Så enkelt, så viktig. Behovet for flerspråklig barnelitteratur

Se denne situasjonen for deg: Barnet sitter på mors fang med en bok foran seg. For oss som bor i Norge og har norsk som morsmål, er det lett å lure på om det er noe spesielt med denne situasjonen. En vanlig høytlesningssituasjon – hva så? Men boka er på skolespråket, og mor snakker et annet språk.

Det er mer vanlig med flerspråklige samfunn enn med enspråklige. Norge er ikke et enspråklig samfunn og har heller ikke vært det: I Norge er majoritetsspråket norsk, med de to målformene bokmål og nynorsk. I tillegg har vi norsk tegnspråk, og dessuten samisk, med hele tre offisielle språk bare i Norge: nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk. Vi har også de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani. 

De siste tiårene har vi hatt tilvekst av nye minoritetsspråk, over hundre ulike språk. Ifølge Statistisk sentralbyrå er de største gruppene med innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra disse landene (fallende størrelse): Polen, Litauen, Sverige, Pakistan, Syria, Irak, Eritrea, Tyskland, Filippinene. 

Vi er opptatt av flerspråklige barn og deres tilgang til litteratur.

Kulturminister Abid Raja åpnet seminaret Kan vi snakke sammen? Om flerspråklighet hos barn og unge, foto: Niklas R. Lello.

26. februar i år avholdt Norsk barnebokinstitutt, Språkrådet, Leser søker bok og Nasjonalbiblioteket seminaret Kan vi snakke sammen? Om flerspråklighet hos barn og unge. Kulturminister Abid Raja åpnet seminaret og fortalte om sine personlige erfaringer med å vokse opp med fire språk (norsk, panjabi, urdu, arabisk). Seminaret viste noen av alle de mange flotte tiltakene som gjøres for at barn og unge skal kjenne seg inkludert i barnelitteraturen. Aursmoen barnehage i Aurskog-Høland kjøper inn så mange bøker de får tak i på de språkene som barna i barnehagen deres snakker hjemme. De har ansatte som snakker forskjellige språk og leser høyt for barna på sitt eget språk – også på språk som ikke alle barna behersker. Det går helt greit fordi barna kjenner fortellingen og opplever den gjennom bilder og stemmebruk. De lar barna lage eventyr på flere språk samtidig. På denne måten utvikler barna en metaspråklig bevissthet, en kunnskap om og forståelse av språk – hvordan språk er, ser ut og oppfører seg. Dette er viktig kompetanse i skolen, både i lese- og skriveopplæringen og i tilegnelsen av nye språk.

Ryddetid er utgitt på tre språk, omslag: Cappelen Damm

Gjennom seminaret fremkom det en tydelig etterlysning: Vi ønsker oss flere parallellspråklige barnebøker!

Camilla Kuhns lettlesbok Ryddetid er gitt ut på bokmål, somali og arabisk, og snart også på to andre språk. Det er Leser søker bok som står bak utgivelsene. Hvert år gis det ut noen parallellspråklige utgivelser på samisk. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek oversatte for noen år siden noen norske bildeboktekster til sørsamisk. Tekstene kunne printes ut av lånerne. Da kunne foreldrene lese høyt på sitt eget språk, mens barna så på bildene i boka. Både i 2017 og 2018 kom det ut seks parallellspråklige barnebøker på samiske språk. I 2018 kom det dessuten ut to parallellspråklige bøker på kvensk og norsk. Det er da noe.

Men det er så smått sett i lys av den store barne- og ungdomsbokutgivelsen på norsk. I 2017 og 2018 ble det ifølge Norsk bokfortegnelse gitt ut 2541 barne- og ungdomsbøker på norsk (bokmål og nynorsk) og bare 36 på samisk. Det burde være plass til flere parallellspråklige utgivelser som kan komplettere det barne- og ungdomslitterære språkbildet.

Hvorfor det? Fordi godt grunnlag i eget morsmål er viktig for å lære andre språk. Fordi ved å lese fortellinger på vårt eget språk tar vi del av den felles litteraturen og deler opplevelser. Når barn og unge som ikke har norsk som morsmål, får tilgang til den samme litteraturen som andre, blir de deltakere i litteraturen. Så enkelt. Så viktig.

Vi ønsker oss så inderlig flere parallellspråklige bøker!

Kjære kulturminister, kan du hjelpe oss? 

Relaterte innlegg