For bokåret 2023 er til sammen 28 forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere nominert innenfor disse sju kategoriene: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Tegneserieprisen, Debutantprisen, Illustrasjonsprisen og Oversetterprisen.
Les juryens begrunnelser nedenfor.
Prisene blir delt ut av kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery tirsdag 19. mars 2024 kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets auditorium. Arrangementet vil bli strømmet.
Les mer om Kulturdepartementets priser her
Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling
Kontaktpersoner: Juryleder Agnes Margrethe Bjorvand / 922 68 908 / Pressekontakt Niklas R. Lello / 906 39 572
Litteraturprisen
Taran L. Bjørnstad for Uke 40, Aschehoug
Even er 17 år, snart russ og en dyktig klatrer med klare ambisjoner om NM. Så møter han Iben på en fest og forelsker seg hodestups. Det blir umulig for Even å konsentrere seg om skole, klatretrening og russefeiring. Men hvorfor svarer ikke Iben på meldinger? Og hvorfor oppfører hun seg så merkelig? Hvem er egentlig Iben? Møtet med Iben snur Evens verden fullstendig på hodet, og kapittel for kapittel får vi innblikk i det som antakelig blir de viktigste førti ukene i Evens liv.
I denne intense romanen kommer vi tett på jeg-fortelleren og hovedpersonen Even. Det handler om en altoppslukende forelskelse, vennskap, psykisk sykdom, tilsynelatende umulige valg og det å ta konsekvensene av egne handlinger. Romanen er velskrevet, dialogdrevet, språket er muntlig og oppleves troverdig. Taran L. Bjørnstad mestrer kunsten å bygge opp ei nærmest filmatisk fortelling som driver oss videre mens vi lurer intenst på hvilke valg Even ender opp med å ta. Vil han opprettholde sine opprinnelige planer, eller vil han la et lite barn snu alt på hodet?
Taran L. Bjørnstad (f. 1966) har utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og unge voksne. Bøkene hennes er oversatt til flere språk, og hun har mottatt flere anerkjente priser. Fra 2017 til 2021 var Bjørnstad leder for Norske barne- og ungdomsbokforfattere. Uke 40 er hennes tredje roman for unge voksne. Bjørnstad er styremedlem i Norsk barnebokinstitutt.
Nina Borge for League, Gyldendal
Jos drømmer om å bli profesjonell gamer og har store forventninger til e-sportlinja på videregående. Men selv om hun gjør alt hun kan for å passe inn i det brutale guttemiljøet i klassen, blir hun ikke tatt på alvor. Jos er knallgod i angrepsposisjon, men likevel blir hun satt til å spille support da klassen skal spille League of Legends-turnering. Guttas hets vil ingen ende ta. Hjemme er Jos mye overlatt til seg selv. Moren døde av kreft for noen år siden, og faren jobber altfor mye. Må Jos slutte på e-sportlinja? Rett og slett gi opp drømmen om å bli proff?
League er Nina Borges tredje roman der gaming spiller en sentral rolle. I de tidligere bøkene har Borge skrevet om angst og barnefattigdom, og i League er det blant annet kjønnsroller, press, ensomhet og utenforskap som tematiseres. Med imponerende troverdighet og språklig driv tar Borge opp utfordringer og problemer ungdom møter i livene sine. Det er også fascinerende hvordan romanen engasjerer helt uavhengig av om man som leser kan noe om gaming eller ikke. I et land der vi liker å tro at vi har kommet lenger i likestillingskampen enn vi kanskje har, er dette ei særdeles aktuell og viktig bok.
Nina Borge (f. 1983) er født og oppvokst i Sandefjord og bor i Stokke. Hun er utdannet barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut. I tillegg jobber hun frilans som manuskonsulent og redaktør for Forlagshuset i Vestfold.
Bjørn Sortland for Johnny 777. Mission 6: Kairo, Vigmostad og Bjørke
Den hemmelige agenten Johnny 777, i det sivile liv kjent som 13-åringen Jon, blir sendt ut på et nytt oppdrag sammen med Ninja-Prinsessa. Denne gangen skal de til Egypt – men hva skal de egentlig der? Har oppdragsgiverne fra EHO rent mel i posen? Kan Johnny og Ninja-Prinsessa stole på dem? Og hva med Herman Härrlich? Hvem er egentlig Ninja-Prinsessa? Som vanlig ender det godt, men blir det slutt på oppdragene for EHO når John Kaare og Rolf-Åge kanskje kommer til å sitte i fengsel i 20 år?
