Hopp til innholdet

Forskningsprosjekter ved Norsk barnebokinstitutt

Barnelitterære dannelsesprosesser

Barnelitterære dannelsesprosesser

Kunstnerisk og vitenskapelig utforskning av forestillinger om hva barnelitteratur skal være og gjøre Et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt, ...
Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018

Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018

Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser. Et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt i samarbeid med Turnéorganisasjon for ...
Young Girl at School Holding a Computer Mouse

Barne- og ungdomslitteraturen i et medialisert tekstunivers 2011-2014

Prosjektsammendrag for forskningsprosjektet Barne- og ungdomslitteraturen i et medialisert tekstunivers ved Norsk barnebokinstitutt (NBI) 2011-2014 v/ forskningsleder Elise Seip Tønnessen ...

Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse

Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser (2016-2018)

NBI_banner_twitter

Forskningsprosjektet «Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Fra tekstidé til publikum via tekst- og formidlingsprosesser» (2016 – 2018) har kombinert forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid og undersøkt hvordan litteratur blir utviklet og formidlet på ulike arenaer og gjennom Den kulturelle skolesekken.

Les mer om kunstnerisk utviklingsarbeid

Prosjektet har vært et samarbeid med Turnéorganisasjonen, Hedmark, og har vært organisert i tre arbeidsgrupper:

  • Kunstnerisk utviklingsarbeid, ledet av forfatter i undervisningsstilling ved Norsk barnebokinstitutt, Hilde Hagerup
  • Empirisk studie av litteraturformidling, ledet av førsteamanuensis Anne Skaret, Høgskolen i Innlandet, ansatt i en 20 %-stilling ved NBI under forskningsperioden
  • Teoretiske studier, ledet av prosjektets leder Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt.

Øvrige deltakere har vært

  • forfatter Endre Lund Eriksen
  • forfatter og illustratør Anna Fiske
  • faglig leder for nettstudier ved Norsk barnebokinstitutt, Øystein Espe Bae
  • professor ved OsloMet, Boel Christensen-Scheel
  • professor ved Høgskulen på Vestlandet, Nina Goga
  • førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Lykke Guanio-Uluru
  • litteraturpedagog ved Norsk barnebokinstitutt, Hanne Kiil
  • utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen
  • førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet, Anne-Stefi Teigland
  • Førsteamanuensis ved OsloMet, Åse Kristine Tveit
  • Professor ved Universitetet i Agder, Elise Seip Tønnessen

Les mer om prosjektledelse og deltakerne

Underveis i prosjektet er det blitt avholdt tre åpne seminarer:

Prosjektets avslutningsseminar Litteraturformidling i DKS og på andre arenaer. Forskningsfunn og boklanseringer ble avholdt 28. mai 2019

Rapporter og intervjuer som angår prosjektet

Resultater fra prosjektet er blitt presentert på:

Flere skjønnlitterære tekster for barn og unge er utviklet underveis i prosjektet:

I tillegg er det påbegynt skjønnlitterære arbeider som foreløpig ikke har latt seg realisere.

Flere formidlingsopplegg er utviklet underveis i prosjektet:

  • Hilde Hagerup har hatt litteraturmøter med barn som inkluderes i det kunstneriske arbeidet med de to Bestefar og jeg-bøkene.
  • Endre Lund Eriksen har utviklet et multimodalt formidlingsopplegg av ungdomsromanen Baksiden (2017)

I tillegg er det påbegynt utarbeidelse av formidlingsopplegg som foreløpig ikke har latt seg realisere.

Forskningsresultater i to utgivelser

Forskningsresultatene ble publisert som to forskningsutgivelser på Cappelen Damm Akademisk i 2019

Publikasjonsstøtte til begge er innvilget fra Norsk barnebokinstitutt, Høgskolen i Innlandet og Kulturtanken:

Antologien Litteraturformidlingens arenaer og praksiser drøfter hvordan litteratur for barn og unge formidles på ulike fysiske arenaer og gjennom ulike medier. Antologien er redigert av Kristin Ørjasæter og Anne Skaret. I tillegg til dem, bidrar Øystein Espe Bae, Boel Christensen-Scheel, Nina Goga, Lykke Guanio-Uluru, Hanne Kiil, Dag Larsen, Anne-Stefi Teigland, Åse Kristine Tveit og Elise Seip Tønnessen med bidrag.

