Men hvorfor utdanning, egentlig?

  • av

Åpningen av NBUs dramatikerutdannelse samlet en rekke aktører fra teaterfeltet sammen med de nye studentene. Nå skal ny dramatikk skrives og utprøves. Hvilke behov ligger bak denne satsningen?

«Vi mener vi har landet på et knippe av særdeles flinke forfattere som har gode muligheter for å skrive dramatikk. Vi har også møtt en enorm velvilje og entusiasme fra teatrene som har åpnet armene for studentene så de får følge produksjoner gjennom dette studieåret», sa Sverre Henmo, leder i NBU, under åpningen.

«Vi mener vi har landet på et knippe av særdeles flinke forfattere som har gode muligheter for å skrive dramatikk. Vi har også møtt en enorm velvilje og entusiasme fra teatrene som har åpnet armene for studentene så de får følge produksjoner gjennom dette studieåret», sa Sverre Henmo, leder i NBU, under åpningen.
Fakta
I slutten av august startet NBU sin dramatikerutdannelse, et samarbeidsprosjekt med Norsk barnebokinstitutt og Dramatikkens Hus. Prosjektet gir 10 forfattere mulighet til å prøve ut egne dramatiske tekster. Hensikten er å tilby norske institusjonsteatre og det frie feltet et større tilfang av nyere scenetekster for barn og ungdom.

 

Ved Birgitte Eek

Kreativ konkurranse

Det skjer mye på teaterfeltet akkurat nå. Samme dag som dramatikerutdannelsen åpnet inviterte kulturministeren til et tverrfaglig møte om kunst for barn og unge. En rekke nye teatersjefer har iscenesatt og spilt teater for barn og ungdom. Dramatikkens Hus satser tungt på dette, og det etableres et nytt barneteater i Ålesund.

Flere institusjonsteatre kommer med signaler om nysatsninger. DUS – Den Unge Scenen og Kunstløftet er andre viktige pådrivere. Scenekunstbruket, Den kulturelle skolesekken, Akershus Teatret og Brageteatret er blant dem som engasjerer seg sterkt. NRK Super har en stor sendeflate, og Teater Manu for døve har fått gode kritikker og blitt nominert til Hedda-prisen for sin Pinocchio-forestilling. For å nevne noe av alt det som foregår.

Men: Behovet for nyskrevet dramatikk er stort, og den kunstneriske formidlingen står overfor mange utfordringer. Det samme gjør kommunikasjonen ut til barn, ungdom og foreldre om hva som faktisk finnes. Teateret er i konkurranse med mange aktører som ønsker deres oppmerksomhet.

Et rom for kunst

Foto: NBIMange barnelitterære klassikere får nytt liv på norske scener. Det handler om fortellerglede, og historier som har potensial til et langt liv gjennom forskjellige medier. Men hva skaper gode stykker og klassikere fra vår tid? Dramatikerutdannelsen gir studentene mulighet til dialog med teatrene, rask respons på egne tekster og utprøving i et scenerom med det de trenger av teaterfaglig kompetanse. Det gir en unik mulighet til å skape grobunn for et løft for norsk barne- og ungdomsdramatikk.
 «Vi lever i en samtid i endring. Barndommen er i endring, barnelitteraturen er i endring, teatret er i endring. Velkommen til et år som skal handle om hvordan samtidens barnelitteratur også er en del av samtidsteatret.», sa Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt i sin velkomsttale til de nye studentene.NBIs bibliotek huser alle de etablerte klassikerne, men også all den nyere barne- og ungdomslitteraturen. Et mål har vært å styrke nettopp litteraturformidlingen av den nye litteraturen, og mulighetene for å skape ny litteratur. NBIs to-årige forfatterutdanning oppstod etter påtrykk fra forfatterne selv. Nå har de også fått gjennomslag for ønsket om en utdannelse i dramatikk. Målet er at prøveprosjektet skal bli permanent og tilbys som en egen modul ved forfatterutdanningen.
Ill. foto: Microsoft Office onlineDramatikkens hus bidrar til dramatikerutdanningen med dramaturgisk ekspertise og faglig arbeidskraft. Dette er en fersk kulturinstitusjon, som har satt i gang en rekke prosjekter i løpet av det siste året. Institusjonen har både nasjonale og internasjonale forpliktelser og skal sørge for utviklingsmuligheter for ny dramatikk, og til at ny dramatikk møter et bredere publikum. Det siste året har de satset særlig på teater for barn og unge, og ifølge daglig leder Marit Solbu ønsker Dramatikkens Hus også å stimulere til et sjangermangfold.