Mission 6: Kairo er sjette bok i Bjørn Sortlands serie om agent Johnny 777. Her er det fullt trykk fra første til siste side. Handlingen drives av et usedvanlig friskt og uvørent språk og en voldsom energi i kombinasjon med Ketil Selnes’ effektive illustrasjoner. Referanser til actionfilmer og hardkokt krim står i komisk kontrast til hovedpersonens barnlige synsvinkel og formuleringer, og boka er i det hele tatt preget av en uimotståelig humor. Dette i kombinasjon med korte avsnitt og korte kapitler gjør dette til ei tilgjengelig bok også for mindre erfarne lesere. Og moralen må bli: «Gull og penger gjør at dere blir grusomme og pling i bollen!»
Bjørn Sortland (f. 1968) er utdannet sosionom og har studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Siden 1998 har han arbeidet som forfatter på heltid. Etter debutboken «Det er ikkje natta» fra 1992 har han skrevet en lang rekke barne- og ungdomsbøker, er oversatt til nærmere 20 språk og har mottatt mange norske og internasjonale litteraturpriser. Sortland var tidligere ansatt som professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt.
Bildebokprisen
Hannah Mileman og Nora Dåsnes for Vesle vil også overnatte, Aschehoug
Søsteren til Vesle, Store, skal overnatte hos en venn. Men Vesle vil jo også overnatte! Da kommer pappa på at de kan ringe til onkel. Onkel kommer og henter Vesle, og Vesle og kosedyret Dino får sitte i sykkelvogna. Onkel og Vesle koser seg. De synger og spiser pannekaker, og Vesle får bade før han legger seg. Onkel både leser og synger nattasang for Vesle, og så sier han “natta”. Men da får ikke Vesle sove. For Store og mamma og pappa er ikke her. Og hvor i all verden er Dino?
Kvalitetsbøker for de aller yngste er mangelvare, og med denne femte boka i Vesle-serien har Hannah Mileman og Nora Dåsnes truffet blink. Den fine teksten er plassert slik at høytleseren får hjelp til å formidle boka på en god måte. Bildene er akkurat passe rike på detaljer til at boka kan leses om og om igjen, og onkels pusekatt tilbyr ei parallellfortelling som ytterligere øker bokas kompleksitet. Sammen innbyr ord og bilder til gjenkjennelse i rutiner, i miljøer og – ikke minst – i det at Vesle alltid vil gjøre det samme som Store. Med denne boka står Vesle-bøkene fram som en berørende og engasjerende slukeserie for de yngste leserne.
Nora Dåsnes (f. 1995) er utdannet illustratør og animatør ved Kingston University i London. I 2020 debuterte hun som forfatter og illustratør med den grafiske romanen Ti kniver i hjertet. For den ble hun tildelt Pondusprisen og Kulturdepartementets pris for beste tegneserie. I 2021 mottok hun tegneserieprisen igjen for Ubesvart anrop.
Hannah Mileman (f. 1995) er illustratør og forfatter, bosatt i Oslo og utdannet ved Kingston University i London. I 2021 debuterte hun som barnebokforfatter med Vesle vil også bake, første bok i serien om Vesle, illustrert av Nora Dåsnes. Mileman har tidligere samarbeidet med Dåsnes om en ti binds romanserie.
Mariko Miyata-Jancey og Marianne Gretteberg Engedal (ill.) for Mieko danser, Gyldendal
Mieko elsker å danse. Men danseklærne er for trange, og håret må sitte i en altfor stram knute. Det må vel ikke være sånn? Mieko bytter ut langt hår og ballerinaskjørt med kort hår og mer behagelige danseklær. Hun stråler foran dansespeilet, og i de nye klærne hopper hun høyere og snurrer fortere enn noen gang før. Men så blir hun plassert blant guttene på gruppa. Må man ha langt hår og ballerinaskjørt for å være jente? Er Mieko feil?
Mariko Miyata-Jancey og Skinkeape (Marianne Gretteberg Engedal) reiser mange spørsmål i denne særdeles vellykka bildeboka, der kjønn og identitet blir utforsket på barneleserens premisser. Boka er nyskapende både i valg av tematikk og framstilling. Persongalleriet er stort og mangfoldig, noe som framheves i detaljrike bilder og i fortellingas lek med leserens forventninger. Bildebokas potensial utnyttes i varierte og stemningsfulle oppslag, som skildrer hvordan Mieko ser seg selv, og hvordan hun blir sett – og satt i feil bås – av andre. Resultatet er ei vakker og balansert fortelling om det å aksepteres for den man er.
Mariko Miyata-Jancey (f. 1989) er danser og koreograf, og har lang erfaring med formidling og forestillinger rettet mot barn og unge. Hun har en master i koreografi fra KHiO og tar for tiden en master i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. Mieko danser er hennes første bok.