Monografien Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse rapporterer både fra det kunstneriske utviklingsarbeidet med tekst- og formidlingsarbeid og fra den empiriske studien samt gir en presentasjon av den litteratur som presenteres gjennom DKS. Monografien er skrevet av Kristin Ørjasæter og Anne Skaret i fellesskap. I tillegg bidrar Hilde Hagerup med et kapittel om det kunstneriske utviklingsarbeidet som hun, Endre Lund Eriksen og Anna Fiske har gjennomført underveis i prosjektet.


Barne- og ungdomslitteraturen i et medialisert tekstunivers 2011-2014

Ved forskningsleder Elise Seip Tønnessen
Prosjektet er avsluttet

Young Girl at School Holding a Computer Mouse
Foto: Microsoft Office online

Dagens barn og unge vokser opp i en kultur som er mettet med medier, der særlig dreiningen mot det digitale og det visuelle preger utviklingen.

Det betyr på den ene siden av mediebruk ikke lenger kan ses som en avgrenset aktivitet som kan studeres i isolasjon, og på den andre siden at de fleste kulturelle aktiviteter føyer seg etter medienes logikk. Det er dette fenomenet som er blitt betegnet som “medialisering” (Hjarvard 2008).

Dette kulturbildet preger også barnelitteraturen, som både henter inntrykk og leverer innhold, former og strukturer til medienes tekster. Prosjektet ønsket å kartlegge dette samspillet, og bidra til å utvikle forståelsen for hvordan medialiseringen preger barnelitteraturen samtidig som den kan gi den nye former og bruksmåter.

Gjennom flere sammenkoplete delprosjekter arbeidet prosjektgruppa med følgende overordnete problemstilling: Hvordan inngår barne- og ungdomslitteraturen i vekselspill med mediekulturen, og hvordan bidrar det til estetisk og kulturell endring av barnelitteraturens form, innhold og funksjon?

Delprosjektene så på vekselspillet både fra barnelitteraturens og mediekulturens synsvinkel, ved på den ene siden å utforske tekster som remedieres fra bokmediet til andre medier som film, tv og digitalt baserte tekster (spill, brettapplikasjoner og lignende), på den andre siden ved å se hvordan mediekulturen reflekteres i barnelitteraturen både tematisk og i form og uttrykk.

Prosjektets mål var å:

  • utvikle forskning på barne- og ungdomslitteratur som utforsker det kulturelle og estetiske samspillet mellom medietekster og barnelitterære tekster
  • skape et forskningsmiljø der samarbeidet løfter den enkelte og helheten
  • utvikle teori og analytiske innfallsvinkler for bedre å forstå samtidslitteraturen for barn og unge

Prosjektet supplerte etablerte litteraturvitenskapelige innfallsvinkler med perspektiver fra medie- kultur- og kunstvitenskap, slik som medialisering (Hjarvard 2008) og konvergens (Jenkins 2006), remediering (Bolter og Grusin 1999) og adaptasjon (Hutcheon 2006), medieestetikk (Hausken 2009) og performativitet (Fischer-Lichte 2008), visuell kultur og multimodal sosialsemiotikk.

Forskergruppa var satt sammen av forskere som er ansatt ved NBI og forskere med tilknytning til en høyere utdanningsinstitusjon. Det var et mål for gruppa å utvikle samarbeidsformer som kunne styrke barnelitteraturforskningen både ved NBI, og ved deltakernes hjemmeinstitusjoner. Gruppa møttes jevnlig til seminarer for å utvikle felles teoretiske og metodiske perspektiver og gi respons til delprosjektene.

Resultatene av prosjektet