«Vi ønsker at disse prosjektene skal leve videre på andre teatre etter at vi har vært behjelpelig med å utvikle gode tekster. Teater må vurderes og prøves ut i et scenisk rom.»

Ny dramatikk trenger ikke bare mer plass i institusjonsteatrenes programmer. Like viktig er en diskusjon av synet på kunst for barn og ungdom. Er kunst for disse gruppene et oppdragelsesfelt som bestemmes sosialt, pedagogisk, psykologisk og didaktisk? Eller er det mer et spørsmål om mottakernes innlevelse, eller mer presist deres ulike evner til innlevelse, med røtter i lek, intuitiv utforskning, altså en slags ikke-formell kompetanse?

Spørsmålene ble stilt av utdanningsleder ved NBIs forfatterutdanning, Dag Larsen, som også påpekte at dagens barn og unge mye tidligere har en helt annen kompetanse om komplekse fortellerstrukturer, med tilgang til film, tv og internett, og andre sosiale medier. De er en del av en mangfoldskultur som ikke bare er etnisk, og teateret bør være en arena for å uttrykke også dette.

Nytt møte for gamle tradisjoner

«Dette er en festdag fordi barneboka har vært en rød tråd gjennom store deler av teaterhistorien når det gjelder scenekunst. Det er derfor en ekstra stor glede at barne- og ungdomsbokforfattere ønsker å fordype seg i scenekunst i en tid der det virkelig er fokus på kunst for barn og unge», sa Ragnhild Mærli, fagansvarlig for den nye dramatiker-utdannelsen og spesialrådgiver ved Dramatikkens Hus. Hun understreket viktigheten av å ha fått en utdanning der to kunstfelt møtes – et sted hvor tekst som ett av teatrets virkemidler kan utforskes av forfattere som er eksperimentelle i form og innhold og som har kunnskap om formidling.

Flere fagfolk fra teaterfeltet var også invitert til å si noe om sitt forhold til teater for barn og ungdom under åpningen:

Rommet mellom skrift og stemme

Ørjan Hattrem, foto: NBIEn forfatter opplever ikke så ofte som skuespilleren å se mottakeren ta imot det kunstneriske uttrykket. Ørjan Hattrem, regissør og teaterfaglig ansvarlig ved skuespillerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, understreket betydningen av samspillet mellom skuespilleren og forfatteren. Når folk med felles faginteresse møtes er begge parter opptatt av å finne berøringspunkter.
Det er der det kan oppstå interessante muligheter for å utvikle teksten videre inn i en teatral form, og en kommunikasjon som kan føre publikum inn i de opplevelsene som ligger i teksten.
«Skuespillerne skal være sultne på å møte forfatterne, og det trener vi våre skuespillere opp til i vår utdanning», sa Hattrem.
Teatret Vårt i Molde har nylig ansatt Eva Mørkeset, daglig leder for Jugendteatret, som kunstnerisk leder for avdelingen for barne- og ungdomsteater de bygger opp i Ålesund. Jugendteateret lærer barn og unge å spille teater, og har 160 elever fra 8 til 18 år. En av grunnene til at hun takket ja til jobben, var tanken på at hun kunne få være mer sammen med forfattere og få satt opp mer nyskrevet dramatikk.
«Det kjekkeste vi har gjort ved Jugendteateret er det vi har gjort i samarbeid med Den Unge Scenen. Man ser stor forskjell på ungdommer når de får jobbe med ordentlige tekster, da vil de øve natt og dag, og jeg har sett igjen og igjen hva dette gjør med dem.»