Marianne Gretteberg Engedal (Skinkeape) (f. 1986) er illustratør og forfatter, utdannet ved Kunsthøgskulen i Bergen og Norges Kreative Fagskole i Trondheim. Hun mottok Kulturdepartementets pris for beste bildebok for debuten, Pølsetjuven. Hun har siden illustrert både barne- og ungdomsbøker for andre.
Andreas Rand og Annette Saugestad Helland for Nesejakten, Aschehoug
Hvem har ikke opplevd en kjedelig innedag? En sånn dag foreslår pappaen til Viktor at de kan leke «Hvor er nesa di?». Da skjer det. Nesa til pappa faller av. Den flyr ut fra balkongen og opp i en lastebil. Med lekne ord og bilder følger vi luktene som nesa opplever på reisen: svette, hundebæsj, tåfis, popcorn, blomster og (hold deg for nesa!) tiss, bæsj, skitt og snørr. En engstelig pappa og en modig sønn leter i parker, på tivoli, i godtebutikken og i kloakken. Viktor finner og gjemmer nesa, for denne dagen må ikke ta slutt.
Med Andreas Rands ordlek og humor inviteres leserne med på en fantasifull og sjarmerende jakt. Formatet er stort, teksten passe begrenset og Annette Saugestad Helland har skapt et viltert og fargesprakende bildeunivers som det er frydefullt å gå på oppdagelse i. Den raske streken og bevegelsen i bildene framhever det hektiske og absurde i nesejakten. Det er humoristisk, samtidig som boka skildrer et alvor i at pappaen må overvinne sin egen frykt. Dette er ei enestående fortelling om en pappa og en gutt som trosser farer og finner lekeglede i en av de mest klassiske småbarnslekene.
Andreas Rand (f. 1983) har jobbet som manusforfatter og redaktør for norske TV-programmer siden 2008, og har hatt mindre roller som skuespiller i filmer og TV-serier. Nesejakten er hans første bildebok.
Annette Saugestad Helland (f. 1975) er en norsk billedkunstner, illustratør, animatør og barnebokforfatter. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack i Stockholm og Norsk barnebokinstitutt, har deltatt med animasjonsfilmer på filmfestivaler i Norge og i utlandet og vært med på flere norske utstillinger. Hun har skrevet og illustrert flere barnebøker.
Fagbokprisen
Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes (ill.) for Ordenes hårreisende hemmeligheter, Aschehoug
Visste du at du risikerer å spise rumpesaft fra bever hvis du spiser vaniljeis? Eller at flodhester svetter blod og kanskje heller burde hete «flodblodsvettere»? Eller at banning kan være sunt? Eller at tegnet for Bluetooth er et runetegn som symboliserer initialene til den danske kongen Harald Blåtann? Alt dette og mye mer får vi vite i Ordenes hårreisende hemmeligheter, for bak mange ord skjuler det seg både interessante, flaue, ekle og ganske hårreisende historier.
Med denne utgivelsen har Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes skapt ei ellevill og usedvanlig gjennomarbeida, interessant, underholdende og lærerik bok om ordenes betydning. Boka bobler over av en småfrekk og særdeles smittende språkglede, og den direkte kommunikasjonen med leseren fungerer forbilledlig. Boka er gjennomillustrert på en humoristisk måte. Bildene både konkretiserer og bidrar til den uhøytidelige og underholdende stilen, og ord og bilder framstår som en helstøpt enhet. Denne boka vitner om ekte formidlingsglede fra både forfatter og bildekunstner.
Ragnhild Holmås (f. 1988) er utdannet statsviter, og skriver og redigerer tekster. Holmås debuterte i 2020 med voksenboken Men du ser ikke syk ut (2020), som skaffet henne Bokbloggerprisen. Ordenes hårreisende hemmeligheter er hennes første bok for barn.
Henriette T. Osnes (f. 1990) er utdannet illustratør og grafisk designer utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo, Curtin University i Perth og Høyskolen Kristiania. Hun jobber som illustratør, veggmaler og grafisk designer. Osnes har vunnet Visueltprisen for flere av arbeidene sine. I fjor debuterte hun med sin første barnebok, Une og skolestarten.
Kristin Storrusten og Victoria Sandøy (ill.) for Jeg elsker pinner, og minst 89 grunner til at du også burde gjøre det, Vigmostad og Bjørke
Hva er egentlig en pinne? Finnes den perfekte pinnen? I denne boka får vi for eksempel vite hvordan vi kan lage et pinnebibliotek og hvorfor pinner er viktige for dyr og insekter. I tillegg lærer vi blant annet om pinnekunst, pinneleker, hvordan pinner er forløperen for mange instrumenter og hvordan man lager pinnebrød. Vi blir kjent med ukjente pinner, men vi får også møte allerede kjente pinner som Knerten og tryllestaven til Harry Potter. Den sistnevnte er forresten en elleve tommer lang kristornpinne med en føniksfjær inni.
