Anne-Cath. Vestly 100 år 1920-2020

15. februar 2020 ville Anne-Cath. Vestly fylt 100 år. Vestly var en allsidig kunstner. I sin samtid opptrådte hun på mange plattformer, og for de av oss som vokste opp på 50- 60- og 70- tallet bidro hun sterkt til å skape et fellesskap for barn der historiefortellingen stod sentralt, enten det var gjennom bøkene, fra scenen, tv-skjermen eller gjennom radioens Barnetimen for de minste.

Vestly løftet også frem respekten for barna som likeverdige deltakere i samfunnet, og som en viktig målgruppe for kunst og kultur. «Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske» har Vestly en gang sagt. Men det var ikke alle som delte den samme oppfatningen på 50- og 60-tallet.

Hør 3 podcaster om Vestly fra NRK Bok: Barnetimefortelleren Forfatteren Arven etter henne

Da Vidarforlaget og Norsk barnebokinstitutt i 2018 lanserte barnedramatikken til Egner, Prøysen og Vestly, innsamlet og redigert av Anne Helgesen og Petra Helgesen, holdt forlegger Anders Heger et innlegg om hvilke rammer – og ikke minst barnesyn –  de tre forfatterne skulle etablere seg innenfor:

«Det var altså en åndskamp som foregikk, og en kamp om hva kunsten skulle brukes til – for man hadde et nytteverdiperspektiv på det. Man levde i gjenoppbyggingens tid. Og om man skulle sette av tid til barn, måtte det hjelpe til å bygge landet. I programrådets språk: «Noen snakker utpreget til barna, andre forteller for dem.» Og i valget av preposisjon avslørte programrådet at de ikke hadde fått med seg hva som var i ferd med å skje. En ny æra sto ved sin begynnelse, både i radio og litteratur for små mennesker. Egner, Prøysen og Vestly – som var dem skytset ble rettet mot – snakket hverken til eller for. De snakket med

Sammen med Egner og Prøysen ble Vestly en av våre mest sentrale etterkrigsforfattere. De for oss i dag tilsynelatende harmoniske bøkene gav innblikk i samfunnsutviklingen. Hvordan var det å bo i blokk? Kunne far være en like god omsorgsperson som mor? Hvordan var det å få en søster eller bror? Og ikke minst det essensielle spørsmålet som skapte mediestorm da hun forklarte det i radioen i 1953: Hvor kommer barna fra?

Anders Heger i Nasjonalbibliotekets store auditorium, foto: Niklas Lello

«Et annet element de møtte kritikk for», skriver Heger, «var selvfølgelig at de brøt med en konvensjon som har ligget tungt over norsk barnelitteratur – nemlig at det egentlige livet, leves på landet.  Særlig gjelder dette selvfølgelig Anne Cath. Vestly, som var et foranskutt lyn i norsk drabantbylitteratur – hun måtte vente helt til Tove Nilsen med å få en verdig arvtaker, men allerede da hun debuterte i barnetimen ble det påpekt at høyhus, musikkorps og elevatorer nok kunne aksepteres som unntak, men det måtte aldri bli en regel.»

Anne Helgesen i Nasjonalbibliotekets store auditorium, foto: Niklas Lello

Det var altså litt andre utfordringer for en ung kunstner den gangen enn nå, og teaterviter Anne Helgesen løftet fram Anne- Cath. Vestly som den mest eksperimentelle av de tre i sitt innlegg fra lanseringen: «Egner, Prøysen og Vestly fant et møtepunkt og en felles formidlingskanal gjennom NRK radios barneprogrammer. For alle tre var deres teatererfaring et godt redskap for å mestre radiomediet. Men deres dramatiske produksjon viser også de store forskjellene mellom dem. (…) Anne-Cath. Vestly var den mest kritiske av de tre, kritisk både til seg selv og til skjevheter i samtidens samfunnsutvikling. I hennes skuespill kom dette tydeligere til uttrykk enn i barnetimene. Teatrene var ikke modne for Vestlys dramatiske eksperimenter.»

Sett fra et forfatterperspektiv var nettopp scenekunsterfaringen en stor fordel:

Dag Larsen i Nasjonalbibliotekets store auditorium, foto: Niklas Lello

«De ble forfattere med en entertainer-bakgrunn, dvs de visste mye om dramaturgi, timing, tonefall, musikk, scenerom og ikke minst: Publikum. Jeg tror at dette var med på å gi dem en dypere forståelse om betydningen av hvem som fører ordet i en barnebok, og hvem som fører ordet og har blikket i en dramatisert versjon for barn. Denne forfatterrollen er ikke like vanlig i dag. Vi bør kanskje sende ut en etterlysning», sa forfatter og instituttets tidligere utdanningsleder Dag Larsen i sitt velkomstforedrag under lanseringen.

