forskning

Avkolonisering ved å tegne kart, rom for lek i barnebok-klassikere, og et sted å høre til i jenters bildungsromaner. Et nytt temanummer fra BLFT undersøker sted og rom i barnelitteraturen.

Litteraturformidling under pandemien har vist både muligheter og utfordringer. Derfor har vi startet prosjektet Digital formidling av litteratur.

Eller å følge en sommerfugl
Hilde Hagerup skriver om hvordan man kan vite om en idé har det som skal til for å bli en historie for barn eller ungdom.

Lykke Guanio-Uluru har i en ny artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) undersøkt unges forhold til sine digitale identiteter.

I 1982 lanserte Kristin Hallberg begrepet ikonotekst om samspillet mellom tekst og bilde. I en ny artikkel ser hun tilbake på dets teoretiske kontekst.

Med prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt» har Veronica Salinas ved instituttet utviklet og testet ut en formidlingsmetode der barnehagebarn med ulike funksjonsnivåer kan delta i ett og samme opplegg.

Les om dette formidlingsopplegget for litteratur i skolen ved Vilde Kamfjord, forfatter og masterstudent ved instituttet.

Under dette innlegget fra to av instituttets fagledere og direktøren finner du også lenker til tidligere innlegg i debatten om unges lesing av litteratur i ulike formater.

Ahmed Akef Khateeb disputerer 25. februar for ph.d.-graden ved Høgskulen på Vestlandet med avhandlinga "Barne­litterære landskaps­konstruksjoner. Øko­kritiske lesninger av tre danningsfortellinger".

Forfattere som en grensesprengende og nyskapende yrkesgruppe? Fordomsfrie folk som utfordrer det bestående? Nja, iallfall ikke i synet på kropp og kjønn.

Boken handler om ord som reiser og som blir en del av språket de reiser til. Helene Uri skriver om hvordan boken ble til, og hva hun ønsker med utgivelsen.

Hva slags litteraturformidling tilbys barn og ungdom i Norge i dag? Hvem får et godt tilbud og hvem får ikke det?