«Motsatt vei» er det vanlige

– Sorry, Sørum, jeg ser ikke det samme som deg. 

Steffen Sørum har skrevet om ARKs barnebokpris, der flertallet av de nominerte forfatterne de siste fire årene er kvinner. Dette er han indignert over. Det har han liten grunn til. Han skriver blant annet: «Jeg regner med at det ville ha skapt sterke reaksjoner hvis det var motsatt vei».

Vel, det er lite som tyder på det. «Motsatt vei» er nemlig det vanlige.

Et uredelig regnestykke

Sørum trekker frem nominasjonene for bare de siste fire årene. Av 20 nominerte finner han to mannlige forfattere. Det hadde vært mer rettskaffent å se på prisen som helhet. ARKs barnebokpris er delt ut 17 ganger. Ti av gangene er vinneren en mann, og prisen ble utdelt i åtte år før det kom en kvinnelig vinner.

Av tilsammen 92 nominerte er et klart flertall menn: 52 menn og 40 kvinner.

Og vi oppdager raskt hvorfor Sørum konsentrerer seg om bare de fire siste årene. Trekker vi fra dem, er bildet et helt annet: 50 nominerte menn mot 22 kvinner. Altså mer enn dobbelt så mange menn! Det er med andre ord et nokså uredelig regnestykke Sørum presenterer.

69 prosent mannlige vinnere

I 2018 saumfor jeg vinnerne av 47 norske litterære priser – tilsammen dreier det seg om 1714 prisvinnere. I snitt er det 69 prosent mannlige prisvinnere.

Noen eksempler:

  • Tidenprisen har gått til 88,9 prosent menn.
  • Rivertonprisen har 84,4 prosent mannlige vinnere.
  • Brakeprisen/Ypsilonprisen har bare mannlige vinnere.
  • Sultprisen er delt ut siden 1998, og mer enn dobbelt så mange menn som kvinner har vært mottagere av prisen på en kvart million for sitt «eminente yngre forfatterskap».
  • P2-lytternes romanpris og Uprisen har over 75 prosent mannlige prisvinnere.

Barnebokfeltet er mindre kjønnsskjevt. Av de 47 prisene jeg så på, er det bare tre som har flere kvinnelige prisvinnere enn mannlige. Disse tre prisene er alle for barne- og ungdomslitteratur.

ARKs barnebokpris er ikke blant disse. Men med «bare» 60 prosent mannlige vinnere har prisen bedre kjønnsbalanse enn de fleste norske litteraturpriser.

Hva leser barna?

Litterære priser sier ikke nødvendigvis noe om hva som leses. Jeg har kikket på de hundre mest utlånte barne- og ungdomsbøkene i et halvår i 2018.

Forfatterne bak de hundre mest populære biblioteksbøkene er tolv menn og ti kvinner. Det høres ikke så verst ut, men de mannlige forfatterne er representert med mange flere titler enn de kvinnelige.

Mennene står bak 78 av de hundre, kvinnene bak bare 22. Det er tre menn som inntar de seksten første plassene. Den første kvinnelige forfatteren smetter inn på en 35. plass. Selv ikke Sørum ville vel påstått at mannlige forfattere er dårlig representert her.

Sorry, Sørum, jeg ser ikke det samme som deg

Kjønnet på forfatteren er nå én ting, en annen er kjønnet på de litterære personene i bøkene som ungene leser. «I de senere årene er det blitt poengtert at jenter bare vil lese bøker med kvinnelig hovedperson,» skriver Sørum.

Dette er i så fall annerledes enn for voksenlitteraturen der undersøkelser viser at menn foretrekker å lese bøker om menn av menn, mens kvinner leser bredere.

Når jeg spør om kilde for uttalelsen hans, svarer Sørum på SMS «bransjen generelt og markedsavdelingen i særdeleshet». La meg si det sånn: Ikke alle markedsfolk er enig i dette, men jeg skal la det ligge.

La oss kaste et blikk vestover

I en stor studie fra 2011 av mer enn fem tusen barnebøker utgitt på 1900-tallet, viser det seg at en fjerdedel av bøkene ikke har noen kvinnelige karakterer i det hele tatt. Og da Time Magazine kåret de hundre beste barnebøkene gjennom tidene, kom det frem at i bare 53 av dem var det jenter/kvinner som faktisk hadde replikker.

Halvparten av bøkene hadde ingen snakkende jentekarakterer!

I de nyeste Disney-produksjonene, fra og med Den lille havfruen, snakker prinsessene mindre og mindre. I snitt har de mannlige karakterene fem ganger så mange replikker, ifølge en artikkel i Dagbladet i 2016. Selv i Frost, som handler om to søstre, snakker mannlige karakterer mer enn halvparten av tiden.

En annen amerikansk undersøkelse avslører at under tyve prosent av kvinnelige karakterer i barnerettet kultur har karriere eller jobb – eller drømmer og ambisjoner. Det blir mye venting på prinsen, i bokstavelig eller overført forstand, for jentene.

Matilda helt nede på 45. plass

I norske barne- og ungdomsbøker er heldigvis jentekarakterer mye mer til stede. Men det er ikke akkurat mangel på gutter.

Mange av de hundre mest populære bibliotekspøkene har en miks av gutter og jenter som hovedpersoner (som i Jørn Lier Horsts detektivserier), mens andre har en gutt som hovedperson (som i Jeff Kinneys En pingles dagbok-bøker). Sterkt representert blant de mest utlånte er bøkene om Kaptein Supertruse, som kan skilte med tre mannlige hovedpersoner inkludert supertrusemannen himself. Også Andy Griffiths’ bokserie Gutta i trehuset er mye utlånt.

Vi må helt ned på 45. plass før det dukker opp en kvinnelig hovedperson som alene bærer fortellingen: Matilda av Roald Dahl.

Totalt sett er jenter hovedpersoner i 44 av bøkene. Det tilsvarende tallet for gutter (inkludert en hannkatt) er 74. Ikke helt dobbelt så mange gutter som jenter, men heller ikke her er det så lett å få øye på en voldsom maskulin underrepresentasjon.

Å telle og å lese

Diskusjon om prosenter og tall og kjønn kan være nyttig og nødvendig, men man bør prøve å være redelig og lære seg å telle før man slår på den litteraturpolitiske stortrommen. Men Steffen Sørum og jeg er trolig enig om én ting:

Viktigheten av at barn leser gode bøker som sier dem noe om deres eget liv og deres egen verden.

For å få til dette trengs det forfattere og litterære helter av alle kjønn og slag – og også litterære priser.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten: Kjønn og litteratur: Sorry, Sørum, jeg ser ikke det samme som deg.