Cecilie Lyngby, leder i Folkets Parti, risikerer å frarøve barn gode litterære opplevelser og leselyst, når hun ber om at klassesett av boka La skogen leve! umiddelbart fjernes fra skolene i Oslo, i frykt for at barn vil begå hærverk og ulovligheter.
Kronprinsgave i klassesett
Kronprinsparet fikk La skogen leve, en tegneserieroman av Nora Dåsnes, i 50-årsgave fra Oslo kommune. Gaven var at boka ble gitt i over tre tusen eksemplarer som klassesett til barneskoler i Oslo.
Norsk barnebokinstitutt jobber for at alle barn skal få gode litterære opplevelser. Ikke alle barn har tilstrekkelig tilgang på litteratur, derfor jubler vi over at Oslo kommune gir denne gaven til så mange barn i skolen.
Ikke se skogen for bare trær
La skogen leve! er en bok om oppvekst, løsrivelse og vennskap. Den handler om at tolv år gamle Bao vil hindre at de voksne gjør om halve skogen utenfor skolen hennes til en parkeringsplass. Hennes stemme blir hørt, men ikke tatt på alvor. I skuffelsen ønsker ikke Bao lenger å sitte på i foreldrenes «fossilbil», og hun sparker også i en annen bil. Boka handler om klimakrisen, barns engasjement, aktørskap og maktesløshet i møte med de voksnes likegyldighet.
I etterkant er ikke alle fornøyd med denne gaven, og Cecilie Lyngby og Folkets Parti vil nå at kommunen trekker den tilbake. Hun mener at innholdet i boka kan være til skade for barna, og sier i et intervju på TV2.no 2. september «Det er helt uhørt at tiåringer blir oppfordret til hærverk og å begå ulovligheter».
Dette er ikke første gang at barn gjør opprør mot de voksne i barnelitteraturen, tvert imot. At barn gjennom litteratur kan få mulighet til å erfare kulturer, konflikter og utfordringer langt utover det de erfarer i sine egne liv er kanskje selve essensen i barn- og ungdomslitteraturen, noe forskningen også er med på å underbygge.
Vi har ikke grunnlag for å si at barn ikke klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet, eller mellom seg selv og en fiksjonell karakter. Det vi har grunnlag for å si er at litteraturen inviterer leseren til både selvrefleksjon og kritisk tenkning.
At boka viser frem skadeverk og omtaler sivil ulydighet, betyr ikke at unge vil begå disse handlingene. Like lite som det betyr at forfatteren oppfordrer til dette.
Sensurkultur
Lyngby mener også at «Vi risikerer da en situasjon […] hvor det blir sett ned på å kjøre fossilbil, mobbingen kan eskalere», og påpeker at det er mange som ikke har råd til å kjøpe elbil. Men når hun vil inndra klassesettene inngår dette likevel i en tradisjon som dessverre er økende. I USA har forsøk på å fjerne bøker fra bibliotekhyller og skoler eksplodert i de senere årene. Den amerikanske bibliotekforeningen registrerte i 2020 156 forsøk på å forby eller begrense tilgang til bøker i bibliotekene, i 2022 var tallet 1269.
Det er ikke ukjent at det er bøker for nettopp barn og unge som rammes av forsøk på inndragelse, sensur og redigering. Denne våren skapte det stor debatt da forlaget ville endre deler av teksten i nye utgaver av Roald Dahls bøker etter at disse var blitt gjennomgått av såkalte sensitivitetslesere. Det er heller ikke lenge siden enkelte bibliotekarer tok til orde for å slutte å formidle bøkene til J. K. Rowling, etter kontroverser rundt hennes uttalelser.
Fiksjon og følelser
Dette handler om hvilket syn man har på barn og barnelitteraturen, og hva den er eller gjør. Litteraturen har ingen pedagogiske forpliktelser, og fiksjon for barn må få lov til å være akkurat det, fiksjon. Bøker om dagsaktuelle temaer, som klima, kan føre til viktige samtaler med og mellom barn og unge. Det erfarer vi gjennom våre leselystprosjekter, som Bærekraftsbiblioteket og Formidlingslaboratoriet. Kvalitetslitteratur som omhandler ulike temaer, gir både litterære opplevelser og kunnskap.
Ved Norsk barnebokinstitutt er vi opptatt av å fremme leselyst og lesekultur. Det er en gledelig nyhet at elevene i Osloskolen får tilgang på denne tegneserieromanen. Mens Cecilie Lyngby er «sterkt bekymret for barna som leser boken», er vi mer bekymret for barn som ikke leser.
Teksten har vært publisert som et debattinnlegg i Dagsavisen lørdag 9. september.
