Forskning

Gjennom et forskningsprosjekt i regi av Norsk barnebokinstitutt, har Kristin Ørjasæter, Hilde Hagerup og Anne Skaret undersøkt litteraturformidlinga i Den kulturelle skolesekken. Fungerer denne ordningen likt rundt om i landet?

Neste års utgave av Keywords for children’s literature kartlegger begreper fra feltet som du trodde du visste betydningen av – men som viser seg å være problematiske i bruk.

For Kristin Ørjasæter er det slett ingen grenser for barnelitteraturen – men det finnes derimot grenser for hva som er ei god barnebok. Debatten om hva som er passende for barn vil hun legge død, og i stedet vende blikket mot kvalitet i barnelitteraturen.

Norsk barnebokinstitutt presenterer oversikten over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur i 2018. Bibliografien utarbeides årlig av forsknings-bibliotekar i Nasjonalbiblioteket, Anne Kristin Lande. Her registreres artikler, temanummer, bøker, masteroppgaver og avhandlinger.

På tross av faglig og politisk enighet om skolebibliotekenes betydning for elevenes lesekompetanse, er bibliotekene rundt omkring på norske skoler svært ulikt utformet – og prioritert. Hvorfor er tilbudet så tilfeldig? Barnebokinstituttets Ingeborg Sivertsen Landfald har tatt en titt på situasjonen.

-Vi er svært glade for overgangen til Universitetsforlaget, sier Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt. Vi har bygget opp BLFT som et internasjonalt digitalt forskningstidsskrift. Nå vil det bli mer synlig for de nordiske forskningsmiljøene. Vi er imponert over hvordan Universitetsforlaget har bidratt til å utvikle den digitale forskningspubliseringen her hjemme.

Nøkkelord som digitale medier, cybertekst, økokritikk, fremstillingsmodaliteter og naturrepresentasjon er sentrale i denne artikkelen i Barnelitterært forskningstidsskrift av Lykke Guanio-Uluru, postdoktor ved Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon, Høgskolen på Vestlandet.

Samtidig som barn og unge leser stadig færre bøker, øker tilgangen på smarttelefoner og tida vi bruker online eller i sosiale medier. Selv om det å lese og det å være på nett for mange er helt separate aktiviteter, viser forskeren Ayoe Quist Henkel at den nye medievirkeligheten også siver inn i litteraturen.

Litteraturformidlingens arenaer og praksiser er en fagbok for alle som er opptatt av barn og unges forhold til litteratur. Boka tar for seg hvordan de ulike arenaene påvirker samspillet mellom litteraturformidlingens deltakere.

Nordisk Råds Litteraturpris bør ha like mange barn som voksne i juryen når de kårer årets barne- og ungdomsbøker, mener Martin Hellström ved Linnéuniversitetet. Han har valgt å inkludere syv barnelesere som medforskere i sin studie av Maria Gripes forfatterskap.

Trude Hoel fra Lesesenteret presenter i denne teksten forskning på barns tilgang til litteratur gjennom bildebok-apper.

Berit Westergaard Bjørlo disputerte 7. desember ved Universitetet i Bergen med avhandlingen Ord og bilder på vandring. Bildebøker som gjenskaper dikt og bildekunst.