 Formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 3 minutter |
En ny fagbok viser hvordan barnelitteraturen i Norden har endret seg i takt med framveksten av nye institusjoner, teknologier og ideer, og hvordan det har påvirket våre ideer om hva barn skal lese – for 250 år siden og i dag.
Hvordan har den nordiske barnelitteraturen – og samfunnet den skrives og leses i – endra seg i takt mer hverandre de siste 250 årene? Det er spørsmålet Nina Christensen og Charlotte Appel tar for seg i Children’s literature in the Nordic world (2021), som ble utgitt som en del av fagbokserien “The Nordic World” i fjor. I boka følger de et knippe historiske barnelesere, fra H. C. Andersen til Tove Ditlevsen til kronprins Frederik. Gjennom dem viser forfatterne hvordan bokas form og innhold har forandret seg over tid, og hvordan kjønn og sosial bakgrunn har påvirket barns tilgang til litteraturen. Boka er en innføring i hvordan barnelitteraturen har utviklet seg i takt med omveltende samfunnsendringer, som innføringen av obligatorisk utdanning, oppretting av skolebibliotek og teknologiske nyvinninger. Christensen og Appel tar utgangspunkt i Danmark, men mye av utviklingen de gjør rede for, fra framveksten av nye medier eller institusjoner, forståelser av barndom, til litterære sjangrer og tema, har vært felles på tvers av den nordiske regionen. Boka kartlegger utviklingen av den nordiske barnelitteraturen fra omkring år 1750 til i dag, fra et lite nisjemarked til en lukrativ business.
Forfatterne dekker med andre ord et stort spenn. De starter med barnelitteraturen på tidlig 1700-tall, der fiksjon og fakta var blandet sammen, og hvor det var forventet at danske barn skulle lære seg å lese og få en grunnleggende religiøs utdannelse. Det var imidlertid store forskjeller på tilgang til både utdanning og lesestoff for rik og fattig, gutter og jenter, og mellom urbane og rurale strøk. Fra 1814 var ambisjonen at alle barn hadde rett på statlig utdanning, men litteraturen var først og fremst tilgjengelig for privilegerte barn i de større byene. Skolebokmarkedet vokste, og fakta og fiksjon ble i større grad adskilt. Nye sjangre kom til, som barnepoesi og romaner for barn. Forfatterne ser utviklingen av barnelitteraturen i lyst av samfunnet den springer ut ifra, og hvordan disse påvirker hverandre. For eksempel forklares barnepoesiens popularitet, med den voksende bildebokindustrien i Norden, der et dikt gjerne ble plassert under illustrasjonen på hver side. Forfatterne viser hvordan teknologiske framskritt påvirker barns lesevaner og utvikling av barnelitteraturen, enten det er snakk om radio, TV og lydbøker, eller 1800-tallets effektivisering av papirproduksjon og boktrykking, som altså gjorde bildeboka til et nytt og sjeldent medium som styrket barnepoesien som sjanger.
Mens samfunnet har endret seg, viser forfatternes gjennomgang at noen trekk ved barnelitteraturen likevel har vært konstante. Boka som medium vært en konstant kilde til utdanning, underholdning og estetisk opplevelse, og papirbokas design har vært overraskende stabil. Ikke minst er det noen diskusjoner om hva barn skal lese, og hva barnelitteraturen skal gjøre, som går igjen på tvers århundrene. Om barn skal lese realistiske eller fantastiske fortellinger har vært mye diskutert gjennom århundrene: Fra romantikkens innflytelse på 1800-tallet, til 1970-årenes sosialrealisme, før fantasy ble den dominerende sjangeren 30 år etterpå. Slike debatter har vært forbundet med endringer i samfunnets syn på barndom. Økt tilgang til litteratur og medier har ført til diskusjoner om kvalitet og innhold, og om barn bør skjermes fra skadelig innhold eller ha rett til å velge selv. Spørsmål om barnelitteratur og medier skal regnes som kunst, underholdning, eller et middel for politisk endring, og om barns tilgang til og bruk av den bør være begrenset, har gått igjen. Dette er spørsmål som fortsatt opptar oss i dag, stilt overfor nye digitale medier og endrede lesevaner. Den barnelitteraturen som finnes i dag, og samfunnet den leses i, er radikalt forskjellig fra det Norden i 1750 som denne boka begynner med. Men noen av spørsmålene vi baler med, synes å være like relevante i dag, som århundrer siden.
Teksten har vært på trykk i Norsklæreren 4/2022.
