Da Victoria Sandøy kom hjem etter studer i England, med lite nettverk, ga et praksisopphold hos forlaget Figenschou karrieren en kick-start, og hennes første bokprosjekt. Derfra har det gått én vei.
– Hvorfor tegner du?
– Det er egentlig på grunn av én spesifikk tegning. Familien var på ferie i England da jeg var 11 år og jeg hadde kjøpt en tegnebok av typen lær å tegne manga. Den første tegningen jeg lagde syntes jeg ble SÅ fin og husker jeg tenkte ”dette kan jeg jo”. Siden da har jeg ikke slutta å tegne, selv om jeg bevegde meg litt bort fra manga etter hvert. Denne tegningen har jeg ennå og den ser ikke ut i måneskinn, men den minner meg på at man kan komme langt med mengdetrening og en liten dose selvtillit.
– Kan du fortelle litt om teknikken din?
– Før jeg begynte å tegne digitalt brukte jeg mye akvarell, gouache og fargeblyanter. Jeg syntes da uttrykksmessig at noe mangla, at bildene aldri så helt ferdige ut. Dette følte jeg kom veldig på plass da jeg begynte med Procreate på iPad som nå er mitt go-to media. Det flotte med Procreate er at det imiterer tradisjonelle medier veldig bra, som gjør at resultatet nesten ser ut som der er laget med ekte maling eller blyanter. Prosessen blir en del lettere siden man har alle fordelene ved digitalt media og enklere kan pusse ut og flytte på ting.
– Hvordan går du frem for å skape en helhetlig stemning i et prosjekt?
– Jeg tror mye ligger i forarbeidet. Jeg prøver å forberede meg godt med rikelig av inspirasjonsmateriale før hvert prosjekt. Dette kan være alt fra en fin fargepallett funnet på Pinterest til et blurry bilde jeg har tatt selv av et motiv i skogen. Når jeg føler jeg har nok kan jeg sette i gang med å skisse opp hele boka. Jeg begynner veldig grovt med bittesmå ruter ved siden av hverandre og lager ofte bare noen få linjer og former for å få en komposisjon. Disse blir etterhvert større og mer detaljert til hele storyboardet er på plass og kan sendes til redaktør og forfatter. Når jeg er på siste stadium og skal lage de ferdige bildene sverger jeg også til å ha musikk, film eller lydbok med riktig stemning til prosjektet som bakgrunnsstøy – jeg er av typen som ikke kan konsentrere meg uten!
– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Akkurat nå jobber jeg med en ny bildebok og et annet bokprosjekt. Jeg må dessverre være litt vag og hemmelighetsfull siden begge prosjektene er i startfasen.
Tiril – Langt, Langt Borte, Figenschou Forlag 2019 Kanskje, kanskje? – Om Tannfelling, Tannfeer og Trøyst, Skald 2020 Kanskje, kanskje? – Om Tannfelling, Tannfeer og Trøyst, Skald 2020 ”Fox Playing the Horn”, personlig arbeid 2020 «Adventure», , personlig arbeid 2020 «Halloween», personlig arbeid 2020 ”Fantastic Mr. Fox”, personlig arbeid 2020 ”Høst”, personlig arbeid 2020 ”Hide and Seek”, personlig arbeid 2020
– Hva og hvem inspirerer deg?
– Det er mye og mange. På universitetet i Falmouth hadde vi et glass-skap med barnebøker illustrert av tidligere elever, dette skapet kalte vi ”the Cabinet of Glory”. Briony May Smith og William Grill er to illustratører, begge med barnebøker derfra, som inspirerte meg fra studiedag én. I tillegg synes jeg David Litchfield, Nora Brech og Jon Klassen er superflinke!
– Noe av det beste jeg vet er å se andres arbeidsprosess, spesielt de første blyanskissene av karakterer, eller tidlig utkast av oppslag til en bok hvor man ser hva som kunne ha blitt. Før da DVDer var stort likte jeg like godt å se ekstramateriale som selve filmen. Det er vanskelig å sette ord på det, men å kunne se reisen fra hva det begynte med til det endelige resultatet vekker ett eller annet. – Jeg er også veldig glad i å lese og ble tidlig introdusert for Ringenes Herre og Hobbiten av storebror, så disse historiene har vært med meg nesten gjennom hele oppveksten og er fortsatt en stor inspirasjonskilde. Må også nevne at Harry Potter-bøkene på Storytel sjeldent får hvile.
– Hvilke bildebøker har gjort inntrykk på deg?
– Jeg synes det er en egen hygge og sjarm ved E. H. Shepard-utgaven av Det Suser i Sivet og bøkene til Beatrix Potter om Peter Rabbit. Og jeg er en stor fan av Maurice Sendak. Likevel tror jeg bildebøkene som har gjort mest inntrykk er de jeg har oppdaget i senere tid. Første gang jeg leste We Found a Hat av Jon Klassen lo jeg høyt midt i en ganske stille bokhandel, så den kommer nok med på lista. I tillegg elsker jeg alle bøker Oliver Jeffers har jobbet med, ALLE!