Boklesing for kritisk tenkning

Kan svenske ungdommer utvikle kritisk tenkning av å lese Holocaust-fiksjon? Og egner Ingvild Rishøis roman Stargate seg for kritisk lesing? Det er blant spørsmålene som stilles i en ny utgave av BLFT.

Hva slags grunnlag legger barnelitteraturen for kritisk tenkning? Dette spørsmålet utforskes i et nytt spesialnummer av Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT), ledet av gjesteredaktører Ruth Seierstad Stokke, Ingvill Krogstad Svanes og Hilde Tørnby. Nummeret består av seks forskningsartikler, og er et resultat av prosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT), et flerfaglig prosjekt ved OsloMet. Artiklene reflekterer et økt fokus på kritisk tenkning og de ulike måtene litteraturen kan bidra til disse ferdighetene, i tråd med de nye læreplanene og FNs mål for bærekraftig utvikling og demokrati.

Bærekraft, fattigdom og forsvunnede hatter

Flere av artiklene tar for seg litterære tema som kan forme kritisk tenkning, som krig, fattigdom, medborgerskap og bærekraft. I artikkelen Når det regnar i Afrika: ei bok for kritisk tenking og aktørskap? undersøkes sakprosa-bildeboka med samme navn, skrevet og illustrert av Erna Osland og Per Ragnar Nøkleby. Boka er innlemmet i Bærekraftsbiblioteket. I artikkelen undersøker Margareth Sandvik, Ingvill Krogstad Svanes og Gro Stavem om boka gir rom for kritisk tenkning og aktørskap knyttet til klimakrisa. I Hats off to critical thinking  finner vi en nærlesing av Jon Klassens billedbok-triologi (Jeg vil ha tilbake hatten min (2011), Dette er ikke min hatt (2012), Vi fant en hatt (2016)). Bøkene drives framover av mangelen på hatter blant de ulike dyrene vi møter, og Hilde Tørnby m.fl. undersøker hvordan dette kan bidra til kritisk tenkning gjennom tekstenes framstilling av maktforhold og ulike perspektiver.

I artikkelen En julefortelling på vrangen  undersøker Lea Høyer og Mette Moe hvordan Ingvild Rishøis roman Stargate (2021) kan utvikle elevers evne til kritisk lesing av skjønnlitteratur. Stargate skildrer to søstre med en alkoholisert far, og presenterer indirekte etiske dilemmaer knyttet til barnefattigdom og omsorgssvikt. Høyer og Moe analyserer romanens form, med fokus på fortellerinstans, dialog, intertekstuelle referanser og en glidende overgang mellom drøm og virkelighet. Artikkelforfatterne diskuterer hvordan et slikt narrativ forutsetter at leseren tar stilling til ulike tolkningsmuligheter og etiske problemstillinger.

Å skille mellom historie og Holocaust-fiksjon

Svenske Linnea Bladfors og Lydia Kokkola undersøker også romanlesing som utgangspunkt for kritisk tenkning, men i artikkelen Critical thinking about history: Swedish teenagers read Holocaust fiction  tar de utgangspunkt i litterære gruppediskusjoner mellom svenske ungdommer, heller enn å analysere selve romanteksten. De har invitert seks svenske ungdommer til å lese Markus Zusaks roman Boktyven (2005). Boka handler om en tysk jente under andre verdenskrig, men bokas fortellerstemme er Døden personifisert. Artikkelforfatterne undersøker i hvilken grad elevene viser de ferdighetene for kritisk tenkning som trengs for å skille historie og fiksjon i romanen, ved å fokusere på bruken av fortellerstemme og synsvinkel.  

Underveis i lesingen møttes elevene for å diskutere boka i grupper. Forskerne startet hver boksamtale med å spørre ungdommene om hva som traff dem, og oppfordret til å bruke bokmerker på partier som stakk seg ut mens de leste. Slik har de unngått å dirigere elevene til å vurdere forholdet mellom historiske hendelser og den fiktive framstillingen i romanen, for å se om romanen selv åpner for slik tenkning.  

Når fiksjon brukes som en del av historieundervisningen, er kritisk tenkning nødvendig for å skille mellom historiske fakta og kunstnerisk frihet. Litteratur kan gi oss tilgang til historiske personers tanker og følelser, noe som enten kan forvrenge historien, eller hjelpe oss med å utvikle nettopp de ferdighetene som trengs for å vurdere historiske fakta, skriver Bladfors og Kokkola. Det å utlede andres perspektiver, som romanen legger opp til, regnes ofte som en emosjonell ferdighet. Artikkelforfatterne påpeker imidlertid at dette i større grad enn før blir anerkjent som en kognitiv ferdighet, hvor følelser blandes med kritisk vurdering som fremmer kritisk tenkning. Bladfors og Kokkola er også skeptiske til å argumentere for litteraturens plass i skolen ved å hevde at lesing fremmer empati, men foreslår at emosjonelle reaksjoner kan komme fram i litterære samtaler. Og det er særlig gjennom elevenes samtaler om Boktyven at kritisk tenkning oppstår, konkluderer forskerne. Mens romanen åpner for kritisk tenkning gjennom narrativets perspektiv, var gruppesamtalene mellom elevene, spørsmålene som ble stilt av forskerne og nærlesning av teksten nødvendig for at kritisk tenkning skulle oppstå.

Å lese utfordrende bildebøker sammen

Lesing i fellesskap er også fokuset i to andre artikler i spesialnummeret, men da med fokus på yngre lesere.

Hvordan kan høytlesing av en bildebok om krig fremme emosjonell og kritisk literacy hos elever på mellomtrinnet? Det spørsmålet stiller Åse Marie Ommundsen, Gro Stavem og Anne Kristine Øgreid i sin artikkel Når kaniner blir redde: å utvikle emosjonell og kritisk literacy gjennom felles lesing av en utfordrende bildebok. De har lest Når kaniner blir redde (Svingen og Slocinska, 2019) sammen med elever på 5. trinn, og viser at det uavklarte i en slik utfordrende bildebok vekker elevenes nysgjerrighet, følelsesmessig engasjement, og inviterer til aktiv tolkning.  

Ingrid Nestås Mathisen og Gro Ulland undersøker hvordan litteratursamtalen som metode kan støtte elevers kritiske refleksjon. I artikkelen På gull- eller sølvfat?  tar de for seg sjuendeklassingers refleksjoner over fattigdomstematikk i Ingeborg Arvolas barnebok Buffy By er inspirert (2020). Elevene reflekterer over det å være fattig, hvordan omgivelsene ser på fattige, over eget liv, over Buffy som karakter og romanens struktur. De ser at litteratursamtalen om boka ikke bare hjelper elevene i tolkningsarbeidet, men at den også legger til rette for at de kan koble temaet opp mot sitt eget liv, og utvide synet deres på hvordan mennesker kan tenke og leve livet sitt. 

Tomrom for kritisk tenkning

Muligheter for kritisk tenkning kan finnes i litteraturen som tomrom som åpner for ulike tolkninger og perspektiver, skriver gjesteredaktørene i sin innledning til dette spesialnummeret om kritisk tenkning. De seks artiklene som prosjektet har resultert i, viser at både bildebøker og romaner kan bidra til å utvikle elevenes ferdigheter for kritisk tenkning. Det at flere av artiklene benytter seg av litteratursamtaler, styrker samtidig Linnea Bladfors og Lydia Kokkolas påstand i artikkelen om Holocaust-fiksjon – nemlig at det å diskutere og analysere teksten i fellesskap er nødvendig for at elevene best mulig skal utvikle sine ferdigheter for kritisk tenkning.

En kortere versjon av denne teksten ble først publisert i Norsklæreren 3/23

Relaterte innlegg