Dagens barn og unge tar i bruk en rekke medier, og ofte beveger de seg sømløst mellom dem i sin søken etter spennende innhold. Det fører til at vi får nye litterære former, men det får også konsekvenser for den etablerte barne- og ungdomslitteraturen. Hvilke utfordringer møter papirboken og den tradisjonelle lesingen?
Bakgrunn og idé
Det 3-årige forskningsprosjektet Barnelitteraturen i et medialisert tekstunivers, ledet av NBIs forskningsleder Elise Seip Tønnessen, setter søkelyset på hva som skjer med tekster og lesere når tekstmøtet forflyttes mellom for eksempel bok, filmlerret, tv-skjerm og alle de små skjermene vi omgir oss med i ulike situasjoner i dag.
Forskergruppen tilknyttet prosjektet er satt sammen av forskere som er ansatt ved NBI og forskere med tilknytning til en rekke høyere utdanningsinstitusjoner. Det er et mål for gruppen å utvikle samarbeidsformer som kan styrke barnelitteraturforskningen både ved NBI og ved deltakernes hjemmeinstitusjoner. Gruppen har møttes jevnlig til seminarer for å utvikle felles teoretiske og metodiske perspektiver og for gi respons til delprosjektene til den enkelte.
Forskningsresultatene fra prosjektet skal utgis som en antologi høsten 2014. Materialet vil være hentet fra litteratur og andre medieuttrykk for barn og unge, overgangen fra bok til andre medier prøves ofte ut tidligere og mer fordomsfritt enn i den mer etablerte og prestisjetunge voksenlitteraturen. I utgangspunktet har alle bidragsyterne en interesse for barne- og ungdomslitteraturen, men problemstillingene og perspektivene i denne boka reiser mange grunnleggende spørsmål om hva en tekst er, hva det er som gjør den spesifikt litterær, og hvordan våre lesepraksiser og estetiske erfaringer kan forstås i forhold til ulike uttrykks- og medieringsformer.
Målgruppe
Boka vil være rettet mot studier som tematiserer litteratur, tekst og medier, spesielt i forhold til barn og unges kulturelle praksis: Alle varianter av lærerutdanninger, litteraturstudier, mediestudier og forfatterutdanninger. Den vil også kunne appellere til allmenne lesere med interesse for hvordan kulturen endrer seg når nye medier og nye tekster møter sine lesere i stadig nye situasjoner.
Fra Garmanns sommer til Hunger Games
Flere av de kommende artiklene ble presentert som første utkast på den internasjonale barnelitteraturkongressen i Maastricht i august 2013, Children’s Literature and Media Cultures. Slik ble det sikret at både teorigrunnlag og perspektiveringer vil være i dialog med den internasjonale forskningen på feltet.
Trine Solstad og Elise Seip Tønnessen har filmet barn som opplever Garmanns sommer som henholdsvis bildebok og app på ipad. I en sammenlignende casestudie stilte de spørsmålet om hvordan barnas leserrolle endrer seg når fortellingen forflyttes fra papir til digital berøringsskjerm. Hvilke forskjeller ligger i selve mediet? Og hvordan endrer den voksne høytleserens rolle seg når bildeboka blir utstyrt med egen digital stemme?
Lin Prøitz tok utgangspunkt i den nye digitale deltakerkulturen som barn og unge er en selvfølgelig del av, og stilte spørsmålet om hvordan barnelitteratur som er produsert for det digitale mediet vil endres: Hva slags digitale fortellinger springer ut av teknologien som inviterer brukerne til deltakelse? Og hva slags lesepraksiser vil det føre til?
Kristin Ørjasæter valgte å se på lesererfaringen som en estetisk hendelse. Med utgangspunkt i Stian Holes Garmanns sommer drøftet hun opplevelsen av boka som en form for terskelerfaring som byr på en performativ opplevelse. Ved hjelp av digital teknikk syr Stian Hole sammen bilder fra kunsthistorien med populærkulturens fotografier og gjenstander fra dagliglivet.
Hanne Kiil så nærmere på boka Skylappjenta som film og bildebok. De siste årene har det kommet flere norske barne- og ungdomsbøker som tematiserer flerkulturelle møter, men det er knapt laget tilsvarende filmer for disse aldersgruppene. Skylappjenta ble publisert parallelt i 2009 som bildebok og kortfilm, en animasjonsfilm med levende skuespillere. En slik parallell produksjon er et typisk eksempel på moderne konvergenskultur (Jenkins 2006). Iram Haq, som har pakistansk-norsk bakgrunn, har skrevet manus og regissert, og spiller selv hovedrollen. Endre Skandfer står for illustrasjoner og animasjon.
