barnelitteratur

Avkolonisering ved å tegne kart, rom for lek i barnebok-klassikere, og et sted å høre til i jenters bildungsromaner. Et nytt temanummer fra BLFT undersøker sted og rom i barnelitteraturen.

Ida Therese Klungland ser nærmere på hvordan det flerkulturelle mangfoldet når frem til unge lesere gjennom målrettet formidling og representasjon.

I år er det 50 år siden av­kriminaliseringen av homo­seksualitet i Norge. Skeivt arkiv har gått sammen med Nasjonal­museet og Nasjonal­biblioteket for å markere dette.

Med prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har Veronica Salinas ved instituttet utviklet og testet ut en formidlingsmetode der barnehagebarn med ulike funksjonsnivåer kan delta i ett og samme opplegg.

Under dette innlegget fra to av instituttets fagledere og direktøren finner du også lenker til tidligere innlegg i debatten om unges lesing av litteratur i ulike formater.

Les denne sterke teksten om avstand av Åse Ombustvedt, forfatter og masterstudent ved instituttet.

For bokåret 2021 er til sammen 26 forfattere, illustratører, tegneserieskapere og oversettere nominert innenfor sju priskategorier.

Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) byr på nye artikler om temaer som informasjon og propaganda i østtysk sakprosa, humor i miljøorientert barnelitteratur og bollebaking som endringsritual.

Boken handler om ord som reiser og som blir en del av språket de reiser til. Helene Uri skriver om hvordan boken ble til, og hva hun ønsker med utgivelsen.

Festivalen som smykker seg med tittelen verdens største nynorske barnebokfestival er også den lengstlevende i sitt slag, får vi tro.

Hva slags litteraturformidling tilbys barn og ungdom i Norge i dag? Hvem får et godt tilbud og hvem får ikke det?

Har du en litteraturproduksjon du vil vise frem for DKS-produsenter, kulturarrangører og litteraturbransjen? Nå har KOMMA 2022 åpnet for påmeldinger.