Diskusjoner om barnelitteratur

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto: Anuja Mary via Unsplash

Denne høsten har det vært flere diskusjoner om barnelitteratur – kjønnsrepresentasjon, viktigheten av lengdelesing og spørsmål om rasisme i en bildebok er noen av temaene.

Rasistisk barnebok?

Lege og samfunnsdebattant Mina Adampour har klaget boka Sitronlimonaden (Magikon 2010) inn for Likestillings- og diskriminineringsombudet, da hun mener noe av innholdet i boka er rasistisk. Dette ble hun intervjuet om på Lørdagsrevyen 14. september. Forfatter Hilde Henriksen stiller seg i samme nyhetsinnslag uforstående til at boka oppfattes som rasistisk. Et utdrag fra boka finnes også i leseboka Nye Zeppelin 4 (Aschehoug), som brukes i skolen.

Flerkulturell formidling

Dag Larsen, leder av litteraturutvalget i Norsk PEN, forfatter og seniorrådgiver ved instituttet, har i et innlegg i Klassekampen problematisert ønsket om å stanse barnelitteratur der voksne synes innholdet er ubehagelig. Han ledet også vårt seminar om sensur og omsorg i barnelitteraturen i september 2017, der dette var tema.

«Det er (…) en bok om en lojalitetskonflikt mellom en gutt som vil være som alle andre, og en mor som ikke vil være som alle andre norske mødre. Temaet er ikke ukjent og forfatter og illustratør beskriver hverdagssituasjoner mange barn vi kjenne seg igjen i. Den blir også anbefalt av formidlere med et flerkulturelt utgangspunkt», skriver Larsen i innlegget.

Debatt i mange kanaler

Sitronlimonaden, omslag
Sitronlimonaden av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson, omslag: Magikon

Saken om Sitronlimonaden har skapt heftig debatt både i sosiale medier og i flere aviser. Nedenfor har vi samlet lenker til innlegg i debatten i offentlige medier fra midten av september til slutten av oktober. Listen vil ikke bli oppdatert med nyere innlegg etter dette.

Flere innlegg i Klassekampen:

(Faksimiler fra Klassekampen er publisert med tillatelse fra avisa)

Saken i andre medier:

Lengden teller

Påtroppende professor ved instituttet, Bjørn Sortland, uttrykte i et intervju i Klassekampen 16. september bekymring for barns lengdelesing. Roald Dahl byttes i hans erfaringer ofte ut med lettlest-bøker, som En pingles dagbok, da Dahl rett og slett blir for langt. Sortland erfarer også at hans egne bøker leses av barn som er flere år eldre enn tiltenkt målgruppe – den gjennomillustrerte tjohei-actionserien Kunstdetektyvene leses av videregåendeskoleelever selv om den var tiltenkt barn i femte til sjuende klasse.

Foreningen !les og Mediebedriftenes landsforening avholdt 16. september en nasjonal lærerkonferanse om fremtidens lesing og lesere. Et av de sentrale temaene her var at digitaliseringen har gjort unges medievirkelighet langt mer visuell og umiddelbar – på godt og vondt. Konferansen er tilgjengelig som opptak.

Bjørn Sortland
Bjørn Sortland, foto: Niklas R. Lello

Falmende fantasi

Ifølge Sortland står det verre til med lesingen enn det offentligheten forstår, han sier at den negative utviklingen har vært verst de siste ti-tolv årene, og han peker ut smarttelefonen som årsak:

– Smarttelefonen har gitt oss en illusjon om å ha hele livet i lomma. Alt kan sjekkes, man kan få en følelse av å være kunnskapsrik uten å vite noe som helst, sier han til Klassekampen.
– Dessuten er det forferdelig mange muligheter på en smarttelefon. Barn lærer seg å hoppe videre så fort noe blir litt tungt eller kjedelig.

Sortland forteller også at han på skolebesøk som forfatter har opplevd at elever mangler evnen til å forestille seg de litterære fortellingene – som om innlevelsesevnen er i ferd med å dø ut.

Utdrag og utholdenhet

I en oppfølgingsartikkel 17. september skriver Klassekampen om hvordan dybdelesingen nedprioriteres og at elevene får lese kortversjoner fremfor hele bøker. Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo, og forteller at romanen ikke har noen tydelig plass i dagens norskundervisning, i motsetning til utdrag fra lærebøker og antologier. Og flere store forskningsprosjekter har funnet ut at den kognitive utholdenheten svekkes om man kun leser korte tekster. Hun mener også at digitaliseringen har svekket barns «lesekondis».

Nedskjæringer

– Jeg frykter konsekvensen av at det stilles mindre krav til leserne. Da får vi til slutt en generasjon som ikke kan lese Solstad og Ibsen, sier Jon Ewo til Klassekampen. Ewo er tilknyttet forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Hans bøker Otto Monster i familie-trøbbel (1998) og Otto Monster vil også bli syk (1999) inngår i Cappelen Damms lettlestserie, Leseløve, og gjenutgis nå i forkortet form. Ifølge forfatteren, som selv har gått med på nedskjæringen, så er 40 prosent av teksten fjernet. Forlagssjef Ragnfrid Trohaug sier til Klassekampen at teksten i bøkene har blitt redusert på bakgrunn av forskning på hva som er lettlest.

Nasjonal lesestrategi

Ole I. B. Storø fra Foreningen !Les skriver i et innlegg i Periskop den 25. september at vi trenger en bred nasjonal strategi for å gi unge muligheten til å bli bedre lesere, og å opparbeide seg bedre lesekondisjon. Storø viser til en nyere studie utført av Statens medieråd i Sverige, som ikke bare viser at ungdom leser mindre aviser og bøker enn tidligere, den viser også at en stor andel 9–18-åringer selv synes de leser for mye.
– Strekker de ikke her ut en hånd til oss voksne om å bidra, om å legge til rette for at de skal kunne lese mer i bøker og mindre på mobil? Når ungdom selv mener de burde lese mer i bøker, må vi vise dem at vi hører hva de sier og at vi ønsker å hjelpe dem med å endre vaner, med å oppdage gleden av bøker og lesing, og med å få bedre lesekondis, skriver Storø i sitt innlegg, og mener at dersom vi skal lykkes med å bedre lesesituasjonen trenger vi en felles, nasjonal innsats fra myndigheter, skoler, bibliotek, foreldre/foresatte og andre aktører innen litteraturformidling.

Kjønnsrepresentasjon i barnebokpris

Tidligere i høst gikk det også en diskusjon om kjønnsrepresentasjon blant de nominerte forfatterne og titlene til ARKs barnebokpris.

I et innlegg i Aftenposten 21. august, skrev Steffen Sørum blant annet «Jeg vet ikke hva slags kriterier som legges til grunn for utvelgelsen, eller kjønnsfordelingen hos de involverte, men det hadde vært interessant å høre om ARK i det hele tatt ser på gutter som en interessant målgruppe.» Dette førte til en debatt mellom ham og Helene Uri, som mener det ikke er noen grunn til å være bekymret for gutters representasjon i barne- og ungdomslitteraturen, heller tvert imot.  Både Sørum og Uri er ansatt ved instituttet. Også andre plukket opp denne tråden, vi har laget en oversikt over innleggene.

Relaterte innlegg