I denne gjennomillustrerte og lekne fagboka gir forfatter Kristin Storrusten og illustratør Victoria Sandøy oss et dypdykk inn i pinnenes verden. Boka er nyskapende i valg av tema, og de mange korte og rikt illustrerte tekstene gjør dette til ei fleksibel bok som kommuniserer godt med leseren. Storrustens tekster henvender seg direkte til leseren, og Sandøys bilder både understreker, utdyper og konkretiserer tekstene. Det helhetlige samspillet mellom tekst og bilder skaper en faktabok som gir glede, mening og ny kunnskap. Og, ikke minst, lyst til å løpe rett ut i naturen på leit etter en ny pinne.
Kristin Storrusten (f. 1986) er journalist og forfatter. Hun er språkspaltist i Aftenposten og har tidligere jobbet som journalist i Aftenpostens kulturredaksjon. Hun har skrevet bøker for både voksne og barn, blant annet barneromanen Svart lego og faktaboka Konge!
Victoria Sandøy (f. 1994) er utdannet i illustrasjon fra Falmouth University i Cornwall. Hun jobber som frilans illustratør og bor i Oslo. Victoria debuterte som barnebokillustratør med bildeboka Tiril langt, langt borte i 2019. Hun har illustrert bøker skrevet av Sondre Lerche, Erna Osland, Helene Uri og Julia Donaldson.
Anne Karin Sæther og Kristine Sand (ill.) for Må vi slutte med olje?, Cappelen Damm
At Norge er en oljenasjon, er viden kjent. Men hvor mye kan egentlig nordmenn om oljeproduksjonen? Og hvor villige er vi til å spare på energien? Visste du for eksempel at nordmenn ligger på verdenstoppen i å ikke tro på at klimakrisen er menneskeskapt? I denne boka får vi historien om Norge som oljenasjon. Vi får kunnskap om både fossil og fornybar energi og samtidig en innføring i klimakrisen. Ikke minst vektlegges hva som blir vesentlig i energiproduksjonen både i Norge og verden i årene framover.
Med denne utgivelsen har forfatter Anne Karin Sæther og illustratør Kristine Sand gitt oss ei velskrevet, informativ og nyansert fagbok. Helt sentralt står den gode balansen mellom fakta om olje og gass, fossil og fornybar energi, klima og natur. Sæther stiller viktige spørsmål og bidrar til et verdifullt grunnlag for refleksjon. Et ryddig design, delikate illustrasjoner og et tilgjengelig språk gjør teksten både forfriskende og lettlest. Ei så aktuell og politisk bok er sjelden. Sæther skriver nyansert og kunnskapsrikt og åpner for at leseren selv kan reflektere over framtida. Det gjør dette til ei av årets viktigste fagbøker.
Anne Karin Sæther (f.1975) har hovedfag i journalistikk, og har jobbet som journalist i NRK og Dagsavisen,som kommunikasjonssjef i Miljøstiftelsen Bellona og politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. I dag jobber hun i Norsk klimastiftelse. Sæther har tidligere skrevet dokumentarboken De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen (2017), og bidrag til bøker om utenriksjournalistikk og oljefondet, samt en tekst i antologien Rikdommens språk.
Kristine Sand (f. 1984) er en norsk illustratør som bor og jobber i Oslo. Sand lager blant annet kort og plakater, i tillegg til å illustrere bøker og andre prosjekter for større kunder. Sand har utdanning innen kunst og visuell kommunikasjon fra blant annet Universitetet i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og School of Visual Arts i New York.
Tegneserieprisen
Aleksander Kirkwood Brown og Thomas Falla Eriksen (ill.) for Skare. Snøengler, Strand forlag
En asteroide har truffet jorda, og verden er dekket av snø og is. All teknologi er ødelagt, og mennesker må overleve ved hjelp av jakt og fangst. Tenåringsjenta Skare leder en flokk mennesker gjennom dette landskapet, i håp om å finne et sted der snøen og kulda slutter. Etter lang tid finner de noen som kaller seg Snøengler og som tilber snøen som en helligdom. Skare lar seg overtale til å bli hos dem, men så oppdager hun at Snøenglene ikke er den fredelige menigheten de gir seg ut for å være. Dermed starter en kamp på liv og død.
Snøengler er den frittstående fortsettelsen av boka Skare. Det er ei postapokalyptisk fortelling om å overleve, vise mot og å stå opp for andre – og seg selv. Alexander Kirkwood Brown har skrevet en engasjerende historie med god driv, og Thomas Falla Eriksens visuelle univers sitter lenge igjen i leseren. Gjennom fargevalg og varierende perspektivbruk framheves det uhyggelige i boka. Illustrasjonene er stemningsfulle, og de sirlig tegna landskapene gir liv til fortellinga. Sammen har de skapt en tegneserie som, til tross for å være et dystert scenario, etterlater leseren med en følelse av håp.
Aleksander Kirkwood Brown (f. 1984) har skrevet flere barnebøker, blant annet grøssere i serien Mørkets utvalgte. Han har skrevet for Donald Duck & co, og vært manusforfatter for humorprogrammer i NRK. I tillegg har han skrevet manus til spillefilmene Askeladden – i Dovregubbens hall, og Askeladden – i Soria Moria slott. I 2020 vant han Barnas bokpris for Edward Rubikons Mysterier: Hekseskogen, sammen med Andreas Iversen.
Thomas Falla Eriksen (f. 1987) har en master i grafisk design og illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo.Han debuterte i 2017 med tegneserien Den fjerde veggen. Senere har han også utgitt Squidologi og oppfølgeren Hexagon. I 2018 debuterte han på Høstutstillingen med tegninger fra den større tegneseriesyklusen Al Khemet. Ved siden av tegneserier jobber han med illustrasjon og billedkunst. Han har publisert mye på nett og noen mindre bøker i små opplag.
Kjersti Synneva Moen for Grip den føkkings dagen, Aschehoug
Amalie er 16 år og flytter hjemmefra for å gå på kunstlinja på videregående. Hun deler leilighet med venninna Vilja, men de to møter studenttilværelsen på ulike måter. Amalie ser fram til fredagskvelder hjemme med bare de to sammen, mens Vilja erobrer studentlivets muligheter utenfor hybelen. Grip den føkkings dagen er en troverdig framstilling av overgangen fra tenåringslivet til studentlivet. Boka handler om ensomhet og selvstendighet, om nye og gamle venner og om alt som endrer seg i overgangen.
Kjersti Synneva Moens tegneserieromandebut kombinerer alvor med varme og humor. Hun tegner fram enestående typer, som den irriterende mansplaineren og den umiskjennelige kunstskolelæreren. Den håndtegnede teksten gir et levende og umiddelbart uttrykk, og den lune fargepaletten framhever Amalies følelser og hennes forsøk på å finne sin plass i voksenlivet – og i kunsten. Amalies skissebok får en viktig plass i fortellinga, både tematisk og i det visuelle uttrykket. Med denne gjennomførte tegneserieromanen formidler Moen at unge voksnes meninger, observasjoner og følelser er viktige.
Kjersti Synneva Moen (f. 1995) er en Oslo-basert illustratør med oppdragsgivere som Gyldendal, Mental Helse Ungdom, Kvinnefronten, Human-Etisk Forbund og Den Norske Turistforening. I tillegg jobber hun med egne prosjekter og utstillinger.
Victor Nordahl for Ville poter. Skogen, Egmont
Rødreven Lukas er vokst opp i burene på en revefarm. Han blir overtalt av villreven Ty til å rømme fra farmen for å leve i det fri. Men det er ikke enkelt å overleve i skogen når man er oppvokst i fangenskap. Hvordan skal Lukas krysse elva når han ikke kan svømme, og hva skal han spise når han ikke har lært å jakte på maten sin? Møtet med naturen er brutal for Lukas, og det blir ikke bedre av at det dukker opp et rovdyr som er ute etter ham og Ty. Plutselig begynner Lukas å betvile valget om å rømme fra revefarmen.
Skogen er andre bok i Ville poter-serien, og den føyer seg inn i rekken av spennende Nordic Manga-utgivelser de siste årene. Victor Nordahl peker seg ut med sine dyrefortellinger, og både tematikk, fargevalg og tegnestil gir assosiasjoner til kjente Disney-eventyr. Utover å være en fabelaktig reveportrettør, får tegneserieskaperen fram et stort spekter av følelser i karakterene. Det er fin variasjon mellom nærbilder og store, flotte landskapsbilder, og boka skiller seg positivt ut som ei helstøpt fortelling om vennskap, annerledeshet og det å prøve å finne ut hvem man er.
Victor Nordahl (f. 1990) har gått to år på regneserielinja på Bjerkely folkehøgskole. Han debuterte som forfatter i 2022 med Ville poter. Revefarmen, som er første bok i Ville poter-serien. Boken ble nominert til Arks barnebokpris i 2022
Debutantprisen
Pia Sabel Gulling for Heltefabrikken, Cappelen Damm
Robin får verden snudd på hodet da faren dør i en brann. Det mystiske er at de som etterforsker brannen ikke klarer å finne farens levninger. Robin og moren flytter til den usjarmerende byen Flekkestad, og her skjer det merkelige ting. Plutselig står det ei kasse med farens saker utenfor døra. Robin merker også at noen holder øye med ham, men hvem? Det finner han ut da han plutselig blir kidnappet og fraktet til Heltefabrikken, en fabrikk som det viser seg at faren hans var sjef for. Hvorfor har ikke Robin hørt om Heltefabrikken før? Kan han stole på de som jobber der? Og er faren hans egentlig død?
