– Hva med guttene, ARK?

De siste årene er 19 forfattere nominert til ARKs barnebokpris. 17 av dem har samme kjønn

I går slapp bokhandlerkjeden ARK de nominerte til sin barnebokpris. Jeg leste listen med spenning. Det var en spennende blanding av etablerte og debutanter. Dyktige forfattere og interessante bøker vi kommer til å høre mer om fremover. Gratulerer!

Bøkene skal leses av 10.000 skoleelever og kommer til å være viktig grunnlag for hva våre barn kommer til å lese dette året, og ikke minst hva vi voksne kommer til å kjøpe. Derfor stusset jeg over fraværet av gutter.

ARK skriver at barnebokprisen er Norges største litterære pris for barnebøker, og det er barn som bestemmer hvem som er den verdige vinneren. Vinnerboken vies stor oppmerksomhet, ikke minst i bokhandlerkjeden deres. Når 10.000 barn får jobben med å kåre en vinner, har allerede en jury gjort et forhåndsvalg og silt ut fem verdige bøker. Det er dette jeg ønsker å kommentere.

Ingen mannlige forfattere

Av de fem nominerte finnes ingen mannlige forfattere. Isolert sett er ikke dette noe jeg reagerer på, men sett i lys av de siste årenes nominasjoner, spør jeg meg selv om det er vanskelig for juryen å finne mannlige forfattere som er verdig nominasjon? I så fall: burde man gjøre en innsats for å høyne nivået hos mannlige forfattere?

I 2016 var det én mannlig forfatter nominert av de fem. I 2018 ble én mannlig forfatter nominert av fem. Men i 2017 var altså heller ingen mannlige forfattere verdige. De siste årene er 19 forfattere nominert til ARKs barnebokpris. 17 av dem er kvinner. Det er rimelig spesielt, og jeg regner med at det ville skapt sterke reaksjoner om vektingen var motsatt vei.

Dessverre er det knapt noen som hever et øyenlokk over denne skjevdelingen.

Kun kvinnelige hovedpersoner

Samtlige av årets nominerte bøker ser ut til å ha en kvinnelig hovedperson. I Harpa følger vi Agnes som skal ha høstferie. Fake handler om ei jente som må våge og tro på seg selv, boken LikMeg om jenters dilemma og indre kamper og smerte. Olivias liv: Annenhver uke er det Olivia som vokser opp i to hjem. Blyanthjerte handler om Liv som er 12 år, som helst skulle ønske hun var en gammel dame.

I de senere år er det blitt poengtert at jenter bare vil lese bøker med kvinnelig hovedperson, og at det er viktig at unge jenter får gode rollemodeller som de kan identifisere seg med. Jeg regner med at ARK også tenker at det samme gjelder for gutter?

Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum sier at et barn som fratas fortellinger, fratas også måter å betrakte andre mennesker på. Å delta i et samfunn handler om å forstå de som er annerledes og skape empati. Litteraturen er spesielt egnet til å utvikle slik kompetanse.

Marginaliserer gutter ytterligere

Gutter skal og kan så klart lese bøker hvor jenter er hovedperson, men noen ganger vil de som jentene lese om noen som ligner seg selv.

I en tid der gutter i større grad snakker om å bli marginalisert, utestengt fra den offentlige samtalen, og heller søker mot lukkede forum, er jeg redd for at manglende identitetsskapende litteratur og synlige mannlige forbilder bare forverrer situasjonen for unge menn.

Dessverre er det knapt noen som hever et øyenlokk over denne skjevdelingen.

Nå er ARKs barnebokpris er kommersiell pris fra en privat aktør, likevel mener jeg ARK bør være bevisst sin rolle når de hevder prisen er Norges største. Gutter og lesning har vært tema bransjen i minst 20 år, og det er rart hvis dette ikke har vært tema under utvelgelsen til prisen. Jeg merker meg at komiteen består av voksne leserne fra bokhandlerbransjen (og noen barn). Barnebokansvarlige, butikksjefer, litteraturvitere. Personer som har jobbet med barnebøker i mange år.

Jeg vet ikke hva slags kriterier som legges til grunn for utvelgelsen, eller kjønnsfordelingen hos de involverte, men det hadde vært interessant å høre om ARK i det hele tatt ser på gutter som en interessant målgruppe.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 21. august 2019

Relaterte innlegg