Norges første stortingsmelding for barne- og ungdomskultur er nå lagt frem, og regjeringen sier det er på tide at barne- og ungdomskulturen blir tatt på alvor.
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet la 19. mars 2021 frem Norges første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge heter meldingen, og ett tusen barn og unge har bidratt i arbeidet med å forme fremtidens politikk på feltet. Deres innspill har vært retningsgivende i arbeidet med meldingen, skriver regjeringen i en pressemelding.
Viktig i seg selv
Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja la fram stortingsmeldingen sammen med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby på Kulturtankens digitale årskonferanse fredag 19. mars.
– Vi må slutte å tenke på bare forebygging når det kommer til barne- og ungdomskultur. Vi må satse på barne- og ungdomskultur fordi det er viktig i seg selv, ikke bare fordi det skal hjelpe mot noe annet, sa Raja under lanseringen av stortingsmeldingen.
Mangfoldig kulturliv for alle
Målet med stortingsmeldingen er å legge til rette for at alle norske barn og unge får tilgang til et mangfoldig kunst- og kulturliv der de kan delta, skape, lære og mestre, uavhengig av bosted, økonomi, funksjonsevne og bakgrunn.
Det er særlig fire temaer som løftes frem i meldingen: Medvirkning, like muligheter for deltakelse, et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud og samhandling og koordinering.
– Denne meldingen peker frem mot en ny kulturpolitikk, sier Norsk barnebokinstitutts direktør Kristin Ørjasæter.
– Det at barn har fått anledning til å spille inn og bli lyttet til under arbeidet med stortingsmeldingen er symptomatisk med den store vekten meldingen legger på medvirkning og deltakelse. Vi noterer at stortingsmeldingen er ledsaget av en miniversjon rettet mot barn som lesere. Det er også positivt at det legges opp til økt satsning på samiske språk og økt bruk av produksjoner på nynorsk, samtidig som barns digitale mediebruk blir behandlet på en konstruktiv måte.
På høring
Stortingsmeldingen var til høring i Stortingets familie- og kulturkomité den 20 april. Instituttets direktør var tilstede på høringen med følgende innspill:
– Barnekulturmeldingen peker på en graverende sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og barn og unges deltakelse i kunst og kultur. Det økende misforholdet mellom kulturbruk og klasse er svært alvorlig for et samfunn som mener at slik deltakelse er et demokratisk anliggende. Meldingen hevder det. Skal dette argumentet gi mening må det settes inn tiltak nå, for å styrke den kulturelle deltakelsen blant barn og unge med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Det mest opplagte vil være å styrke Fritidsklubbene og andre lokale arenaer der barn og unge får anledning til å innføres i å skape og utøve kunst selv. I tillegg bør Kulturskolene både utvides og tilbudet bli gratis for at meldingens krav om kunst av barn og unge skal kunne realiseres på bredere basis enn i dag.
– Dess mer barn omgås kunst, dess mer aktive blir de som skapere og utøvere og publikum og lesere.
– Meldingen gjør et poeng av at språklig mangfold er en forutsetning for et bredt og demokratisk kunst- og kulturtilbud. Litteraturfeltet har et lavt innslag av kunstnere med flerkulturell bakgrunn. For å bygge opp litterær selvtillit blant barn og unge må vi ha en kulturpolitikk som tar på alvor at Norge ikke er et enspråklig samfunn. Det brukes 6 samiske språk i Norge, i tillegg til de andre minoritetsspråkene: (kvensk og romanés og romani og tegnspråk.) Med unntak for 3 samiske språk er det sparsomt hvor presente de andre er i barnelitteraturen. For å styrke barn og unges språklige og litterære selvtillit foreslår Norsk barnebokinstitutt støtte til flerspråklige utgivelser. En publikasjonsform som er vanlig i samisk litteratur. Og meldingen er opptatt av samiske barns språkbehov. Men det finnes mange flere som fortjener å oppleve sitt språk i kunstnerisk bruk. Kunsten har et stort potensial for flerspråklighet som politikken kan og bør utnytte til å se og verdsette fremtidens samfunnsbyggere, om de er urfolk, etablerte eller nye minoriteter. Behovet er stort og flerspråklige utgivelser er et tiltak som monner.
– Barnekulturmeldingen argumenterer for at kunst og kultur må skapes på barn og unges premisser. Fra et kunstfaglig perspektiv er det en selvfølge. Men meldingen snakker ikke om kunstens premisser i møtet med barn. Kunst- og formidlingsforskningen har mange og grundige undersøkelser av hvordan barn deltar i kunstprosesser, og hvordan ulike kunstarter arbeider med deltakelse på måter som kombinerer barns premisser med kunstens. Norsk barnebokinstitutt ber om at kunstneriske premisser må legges til grunn for denne delen av politikkutformingen.
Her finner du Norsk barnebokinstitutts høringsnotat (PDF)
Stortingsmeldingen finner du her: Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge
Her kan du lese noe av debatten rundt stortingsmeldingen:
- Barne- og ungdomskulturmeldingen: En tom politisk ønskebrønn (Periskop)
- Hvor mye kan barn medvirke i kulturpolitikken? (KulturPlot)
- Kulturlivet svarer på meldingen: – Men så gjør noe da, Abid! (Periskop)
- Barne- og ungdomskulturmeldingen: – Til å være så opptatt av medvirkning, har man lyttet pinlig lite til barn og unge (Periskop)
