 Formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 2 minutter |
Anne Skaret, forsker ved instituttet, har undersøkt boklistene til Bærekraftsbiblioteket i en ny forskningsartikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift.
I artikkelen Hva forteller en bokliste? Forestillinger om barnelitteratur og lesing i Bærekraftsbiblioteket undersøker Anne Skaret både bøkene og infomaterialet i Bærekraftsbiblioteket. Prosjektet er en norsk versjon av FNs SDG Book Club, som Norsk barnebokinstitutt var med på å lansere i 2020. Bærekraftsbiblioteket har samlet et utvalg bøker som på ulikt vis omhandler de 17 bærekraftmålene, med formidlingsopplegg rettet mot norske barneskoleelever. Men hvilke forestillinger om barnelitteratur og lesing finnes i dette utvalget?
Barnelitteraturen er ofte omgitt av en hel rekke forestillinger om hva barnebøker skal være, og hvilken funksjon de skal ha. Dette er utgangspunktet for Skarets undersøkelse, der tesen er at slike forestillinger komme til uttrykk både gjennom hvilke bøker som er valgt ut, og hva slags tekster som presenterer bøkene og bruken av dem.
«Siden boklistene kobles til FN bærekraftsmål er det relevant å sette særlig fokus på hvorvidt lesing primært formidles som en aktivitet som leseren erverver seg kunnskap og bevissthet om bærekraftstema gjennom, eller om lesing også tillegges andre dimensjoner», skriver Skaret. I første del av artikkelen undersøker hun selve boklistene, og finner blant annet at fagboka har en selvsagt plass ved siden av skjønnlitteraturen, at det finnes mange teksttyper i boklisten, men at papirboka dominerer uten at det gis plass til adapsjoner innen podkast, radio og TV. Hun påpeker også at de fleste bøkene er publisert etter 2010, noe som gjør litteraturen tilgjengelig for utlån og innkjøp. Skaret stiller likevel spørsmål ved om ikke de nye utgivelsene skaper en forestilling om at barnelitteraturen må være ny for å være aktuell, og at bærekraftstematikken behandles best i nyere bøker.
I artikkelens andre del undersøker Skaret tekstene som følger boklistene i Bærekraftsbiblioteket. Her konkluderer hun med at et nytteperspektiv på lesing er framtredende, selv om det også finnes andre forestillinger om hva funksjonen med lesing er. Hun finner likevel at Bærekraftsbiblioteket vektlegger et danningsperspektiv på litteratur og lesing, og at prosjektet «rommer en viss spenning i synet på barnelitteratur og lesing, som plasseres i et spenningsfelt mellom nytt og tradisjonelt, mellom idealisme og kommersialisme og mellom nytte og opplevelse».