Anne Skaret tok for seg adaptasjonen av Teskjekjerringa fra bok til skulptur. Prøysens fortelling om Teskjekjerringa har reist verden rundt i form av radiofortelling, illustrert bok, animasjonsfilm og teater. Den litterære skikkelsen er også utformet som skulptur av billedhuggeren Frits Røed. Analysen av skulpturen var perspektivert mot barneleseren for å forstå hvordan møtet med skulpturen kan utvide den litterære opplevelsen: Hvordan er skulpturen plassert i rommet, hvilken historie forteller den, og hvordan bygger den en relasjon mellom karakteren Teskjekjerringa og barneleseren?
Kjersti Lersbryggen Mørk diskuterte hvordan ondskap blir framstilt i ungdomslitteraturen både fra et etisk og et estetisk perspektiv. Ungdomsromanene hun snakket ut fra var Barneregjeringen av norsk-italienske Aleksander Melli og den internasjonale suksessen Hunger Games av amerikanske Suzanne Collins. Begge romanene er iscenesatt som realityshow som blander ondskap og underholdning. Hvilken rolle spiller mediene for hvordan ondskapen framstilles? Og hvordan kan unge lesere forholde seg til unge fortellere som blir utfordret til å utholde eller utøve ondskap?
Åse Marie Ommundsen tok for seg medietekster for barn som tematiserer og bearbeider terrorerfaringen fra 22. juli 2011. Hun så på hvordan Supernytt og Aftenposten Junior forklarer en slik hendelse for barn. Hun spurte bl.a. hvordan et kollektivt skapt kulturelt minne kan bidra til å sortere og bearbeide eksistensielle spørsmål om skyld og ondskap.
Ellers vil Astri Ramsfjell vil se nærmere på tilskuerrollen i NRKs julekalender Tårnagentene og den mystiske julegaven, mens Ingeborg Mjør vil ta for seg adapsjonen av Albert Åberg til animasjonsfilm. Silje Hernæs Linhart diskuterer populærkultur som identitetsmarkør og Berit Bjørlo ser nærmere på diktbildeboka som et medium for flersanselige kunsterfaringer. Lisa Nagel skriver rundt nøkkelbegrepene interaktivitet, performativitet og estetikk, mens Kristin Ørjasæter undersøker hva påvirkningen fra digital teknologi og performativ estetikk gjør med dagens bildebøker for barn. Avslutningsvis vil Lin Prøitz ser nærmere på dagens situasjon for digital barne- og ungdomslitteratur i den norske bokbransjen.
Publikasjoner
Pr. 31.12.2013:
Agnes-Margrethe Bjorvand: Chapter Twelve: «Prologue and Epilogue Pictures in Astrid Lindgren’s Picturebooks». Artikkel i Bettina Kümmerling-Meibauer (red.): Aesthetic and Cognitive Challenges of the Picturebook. Routledge 2013.
Agnes-Margrethe Bjorvand. «Etterord» i nyutgivelse av Astrid Lindgrens og Björn Bergs Emil fra Lønneberget. Cappelen Damm 2013.
Agnes-Margrethe Bjorvand. «Etterord» i nyutgivelse av Astrid Lindgrens og Ilon Wiklands Marikken. Cappelen Damm 2013.
Agnes-Margrethe Bjorvand. «Etterord» i nyutgivelse av Astrid Lindgrens og Ilon Wiklands Sunnaneng. Cappelen Damm 2013.
Hanne Kiil og Elise Seip Tønnessen: Dagens Rødhette i en flerkulturell kontekst – mulighet for en ny identitet? I Barnboken; tidsskrift för barnlitteraturforskning. Volume 36, 2013.
Ingeborg Mjør: «Frå Apan fin (1999) til Hej då, lilla apa! (2008). Bildebok og animasjonsfilm – resepsjon og medieestetikk» . I Barnelitterært forskingstidsskrift,2013.
Åse Marie Ommundsen: Picturebooks for adults. I: Bettina Kümmerling-Meibauer (red.): Aesthetic and Cognitive Challenges of the Picturebook. Routledge 2013.
Lin Prøitz: [forthcoming]. Male-stream móvil. Un estudio de la estética y los significados de los anuncios personales masculinos en deiligst.no, In Lasén, Amparo & Elena Casado (eds.) Mediaciones Tecnológicas. Cuerpos, Afectos y Subjetividades . Madrid: CIS, coll. Debates Sociales.
Astri Ramsfjell og Sturla Sagberg, red. (2013): Barnekultur og gudstjenestekultur. Oslo, IKO-forlaget
Pr. 31.12.2012
Astri Ramsfjell:”Helter og antihelter. Barnekonstruksjoner og fortellerholdninger i to klassiske barnefortellinger og to nyere norske bildebøker”. I Maria Lassén-Seger och Mia Österlund, red. (2012): Till en evakuerad igelkott. Festskrift till Maria Nikolajeva. Stockholm/Göteborg, Makadam.
Astri Ramsfjell: ”Fortelling og virkelighetsforståelse”. I Astri Ramsfjell og Sturla Sagberg, red. (2012): Livstolkning og livsmestring. Oslo, IKO-forlaget