Grenseløse opplevelser

Foto: NBIKetil Kolstad, til daglig leder av Foreningen!les har nylig fått jobben som teatersjef ved Nord-Trøndelag Teater fra høsten 2011. Kolstad satte fokus på det ansvaret teater- og litteraturfeltet har for å åpne opp kunsten for barn og unge, og skape et kulturliv over hele landet som også fungerer lokalt gjennom et samspill mellom amatører og profesjonelle.
«Jeg er veldig opptatt av å ikke aldersmerke kunst. Det tror jeg er viktig for dere som starter på denne utdanningen å ha i bakhodet, vi snakker om opplevelse. Det er opplevelser som går igjen opp gjennom hele livet. Gode historier fungerer for alle,» sa Kolstad.
Teater Manu er et forholdsvis nytt teater for døve, opprettet for 10 år siden, som ledes av Mira Zuckerman. Manuskript på tegnspråk finnes ikke, så teateret må ta utgangspunkt i det skrevne ord. Hvert manus må oversettes til tegnspråk, noe som er et stort og krevende arbeid. Zuckerman understreket at manus for døve barn og unge er et forsømt område:
«Vi fikk Klaus Hagerup til å oversette Pinnochio, og selv om det er et eldre stykke er det noe med å la døve barn få med seg alt det visuelle som kan skje i et eventyr. Fremdeles forsker vi på hvordan vi kan få frem det beste for barn og unge via synet deres. Når vi lager manus må vi finne våre egne uttrykk å lage bilder ut ifra, fordi en del ord og uttrykk i en fortelling ikke egner seg til oversettelse.»

Å høre på teater

Foto: NBISelv om konkurransen fra TV etter hvert har blitt stor, har det blitt jobbet seriøst over mange år for å få til store, gode produksjoner av hørespill for barn på radio. Else Baratt-Due, dramaturg i NRK Drama, trakk linjene tilbake til den forandringen som begynte på 70-tallet, hvor barn ble sett på en helt ny måte. Dette har vært avgjørende for hvor man idag befinner seg estetisk, og i forhold til forventningen om hva man mener barn kan se og høre av teater. Utviklingen har endret synet på hva barn tåler. Det er ingen temaer man ikke kan ta opp, det viktige er hvordan temaene behandles.«Radioen er veldig en til en. Det vesentlige er å nå barna og få dratt dem inn i vårt univers Poenget med radioteater er å skape indre bilder, og hvis vi ikke klarer det er det ikke lytterens skyld,» sa Barratt-Due.
Hanne Wennemo, prosjektleder i NRK Radio Super opplever hver dag utfordringen ved å skulle lage korte hørespill til barn på max 10 minutter i en halvtimes sending. Det har blitt vanskelig å nå barn på radio fordi de lange føljetongene ikke lenger fungerer. Barn lever et annet liv i dag enn tidligere, de er ikke lenger på samme sted til samme tid hver dag.
Det som fenger er, ifølge Wennemo, de fortellingene som er nokså korte, og avsluttet, gjerne morsomme, med musikk, og en henvendelsesform som forklarer hva som skjer. I historier fra bøker som gjøres om til radioformat benyttes en forteller i store deler av innslaget. Resten gjøres om til såkalte halvdramatiseringer med dialog. «Et hørespill bør være ganske enkelt og beskrivende hvis det skal nå barn mellom 4 og 7.»

Oppsummering

Så er det grunn til bekymring? Ikke så lenge det nå legges til rette for en utvikling som løfter teaterfeltet for barn og ungdom på alle plan – og en mulighet til å utfordre både nytt og gammelt, form og innhold. Der kan dramatikerutdannelsen bidra til å utgjøre en forskjell i tilgangen på ny dramatikk, og kanskje rydde plass for en ny klassiker eller to. Da gjenstår bare det viktigste: Å overlate arenaen til de nye studentene, og mottakerne av den nyskrevne dramatikken – barn og ungdom.Se studentoversikt og intervju med Sverre Henmo, Ragnhild Mærli og Dag Larsen.

© NBI  Publiseringsdato 9. september 2010

Relaterte innlegg