Pia Sabel Gullings debutbok er en velskrevet, velkomponert og underholdende roman som driver oss effektivt fra kapittel til kapittel. Når vi tror vi har skjønt hvordan ting henger sammen, skjer det plutselig noe som snur alt på hodet. Boka har troverdige dialoger og en hovedperson det er lett å like. Den absurde situasjonen Robin har havnet i og alt det komiske og spennende som skjer, balanseres fint med hovedpersonens sorg over å ha mistet faren. Dette er ei bok som i all sin fantasirikdom heier fram vennskap, samhold og troen på hverdagshelter.
Pia Sabel Gulling (f. 1987) har en mastergrad i medier og kommunikasjon. Hun jobber til daglig som tekstforfatter.
Oda Valle for Esters univers. Bonusbror og marsvintrøbbel, Aschehoug
Mammaen til Ester har fått seg en dødsirriterende kjæreste som heter Tor. Og da Mamma en dag forteller at Tor og sønnen Bo skal flytte inn hos dem, kjennes det som en forferdelig overraskelse. Ester går til verks for å bli verdens verste bonussøster: Hun skal gjøre hjemmet så utrivelig at de to flytter ut igjen. Esters univers handler om den litt humpete starten til en moderne familie, om vennskap og sjalusi, og om hvor sterkt man kan lengte etter et eget marsvin.
Oda Valles tegneseriedebut er ei fortelling det er lett å leve seg inn i. Ester får utspille sine følelser i og mellom tegneserierutene, og det er befriende lesning når hun utfører sine mange rampestreker. Boka er tro mot barnets perspektiv, fylt av uttrykksfulle, varierte og fargerike tegninger. Språket er muntlig og troverdig for leserne den henvender seg til. Boka utnytter tegneseriemediets mange muligheter, der vekslende utsnitt og brudd med tegneserierutene gir driv til fortellinga. Det er en imponerende debut, og de yngre tegneserieleserne vil ha stor glede av Esters univers.
Oda Valle (f. 1983) er illustratør og forfatter, utdannet ved Birmingham Institute of Art and Design og UiB. Hun jobber som illustratør og formgiver, og er bosatt i Os i Bjørnafjorden.
Heidi Marie Vestrheim for Jenny Fender, Gyldendal
Jenny og nabojenta Signe er 12 år og bestevennar. Dei er lidenskapeleg opptekne av rock og har starta bandet «Nabovarsel». Jenny Fender spelar sjølvsagt gitar, og Signe Casio spelar synt, og dei skal debutere som oppvarmingsband på den lokale Siderfestivalen i eplebygda der dei bur. Men brått må Signe flytte til Stavanger. Og plutseleg er det ei irriterande jente som flyttar inn i huset til Signe: Sara med rockehår og trommesett. Korleis skal det gå med «Nabovarsel» og rockedebuten, og kvifor blir Jenny så svimmel av den nye jenta?
Dette er ei sjarmbombe av ei bok. Boka tematiserer vennskap, rock, forelsking, overgangen barndom-ungdom og livet i ei småbygd, og alt blir underhaldande og truverdig formidla med humor, spenning, dramatikk og ei god dose sårheit. Språket er godt, leikent og levande, og boka er verkeleg gjennomarbeida med ein låttittel for kvart kapittel. Dessutan er det forfriskande å lese ei barnebok med gode familierelasjonar. Det er umogeleg å lese denne romanen utan å ønskje seg fleire bøker om Jenny Fender.
Heidi Marie Vestrheim (f. 1977) er musiker, forfatter og programleder. Hun har gitt ut soloalbum og spiller også i barnemusikkbandet Hei kalas. Hun har vært programleder i NRK og skrevet bidrag til ulike bøker, bl.a. Godnattboka , Barfot og Gay Kids – Kule barn som også finnes. Våren 2021 tok hun eksamen ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning på bachelornivå.
Illustrasjonsprisen
Esther van Hulsen for illustrasjonene til Det ville Norge av Ole Mathismoen, Fontini
Vet du hvorfor fuglene synger, eller at det finnes hele 27 forskjellige typer meitemark? Og vet du at nesten ingen andre land har så mye urørt natur, så rent vann og så frisk luft som Norge? Eller at dyrene og plantene som lever her er blant verdens tøffeste og mest utholdende? Denne fagboka presenterer ulike artsområder som myr, blomstereng, ferskvann, høyfjell, fjære, hav og Arktis, for deretter å dykke ned i fakta om et rikt utvalg dyr og planter fra hvert område.
