Ytring

I år har bokmessen 40-årsjubileum. Vi har sett etter nordiske trender og sammenliknet tilbudet fra den svenske og norske bokbransjen.

Ikke alle barn i Norge har samme tilgang til å kommunisere. Det er behov for en felles grafisk symbolbank for alle barn i Norge 

Hvorfor deltok vi på bokmessen i Kairo, hva var vårt mandat, hvordan ble programmet utarbeidet og hvordan ble det finansiert?

Men kanskje trenger barn som opplever kreft hos sine nærmeste nettopp slike historier som Snøfall 2.

Mens Cecilie Lyngby er «sterkt bekymret for barna som leser boken», er vi mer bekymret for barn som ikke leser.

Kanskje det største tabu innen barnelitteraturen er å fortelle barna at verden er urettferdig. Det er ikke alltid de beste som vinner til slutt. Å arbeide hardt er ikke alltid nok. Noen får mer enn fortjent.

Kristin Ørjasæter skriver om satsning på barns lesing i vår tid.

"På sitt mest intense kaller litteraturens utforskning av etiske problemstillinger på spørsmål om fasit, om definisjonsmakt og om sensur."

Under dette innlegget fra to av instituttets fagledere og direktøren finner du også lenker til tidligere innlegg i debatten om unges lesing av litteratur i ulike formater.

– Det er eit ømtålig spørsmål, eg forstår det. Papirbøker er jo faktisk ekstremt verneverdige som konsept, skriver Øystein Espe Bae om i en kronikk på Persikop.no.

Hva er vel viktigere enn barns leseferdigheter? Vi trenger en automatisk innkjøpsordning for sakprosa.

– Å knytte litteratur utelukkende til bokmediet er å underkjenne dens relevans, skriver instituttets direktør, Kristin Ørjasæter i en kommentar på Periskop.no