Nasjonalbiblioteket overtar Vestlys privatarkiv

Nylig ble det kjent at Anne-Cath. Vestlys familie vil overlevere forfatterens privatarkiv til Nasjonalbiblioteket. Dermed kan alt hun har etterlatt seg bli tilgjengelig for forskere og andre interesserte, og bli ivaretatt for ettertiden. Forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande var med da Vestlys sønn Jo Vestly åpnet døren til arkivet.

Hva skjer i jubileumsåret?

Vestlys ettermæle og historier lever i beste velgående, noe i sin opprinnelige form og noe i fornyet utgave. Nylig var vi på besøk på Barnas Kulturhus i Bergen og opplevde skuespiller Adele Lærum Duus som leste og dramatiserte tekster fra Mormor og de åtte ungene, etterfulgt av lytte-stasjon med Vestly som leste i opptak fra Barnetimen for de minste, utstilling av Johan Vestlys tegninger og Knerten-verksted, hvor barna kunne spikke til sin egen Knerten. En fin gjeng på over 70 besøkende barn var innom, og gleden over å få lage sin egen originale Knerten var like stor som hos generasjonene før dem.

Nettside for jubileumsåret

Skal du markere Vestly-jubileet i 2020? Eller trenger du å vite mer om hvem hun var og hvem som kan fortelle mer om henne? Gå inn på annecathvestly100.no

Ny biografi for barn
Ny Anne-Cath. Vestly biografi. Foto: Gyldendal.

Agnes-Margrethe Bjorvand (f. 1969) er barnebokforsker, lærer, kursholder, oversetter og forfatter. Hun har vært ansatt ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder, siden 1997. Nå har hun skrevet om Anne-Cath. Vestlys liv for barn. Illustrasjonene er ved Hans Jørgen Sandnes.

Nasjonalbibliotekets markeringer av Anne-Cath Vestly 100 år

I 2020 markerer Nasjonalbiblioteket 100-årsjubileet til Anne-Cath. Vestly. Gjennom både å løfte fram bøkene hennes og å vise radio-, tv-, og filmmateriale, vil de peke på hvordan Vestly skrev fram et helhetlig litterært univers.

13. februar kl. 18: Omvisning i presentasjonen av Vestlys forfatterskap ved fagansvarlig Anne Kristin Lande.

Foto: Nasjonalbiblioteket.

Kl. 19: «Fortidas folkelesnad. Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly»
 «Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?»

Foto: annecath.vestly100.no

11. mars kl. 13-15.30: «Anne-Cath. Vestly 100 år» Fagseminar med Karin Beate Vold, Agnes-Margrethe Bjorvand og Anne Helgesen

«Få andre norske barnebokforfattarar og radiostemmer har sett så tydelege spor etter seg som Anne-Cath. Vestly (1920–2008). Korleis har bøkene blitt tekne imot og snakka om sidan den første boka om Ole Aleksander kom i 1953? Kva stod Vestly for, kva har ho hatt å seie for andre forfattarar, og kva for konvensjonar var det ho utfordra? Korleis les vi henne i dag?»

Plakatutstilling

Anne-Cath. Vestly står i dag som en fornyer av småbarneboken i etterkrigstiden i Norge. I 2020 markeres hennes 100- årsjubileum, og Nasjonalbiblioteket tilbyr nå en gratis plakatutstilling om den folkekjære forfatteren til norske folkebibliotek og fag- og forskningbibliotek.

Åmot kommune – Vestlys hjembygd

I 2020 er det 100 år siden Vestly ble født, og Åmot kommune ønsker å markere jubileumsåret med en rekke arrangementer, inkludert en mottakelse på den dagen hun ville ha fylt 100 år, 15. februar 2020. Det jobbes også med en teateroppsetning, samt å etablere en ny litteraturfestival.

Cinemateket i Oslo

Flere av fortellingene til Vestly har blitt til film, og denne vinteren vises to av dem. I følge Cinemateket var det lange kinokøer den gang Mormor og de åtte ungene i byen hadde premiere, og mormor slo ut agent 007 på Oslo-kinoene!

Den nye familieparken i Lyngdal

Audnedal, Kvinesdal, Farsund og Lyngdal har gått sammen om et regionalt samarbeid for å realisere Anne-Cath Vestlys familiepark og museum. I tillegg har prosjektet fått støtte fra Vest-Agder fylkeskommune og en toårig nasjonal støtte på statsbudsjettet. Deler av parken skal etter planen åpnes i løpet av 2020, mens resten av parken planlegges åpnet året etter.

Vil du vite mer om Anne-Cath. Vestly?

Relaterte innlegg