Leseferdighetene svekkes

Bøker
Illustrasjonsfoto: Jessica Ruscello, Unsplash

Én av fem 15-åringer har så svake leseferdigheter at de ikke vil være forberedt til videre utdanning

Jan Tore Sanner
Jan Tore Sanner, foto: Marte Garmann

PISA (Programme for International Student Assessment) kartlegger hvor godt 15-åringer presterer innen lesing og realfag, og blir gjennomført hvert tredje år. I 2015 var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på de laveste nivåene i lesing. Nå er tallene for 2018-undersøkelsen offentliggjort: 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, 12 prosent av jentene. Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing vil kunne lese og forstå enkle tekster. Men de har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange og mer komplekse.

– Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb, sier kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

– Vi kjenner igjen kjønnsforskjellene fra tidligere utgaver av PISA og andre undersøkelser. Det vi ser kan tyde på at kjønnsforskjellene i lesing øker gjennom utdanningsløpet, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen i samme pressemelding.

Tidlig innsats og nye læreplaner

«I de nye læreplanene blir det tydelig lagt vekt på at elevene skal utvikle gode leseferdigheter, både på papir og skjerm. Elevene skal øve på utholdenhet når de leser, og lære å bruke ulike lesestrategier på nett og papir.» Kunnskapsdepartementet peker også til stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO som kom høsten 2019. Stortingsmeldingen fremhever kommunenes ansvar for å tilby hjelp til elever som sliter.

De fleste leser bare når de må

Kristin Ørjasæter
Kristin Ørjasæter, foto: Niklas R. lello

I 2018-undersøkelsen svarte 51 prosent av 15-åringene at de ikke leser på fritiden, i 2009 var dette tallet 40 prosent. Blant norske elever er det flere enn gjennomsnittet i OECD-landene som svarer at de kun leser når de må.

– Det er en alvorlig samfunnsutfordring, sier direktør Kristin Ørjasæter i Norsk barnebokinstitutt.
– Litteratur og litteraturformidling har lenge vært et satsingsområde for kultursektoren. Hvorfor har vi ikke lyktes bedre med å spre interessen for lesing? Vi må spørre oss selv hvorfor unge velger fritidslesing bort. Opplever de litteraturtilbudet som lite relevant? Er det formidlingen som feiler? Hva kan vi gjøre for å skape en relevant litteratur og formidle den på måter som når frem til alle unge?

Digitaliseringsforskning på gang

Bjørn Sortland
Bjørn Sortland, foto: Niklas R. Lello

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger er i ferd med å avslutte en studie som ser på leseforståelse på skjerm og papir blant elever på 5. trinn. Kunnskaps- og integreringsminister Sanner sier han vil ta initiativ til at det forskes mer på hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen.

Påtroppende professor ved Norsk barnebokinstitutt, Bjørn Sortland, uttrykte tidligere i høst bekymring for barns leselengde i en artikkel i Klassekampen. Han erfarer at barn ikke klarer å lese lengre tekster lenger, og at eldre barn leser bøker som er tiltenkt en yngre målgruppe.

– Vi har lenge pekt på behovet for å utrede hvordan overgangen til en digital hverdag påvirker leseferdighetene, sier Kristin Ørjasæter.
– Vi er glad for at kunnskapsministeren peker på behovet for å få mer kunnskap om hva digitaliseringen gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet.

Relaterte innlegg

Stikkord: