Ytring

Hvorfor deltok vi på bokmessen i Kairo, hva var vårt mandat, hvordan ble programmet utarbeidet og hvordan ble det finansiert?

Men kanskje trenger barn som opplever kreft hos sine nærmeste nettopp slike historier som Snøfall 2.

Mens Cecilie Lyngby er «sterkt bekymret for barna som leser boken», er vi mer bekymret for barn som ikke leser.

Kanskje det største tabu innen barnelitteraturen er å fortelle barna at verden er urettferdig. Det er ikke alltid de beste som vinner til slutt. Å arbeide hardt er ikke alltid nok. Noen får mer enn fortjent.

Kristin Ørjasæter skriver om satsning på barns lesing i vår tid.

"På sitt mest intense kaller litteraturens utforskning av etiske problemstillinger på spørsmål om fasit, om definisjonsmakt og om sensur."

Under dette innlegget fra to av instituttets fagledere og direktøren finner du også lenker til tidligere innlegg i debatten om unges lesing av litteratur i ulike formater.

– Det er eit ømtålig spørsmål, eg forstår det. Papirbøker er jo faktisk ekstremt verneverdige som konsept, skriver Øystein Espe Bae om i en kronikk på Persikop.no.

Hva er vel viktigere enn barns leseferdigheter? Vi trenger en automatisk innkjøpsordning for sakprosa.

– Å knytte litteratur utelukkende til bokmediet er å underkjenne dens relevans, skriver instituttets direktør, Kristin Ørjasæter i en kommentar på Periskop.no

Gode forslag til endringer av innkjøpsordningene i en utredning som skjemmes av mangler i presentasjonen av barnelitteratur, skriver Kristin Ørjasæter om Kulturrådets utredning.

Det er mer vanlig med flerspråklige samfunn enn med enspråklige. Norge er ikke et enspråklig samfunn og har heller ikke vært det.