barnelitteratur

En ny fagbok viser hvordan barnelitteraturen har endret seg med framveksten av nye institusjoner, teknologi og ideer, og hvordan det har påvirket våre ideer om hva barn skal lese.

Hilde Dybvik har undersøkt tre småbarnsbøker om tissing for å se hvilket handlingsrom barnekarakteren har.

Anne Skaret, forsker ved instituttet, har undersøkt Bærekraftsbibliotekets boklister i en artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift.

Berit Westergaard Bjørlo mottok prisen for sin forskning innen barne- og ungdomslitteratur.

Tegneserieromanen Ubesvart anrop er vinnerboka i tildelingen av Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022.

Avkolonisering ved å tegne kart, rom for lek i barnebok-klassikere, og et sted å høre til i jenters bildungsromaner. Et nytt temanummer fra BLFT undersøker sted og rom i barnelitteraturen.

Ida Therese Klungland ser nærmere på hvordan det flerkulturelle mangfoldet når frem til unge lesere gjennom målrettet formidling og representasjon.

I år er det 50 år siden av­kriminaliseringen av homo­seksualitet i Norge. Skeivt arkiv har gått sammen med Nasjonal­museet og Nasjonal­biblioteket for å markere dette.

Med prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har Veronica Salinas ved instituttet utviklet og testet ut en formidlingsmetode der barnehagebarn med ulike funksjonsnivåer kan delta i ett og samme opplegg.

Under dette innlegget fra to av instituttets fagledere og direktøren finner du også lenker til tidligere innlegg i debatten om unges lesing av litteratur i ulike formater.

Les denne sterke teksten om avstand av Åse Ombustvedt, forfatter og masterstudent ved instituttet.

For bokåret 2021 er til sammen 26 forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere nominert innenfor sju priskategorier.