Det ville Norge er ei gjennomillustrert praktbok som det er en nytelse å lese og oppleve. I en klassisk stil kompletterer og konkretiserer Esther van Hulsens vakre tegninger de mange informative tekstene til Ole Mathismoen. Illustrasjonene varierer fra små vignetter til hele og doble sider, og felles for dem alle er en naturtro fargepalett og imponerende detaljer som avslører Hulsens kjærlighet til naturen. Det oser formidlingsglede av både ord og bilder, og det store bokformatet og den gjennomtenkte layouten gir illustrasjonene plass til å leve sitt eget liv samtidig som de gir puls til bokas fagtekster.
Esther van Hulsen (f. 1981) er utdannet ved Kunstakademiet Minerva Groningen. Hun har illustrert flere faktabøker for barn, blant annet en faglitterær bildebok om primatfossilet Ida i 2011. Boken ble tildelt Les Prix La Science se Livre i klassen Beste vitenskapelige bok for barn i 2014. Under Visuelt-konkurransen i 2014 vant Esther van Hulsen gull for illustrasjonene i Utrolige dinosaurer.
Åshild Irgens for illustrasjonene til Oskar og eg av Maria Parr, Samlaget
Kven er det som har kome på at folk må døy? Det funderer åtteåringen Ida på innimellom alt ho gjer av kvardagslege ting saman med veslebroren Oskar gjennom eit heilt år. Dei går på elvesafari, har spysjuka, feirar halloween og jul. Og Oskar klarar til og med å få ein trampoline frå dei rause onklane Øyvind og Bulle. Men ikkje alt er gøy og moro. Onkel Øyvind er alvorleg sjuk og døyr. Det er uendeleg trist, men likevel går livet vidare. Oskar byrjar på skulen, og Ida får nytt rom. Men kanskje det er koseleg å dele rom med veslebror berre litt til?
Denne episodiske barneromanen er, i god Maria Parr-stil, ei varm og nær forteljing om søskenkjærleik, familie, vennskap og det å miste nokon ein er glad i. Gode høgtlesingsbøker er mangelvare, og denne boka fungerer ekstra godt fordi ho er gjennomillustrert med uttrykksfulle bilete som bidreg til forteljinga, karakterbygginga og formidling av kjensler. Åshild Irgens fargerike bilete gir liv til dei viktige relasjonane i boka, dei bidreg til heilskap, og dei er essensielle for framdrifta i denne gjennomarbeida og vakre boka.
Åshild Irgens (f. 1976) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har illustrert flere barnebøker, blant annet lettlestbøker, Kvitebjørnen av Rasmus Løland, Huset av Naja Marie Aidt, og Tonje Glimmerdal av Maria Parr.
Bendik Skotland for illustrasjonene til Elli og Enter og den store planteplanen av Vaar Bothner, Gyldendal
Elli bor sammen med pappa øverst i den høyeste blokka i en stor by der nesten all vegetasjon er fjernet for å gi plass til hus. En dag flyr en fugl inn gjennom vinduet deres og slår seg til i ei potteplante. Elli skjønner at fuglene trenger planter, og når hun blir vitne til at det eneste treet hun kan se hjemmefra, blir felt, bestemmer hun seg for å gjøre noe. Elli lager roboten Enter, og med hjelp fra en litt opprørsk naturekspert i kommunen, sørger de for å gjøre byen grønn.
Denne første boka i serien om Elli og Enter er noe så sjelden som ei dystopisk fortelling for yngre lesere. Den er også Bendik Skotlands debut som barnebokillustratør og Vaar Bothners debut som barnebokforfatter. Boka er gjennomillustrert med både mørke bilder, som understreker den dystopiske stemningen, og fargerike og sprelske tegninger av tilværelsen inne i leiligheten til Elli og faren. Skotlands bilder kjennetegnes av at de på en dynamisk måte gir inntrykk av bevegelse. De har også et tydelig barneperspektiv, og de løfter denne boka til ei sprudlende og engasjerende fortelling om hvordan ett menneske – et barn – kan gjøre en forskjell for naturen og miljøet.
Bendik Skotland (f. 1991) er utdannet ved Det Kongelige Danske Kunstakademis skole for Design. Han jobber som digital designer, og har i tillegg illustrasjons- og animasjonsoppdrag for bl.a. Gyldendal.
