Isabell Martinsen, månedens illustratør i mars 2021

Illustrasjon - Isabell Martinsen — Varga, eget prosjekt 2020

Månedens illustratør begynte å tegne etter å ha sett Løvenes konge og åttitallsanime. Dette preger streken hennes den dag i dag.

– Hvorfor tegner du?
– Godt spørsmål! I 1998 kom Løvenes konge 2 ut på dvd. Da var jeg 7 år og den filmen formet meg som person. Jeg ble så opphengt i disse løvene at mamma holdt på å bli gal. Det var alt jeg tegnet de neste årene. Jeg var så fast bestemt på at jeg skulle lære meg å tegne løver slik de gjorde i den filmen. Helt til jeg ble enda mer frelst av en gammel anime fra 80-tallet noen få år senere, Silver Fang. Denne handlet om en gjeng med hunder som sloss med bjørner i de japanske fjellene. Og jeg som alltid har vært glad i hunder falt jo pladask for dette.
– Disse to filmene formet hele tegnefundamentet mitt og jeg har fortsatt i dag spor igjen i tegningene mine etter disse. Dessuten synes jeg jo det kan være ganske gøy å tegne. Når du er i skikkelig flow og tiden bare fyker avgårde, det er en god følelse! Det tok meg flere år å bestemme at jeg skulle jobbe med tegning. Jeg klarte å ta en bachelor i virtuell kunst og design, mten likevel føltes det ikke som om jeg kunne få til å jobbe med det. Så jeg startet på annen utdannelse og gikk nesten et helt år med det før jeg på siste eksamen før sommeren hadde en slags åpenbaring om at det er nå eller aldri. Så jeg gikk ut av eksamenslokalet og følte meg veldig lett og fri. Jeg tenkte som så at jeg vil heller prøve skikkelig også får jeg heller bare sitte igjen med viten om at jeg gjorde en ærlig innsats og det ikke gikk likevel. Da vet man i hvert fall!

– Hvordan går du frem når du tegner dyr?
– Jeg har alltid likt å tegne dyr godt, det er litt ekstra gøy når du kan tegne tenner og klør som vi mennesker ikke har. Når jeg skal tegne et dyr er referanser alltid gull! Jeg pleier å sette på en YouTube dokumentar eller to om dyret jeg skal tegne, Så får jeg se det i alle vinkler og posisjoner.

– Du har tilbragt litt tid i spillbransjen, hvordan har det påvirket deg som illustratør?
– I starten av tegnekarrieren min hadde jeg som mål å jobbe med større spillselskap og drømte om å jobbe hos Blizzard. Så alle tegningene mine utviklet seg mer voksent og kanskje mer brutalt. Jeg ble spesielt interessert i concept-art og karakterdesign og stilen min utviklet seg i den retningen. Det var slitsomt å tegne slik i lengden – å hele tiden pushe meg selv til noe som ikke helt falt naturlig – for jeg tror nok de litt enklere, søtere tegningene passer meg bedre. Jeg hadde et internship hos Funcom og fikk tegnet for spillet Conan Exiles. Der var stilen veldig realistisk og jeg fikk prøvd meg ut som en concept-tegner. Da fant jeg ut at dette var kanskje ikke noe for meg likevel. Jeg slet litt med å finne meg selv etterpå, men til slutt tok jeg sats og prøvde meg som barnebokillustratør. Det tok meg en måned å tegne nye barnevennlige illustrasjoner slik at jeg kunne søke hos forlag. Jeg tror nok det har påvirket meg ved at jeg slet litt i starten med å finne meg selv som tegner, men jeg føler at jeg endelig begynner å finne min strek og hvordan jeg liker å tegne best. Jeg finner mye større glede i de tegningene jeg tegner for bøker enn de jeg tegnet for spill. Men jeg tegner fortsatt mye forskjellig, jeg liker jo å tegne litt mer dark and gritty nå og da. Så om jeg skulle forklart stilen min vet jeg ikke helt hvor jeg skulle ha begynt. Litt her og litt der kanskje? På Instagram har jeg bare satt «variety artist» for folk vet aldri hva jeg kommer til å poste.

– Vil du si noe om hva du arbeider med nå?
– Det vil jeg! For tiden jobber jeg med barnebokserien Dyrehagedetektivene (Aschehoug) som er skrevet av Mona Grivi Norman. Serien handler om Hanna og Theo som er så heldige som får lov til å vokse opp i en dyrehage. I dyrehagen skjer det mye rare ting og Hanna og Theo tar på seg jobben som detektiver for å løse de problemer som oppstår. Nå har barna tatt turen ut i verden og løst problemer både på Svalbard og i Chile. Bøkene tar for seg spesielt utrydningstruede dyr. Det er en kjekk serie å jobbe på og så langt har vi seks bøker i serien! Vi skal i gang med en ny bok om en falsk enhjørning. Så det blir veldig spennende og krevende, for jeg er ikke spesielt flink til å tegne hester (ennå) .
– Ellers jobber jeg også deltid på SFO så jeg kommer meg litt mer ut om dagene. Jeg merket nemlig fort at å bare ha hjemmekontor ble kjedelig og usosialt. Utenom alt det pirker jeg litt på egne prosjekter som jeg en dag håper kan utvikle seg til noe mer.

–Hva og hvem inspirerer deg?
– Jeg sliter nok litt med å få inspirasjon noen ganger og jeg tror jeg er den som må aktivt ut og lete etter den. Før fant jeg mye inspirasjon i filmer og spill og jeg har alltid vært stort fan av Disney og Ghibli. Nå finner jeg mest inspirasjon fra andre illustratører. Jeg er ganske stor fan av stilen til Alessandro Barbucci, han som tegnet blant annet Witch-bladene. Dessuten har vi mange svært flinke norske illustratører jeg ser opp til som Regine Toften Holst, Malin Falch, Cathrine Sandmæl og Bård Sletvold Torkildsen for å nevne noen. Jeg er heldig og har en samboer som også liker å tegne, så skulle jeg trenge hjelp med anatomi eller farge kan jeg bare rope på han. Jeg følger også et hav av utenlandske illustratører på Instagram f.eks Arucelli, Schmoedraws og Gretlusky. I tillegg til at jeg er aktiv på Twitter som også har en stort tegnemiljø.

– Hvilke bildebøker husker du fra oppveksten?
– Jeg er veldig glad i de gamle klassiske barnebøkene malt med vannmaling som f.eks Brambly hedge av Jill Barklem. Hun har noen helt fantastisk detaljerte nydelige illustrasjoner som gir en slags varm og god hjemmekoselig følelse. De små gnagerne i kyse og forkle i kledd viktorianske kjoler er så herlig for øyet. Jeg drømmer jo litt om at jeg en dag får malt en slik bok selv, he he. Mio min mio hadde også noen fantastiske illustrasjoner kun med svart blekk (av Ilon Wikland, red. anm.). Er nok kanskje litt nostalgi jeg sitter igjen med, men det er noe med de gamle bøkene og hvordan de ble illustrert som jeg liker utrolig godt.

Isa Illustration – Isabell Martinsen