFT) er et elektronisk fagfellereferert tidsskrift som publiseres i open access. Siden 2010 har vi publisert 53 forskningsartikler, 24 anmeldelser av faglitteratur og 1 rapport. Lyst på informasjon når det kommer nye artikler? Nye og gamle følgere kan registrere seg hos forlaget vårt Taylor&Francis.
Les mer
Les mer