Navigate / search

Norsk barnelitteraturhistorie, 3. utgave

Norsk barnelitteaturhistorie, foto: Niklas R. Lello
Norsk barnelitteaturhistorie, foto: Niklas R. Lello

Norsk barnelitteraturhistorie kom nylig i en ny og utvidet utgave. Hva er nytt i tredje utgave?

Norsk barnelitteraturhistorie ved redaktørene Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold kom ut første gang i 1997. Revidert andreutgave kom i 2005.  Tredje utgave kom i 2018 og er betydelig utvidet. Redaktørene gir i teksten nedenfor en oppsummering av hva som er nytt i den siste utgaven. 

Verket fyller nå 664 sider. Revisjonen omfatter barnelitteraturens nyere historie, perioden 1970–2015. Den nye utgaven inneholder 160 sider mer illustrert tekst om denne litteraturen.

Et grep for å frigjøre plass til mer tekst er var at forskningsbibliotekar Anne Kristin Landes fyldige bibliografi, som omfatter alle verkets omtalte forfatterskap, nå er lagt på nett. Bibliografien fra 2018 har er utvidet med mer enn hundre navn sammenliknet med andre utgave.  Bibliografien er søkbar på forlagets nettsted og kan lastes ned  som pdf-fil.

Kapitlet om historien etter 1970 er gjennomskrevet på ny;  omredigert,  oppdatert og i stor grad nyskrevet. Hovedstrukturen fra tidligere utgaver er beholdt, men flere underkapitler er nye.

Den illustrerte litteraturen har fått en omfangsrik presentasjon som svarer til nyskapningen på feltet og nasjonal og internasjonal oppmerksomhet som denne litteraturen har fått gjennom de siste ti-femten årene. Underkapitlene Bildeboka  – eit reservat for norsk illustrasjonskunst  og Teikneseriar er nyskrevet og økt med nær 50 sider. I alt er rundt 40 illustratører og tegnere nærmere omtalt, mange med illustrasjoner.

2018 utgaven er rikt illustrert, foto: Niklas R. Lello
2018 utgaven er rikt illustrert, foto: Niklas R. Lello

Kapitlet med startpunkt på 70-tallet, Pionerar for nye forteljemåtar er i 2018 utvidet med presentasjon av Gro Dahle – ”med bildeboka som forskingsarena” og Harald Rosenløw Eeg – ”og den mørke ungdomslitteraturen”.  I et nytt underkapittel , Mellom fiksjon og fakta” – fire barnelitterære tusenkunstnarar  er Jostein Gaarder, Erna Osland, Bjørn Sortland og Jon Ewo framhevet i en ny kontekst som belyser nettopp framveksten av fiksjonalisert fagformidling for barn og unge som en fruktbar litterær form. For øvrig er det mer generelle kapitlet Fagboka – sakprosa for barn og unge er også nyskrevet og utvidet.

Kulturmøte og kulturelt mangfald  er et nytt underkapittel som trekker linjer fra 70-tallslitteraturens første tilnærming til innvandring til Norge fram til de siste årenes flerkulturelle stemmer i barne- og ungdomslitteraturen. På dette feltet er nok 2015 bare et startpunkt for polyfone uttrykk. Samisk barnelitteratur har fått eget underkapittel  der nye navn er kommet med.

Innenfor sjangerlitteraturen gir kapitlet Fantastisk litteratur – science fiction, fantasy, grøssarar og utopiar en ny og utvidet drøfting og presentasjon av denne litteraturen som har vokst seg kraftfull de siste ti årene. Her blir det også vist til internasjonale suksesser i sjangeren. Et tjuetall norske forfattere er presentert.

Også barnekrim er en sjanger i vekst, og kapitlet I staden for Hardy-guttene og frøken Detektiv – krim i serieformat er oppdatert og viser nye tendenser. Det samme gjelder historiesjangeren, ”Røvet av vikinger” – den historiske barneboka. Kapitlet om lyrikken, ”På frifot”  – barnepoesien etter 1970 viderefører framstillingen fra tidligere utgaver, men har også nyere nedslag, f eks  i crossover-poesien .

I tillegg til bøker for små og større barn som er omtalt under de enkelte forfatterskap og ulike sjangre, har barneboka et sentralt kapittel, Barneboka mellom etablerte og utforskande skrivemåtar. Det framstiller mangfoldet av fortellemåter fra den realistiske til den lekende  og utforskende, helt fra til 2015. På samme måte har ungdomslitteraturen et sentralkapittel, Ungdomsboka – frå problemrealisme og samfunnskritikk til sjølvrefleksjon og livsmeistring.  Som barnebokkapitlet bygger det på prinsippene for  de foregående  utgavene av litteraturhistorien, men er både gjennomrevidert og oppdatert til 2015. Hovedgrepet med ungdomsbokas mannlige og kvinnelige blikk er beholdt, men strukturert i underkapitler som: ”Med samfunnsengasjert profil”, ”Maskulinitet under press”, ”Humoristisk  skråblikk, melankoli og musikalitet”, ”Uro, desperasjon og sinne – maskulinitet uten filter”, ”Kjærleik og kompisar”, ”Med globalt blikk på samtida”  –  og  ”Fordomsfri  tematisering  av jenteliv”, ”Med poetisk tilnærming til kvardagen”, ”Det skal vere lidenskap på død og liv”, ”Sjå meg! Sosiale medium overtar samtalen”, ”Utanforskap i ulike versjonar”.

Historien om barnelitteraturen fra 1970-2015 har et innledningskapittel, Marknaden og den barnelitterære institusjonen, som er omskrevet, gjennomredigert og oppdatert, med et underkapittel om det digitale gjennombruddet. Framstillingen avslutter med et tilsvarende omredigert og oppdatert kapittel om Formidling.  Kritikk og debatt, som blant annet trekker linjen fram til det siste tiårets vekt på resepsjon og barneleserens egne vurderinger.