Oversetterprisen
Knut Inge Andersen for oversettelsen fra polsk av På fire bein. Soloppgang av Berenika Kolomycka, Andersens forlag
Teikneserieboka Soloppgang er tredje bok i serien På fire bein av Berenika Kołomycka, ein serie som let lesaren utforske komplekse tankar og kjensler saman med vennene Vesle Rev og Store Villsvin. I denne boka møter dei ei døgnfluenymfe ute på ei myr. Ho gler seg til den dagen ho skal bli døgnflue, den finaste dagen i livet. Dagen kjem og går, og døgnflua døyr lukkeleg, men Vesle Rev blir overvelda av vonde kjensler og tankar. Heldigvis kjem Store Villsvin til unnsetning.
Denne fine historia vert formidla med vakre og uttrykksfulle akvarellar og konsise, innhaldsmetta replikkar. Omsetjar Knut Inge Andersen lukkast i å bevare den lune, humoristiske og nokre gongar også vemodige tonen i originalen på eit levande og elegant nynorsk. Han viser god forståing for faste vendingar i det polske språket og finn friske og dekkjande løysingar på norsk. Han er også god til å tilpasse teksten til ein norsk lesar i målgruppa der det er nødvendig, og han gjer det utan at teksten vert forringa. Alt i alt framstår Soloppgang i norsk språkdrakt som ei svært god og inspirert omsetjing.
Knut Inge Andersen (f. 1963) er sivilingeniør, språkdebattant og kulturpolitiker. I tillegg har han siden 1998 vært hoved- og medforfatter av en rekke internasjonale fagpublikasjoner. Han har samarbeidet med Andersens forlag helt fra begynnelsen, blant annet med oversettelsene av Klem meg, vær så snill (2017), Til sjøs! (2018) og alle bind av tegneserien På fire bein (2021-2023).
Fartein Døvle Jonassen for oversettelsen fra engelsk av Familien Swift av Beth Lincoln, Solum Bokvennen
Lillesøster Spilloppa Swift bor sammen med grandtante Schadenfreude, onkel Malstrøm og søstrene Fryd og Fenomena i et stort, gammelt hus som har vært i familiens eie i generasjoner. Huset rommer utallige skjulesteder, hemmelige passasjer og, ikke minst, en bortgjemt familieskatt. Det er denne skatten Spilloppa drømmer om å finne under årets familiesammenkomst. Men alt tar en brå vending da en av slektningene gir grandtante en dødelig dytt ned trappene. Kan Spilloppa være mer enn en spilloppmaker? Kan hun være detektiv?
Familien Swift er ei eventyrlig og rikt illustrert bok med et frodig persongalleri og en mangslungen handling. Kreative navn, ord og uttrykk står sentralt i denne boka, og oversetter Fartein Døvle Jonassen har hatt en utfordrende jobb med å skape den helheten en god oversettelse krever. Beth Lincolns originaltekst er blomstrende, rik på beskrivelser og til tider overraskende, men treffsikre, bilder. Oversetteren følger opp med et tilsvarende blomstrende og treffsikkert norsk. Han har «en stemme som er vant til biblioteker», for å låne en formulering fra boka.
Fartein Døvle Jonassen (f. 1971) er en norsk oversetter og forfatter. Han ble i 2004 tildelt Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur oversettelsen av David Klass’ Du kjenner meg ikke, og i 2005 kulturdepartementets pris for oversettelsen av Liam Hearns Otorienes tid. Han har også skrevet fantasy-bøker for barn.
Håkon Viggen for oversettelsen fra engelsk av De fæle fem, av Julia Donaldson, Omnipax
I denne bildeboka møter vi fem dyr som ikke er blant de mest populære når man drar på safari. Gnuen, flekkhyenen, gribben, vortesvinet og marabustorken er likevel stolte dyr som gleder seg over hvor stygge de er. Sammen utgjør de «de fæle fem». De fem fælingene konkurrerer om hvem som er styggest, men så begynner barna deres å protestere. De elsker nemlig foreldrene sine, akkurat sånn som de er.
Å oversette en bildeboktekst på rim kan by på mange utfordringer, ikke minst fordi alle valg må stemme med bildene i boka. Håkon Viggen har her gitt oss en fin og levende norsk gjendiktning. Den engelske originalens lekenhet er ivaretatt på en faglig solid og kreativ måte, og det samme gjelder hovedhistorien og originalens mange humoristiske poeng. Samtidig frigjør Viggen seg nok fra originalteksten til å få rim og rytme til å fungere på norsk. Dette er en imponerende gjennomført og stilsikker gjendiktning av ei underholdende bok som vil kunne glede mange lesere og høytlesere.
Håkon Viggen (f. 1973) omtaler seg selv som en språkarbeider med lang fartstid. Han har oversatt en rekke barne- og ungdomsbøker både innen skjønnlitteratur og sakprosa, bl.a. to bøker i serien Fotballskolen av Alex Bellos og Ben Lyttleton.
